Toke (innsjø)
| Toke | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
| |
| Bildetekst: | Avløpet med reguleringsdammen ved Dalsfos kraftverk. Foto: Dag Endre Opedal/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (2016).
|
| Alt. navn: | Tokke |
| Areal: | 31 km² |
| Høyde: | 56–60 moh. |
| Vassdrag: | Kragerøvassdraget |
| Kommune: | Drangedal, Bamble, Kragerø |
| Fylke: | Telemark |
Toke, eller Tokke er en innsjø i nedre del av Kragerøvassdraget og ligger i kommunene Drangedal, Bamble, Kragerø. Innsjøen deles i Øvre Toke og Nedre Toke samt en arm, Rørholtfjorden, mot sørøst og som går inn i Bamble kommune. Avløpet fra Nedre Toke heter Lundereidelva.
Data
Innsjøen lå opprinnelig på 55,75 moh., men etter at vassdraget ble regulert fra første gang i 1899–1903 og nye reguleringer fram til rundt 1940 har den en reguleringshøyde på 56–60 moh., et areal på 31 km² og med et magasinvolum på 150 millioner m³. Innsjøen fungere som magasin for fem kraftverk videre nedover i vassdraget.
Sag og fløtning
Oppgangssaga kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for tømmerfløting og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot Kragerø fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet.
Båttrafikk
I 1864 ble sundet mellom Øvre og Nedre Toke rensket opp for å lette både tømmerfløtingen, men ogs muliggjøre trafikk med større båter. Samme året startet dampskiptrafikken med DS «Tokedølen» som kom nybygget fra Akers mek. verksted i Christiania. «Tokedølen» trafikkerte strekningen Prestestranda–Merkebekk helt sør ved innsjøen. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse DS «Turist» med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til sjøen ved Kragerø, men dette ble det aldri noe av.
«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk rundt 1923, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og rutebiler overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Toke ble etter dette ivaretatt av bukserbåter og lekter.
I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av Toke av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.
Dagens regulering
Som følge av kraftutbyggingen i vassdraget fikk Norsk Elektrokemisk Aktieselskap (NEA) i 1916 konsesjon på oppdemming av Toke, men en rekke forlengelser og utsettelser førte til at Toke først rundt 1940 fikk den reguleringshøyden innsjøen har idag. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32 000 liter vann ut av Toke.
Galleri
Tømmerslep på Toke.Foto: fra boka Drangedal med Tørdal av Sannes, Olav/Nasjonalbiblioteket (1924).
Oversiktbilde.Foto: fra boka Drangedal med Tørdal av Sannes, Olav/Nasjonalbiblioteket (1924).
Bygdeborgen ved Henneseidsundet.Foto: fra boka Drangedal med Tørdal av Sannes, Olav/Nasjonalbiblioteket (1924).
