Tidens Tegn (avis)
Tidens Tegn var ei Osloavis som ble grunnlagt i 1910 og lagt ned i 1941. Grunnleggeren var Ola Thommessen, som var redaktør til 1917. Den kom ut som dagavis med morgenutgivelse.
I 1923 kjøpte avisa Verdens Gang, og i 1924 tok den opp Ørebladet. Fra 1924 til 1932 ble det gitt ut ei kveldsavis, Oslo Aftenavis. Avisa ble den nest største i landet. Spesielt var den regna som sterk på kulturstoff, med medarbeidere som Christian Krohg, Nils Kjær, Sven Elvestad, Carl Nærup, Ronald Fangen og [[Sigurd Bødtker].
Politisk starta Tidens Tegn som organ for Frisinnede Venstre. Den gikk senere over til Frisinnede Folkeparti, og ble så stående uten partitilknytning. Før krigsutbruddet i 1940 hadde avisa opparbeida et rykte for tyskvennlighet, og under riksrådsforhandlingene i 1940 gikk den inn for å avsette kongen. I april 1941 ble avisa nedlagt på grunn av sviktende økonomi. Etter krigens slutt i 1945 ble eiendommer og rettigheter overtatt av den nyoppstarta Verdens Gang, som tok navn etter avisa som i 1923 hadde blitt overtatt av Tidens Tegn. Den ble oppretta av motstandsmiljøet rundt Kretsen. Ei annen gruppe som jobba for å videreføre Tidens Tegn i ny form la grunnlaget for den kristne avisa Vårt Land.
Avisas siste redaksjonslokaler var oppført i Akersgata 34 i åra 1931–1932 for Tidens Tegn. De ble under krigen tatt over av Deutsche Zeitung in Norwegen, og så i 1945 redaksjonslokaler for VG inntil denne avisa flytta til VG-huset i Akersgata 55.
Avisas navn ble også brukt på den illegale avisa Tidens Tegn i en kort periode i 1941.
Sjefsredaktører
- Ola Thomessen (1910–1917)
- Rolf Thommessen (1910–1938)
- J. Schanche Jonasen (1938–1940)
- Ranik Halle (1940–1941)
Kilder
- Tidens tegn - morgenavis i Store norske leksikon
- Tidens Tegn, Universitetsbiblioteket i Bergen