Thorolf Vogt: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn portrett) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
*{{folketelling|pf01036392084959|Thorolf Vogt|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392084959|Thorolf Vogt|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*[http://snl.no/Thorolf_Vogt Store norske leksikon] | *[http://snl.no/Thorolf_Vogt Store norske leksikon] | ||
*''Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956'', s. 189. {{ | *''Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956'', s. 189. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011121308036}} | ||
*''Norsk biografisk leksikon'', bind 18 (1977), s. 188-189. {{ | *''Norsk biografisk leksikon'', bind 18 (1977), s. 188-189. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072400081}} | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Thorolf Vogt (født 7. juni 1888 i Vang på Hedmarken, død 8. desember 1958 i Trondheim) var geolog.
Han var sønn av geolog Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) og Martha Johanne Abigael Kinck (1861–1908). Foreldrene ble gift i Vang i tillegg til at Thorolf Vogt ble født her, men han vokste opp i hovedstaden.
Han var bror av rektor ved Norges Tekniske Høgskole, senere generaldirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, Fredrik Vogt (1892–1970), svoger til Martin Linge (1894–1941), som var gift med søsteren Margit (1897–1975), og onkel til båtkonstruktøren Jan Herman Linge (1922–2007).
Etter doktorgraden ved det Kongelige Frederiks Universitet i 1928 etterfulgte han sin far som professor i mineralogi og geologi ved Norges Tekniske Høgskole fra 1929 til 1958. Han var visepreses og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Fra et lokalhistorisk perspektiv er Vogt kjent for geologiske kartlegginger av ei rekke områder i Norge.
Kilder og litteratur
- Thorolf Vogt i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Thorolf Vogt i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Store norske leksikon
- Studentene fra 1906: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956, s. 189. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk biografisk leksikon, bind 18 (1977), s. 188-189. Digital versjon på Nettbiblioteket