Tollboden (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Tollboden i Oslo fra Operataket.JPG|Tollboden fra 1896 sett fra Operataket.|Chris Nyborg|2013}} {{thumb|Tollboden i Oslo blå plakett.JPG|En blå plakett på veggen forteller at...) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollboden i Oslo fra Operataket.JPG|Tollboden fra 1896 sett fra Operataket.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Tollboden i Oslo fra Operataket.JPG|Tollboden fra 1896 sett fra Operataket.|Chris Nyborg|2013}} | ||
{{thumb|Tollboden i Oslo blå plakett.JPG|En blå plakett på veggen forteller at dagens bygning er den femte tollboden på samme sted.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Tollboden i Oslo blå plakett.JPG|En blå plakett på veggen forteller at dagens bygning er den femte tollboden på samme sted.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Tollboden (Oslo)|Tollboden]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 1a, og er den femte tollboden som står på dette stedet. Den ble reist i 1896, etter tegninger av [[Adolf Schirmer]] (1850–1930). | '''[[Tollboden (Oslo)|Tollboden]]''' i [[Oslo]] har adresse [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 1a, og er den femte tollboden som står på dette stedet. Den ble reist i 1896, etter tegninger av [[Adolf Schirmer]] (1850–1930). Tollboden er bygget av teglstein produsert av teglverket til [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[Slemmestad]]. | ||
Den opprinnelige planen var at tollboden skulle ligger på [[Hovedtangen (Oslo)|Hovedtangen]]. Der ble det omkring 1638 oppført en murbygning som tolleren skulle dele med [[Mynten (Oslo)|Mynten]]. Men myntvesenet trengte hele bygningen, og derfor ble det i stedet reist en tollbod ved enden av [[Nordre brygge (Oslo)|Nordre brygge]], som lå i forlengelse av Tollbugata. Den gangen lå tollboden på bryggekanten, men området ble 1957–1960 fylt ut. | Den opprinnelige planen var at tollboden skulle ligger på [[Hovedtangen (Oslo)|Hovedtangen]]. Der ble det omkring 1638 oppført en murbygning som tolleren skulle dele med [[Mynten (Oslo)|Mynten]]. Men myntvesenet trengte hele bygningen, og derfor ble det i stedet reist en tollbod ved enden av [[Nordre brygge (Oslo)|Nordre brygge]], som lå i forlengelse av Tollbugata. Den gangen lå tollboden på bryggekanten, men området ble 1957–1960 fylt ut. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1695 gikk [[Gerhard Treschow (1659–1719)|Gerhard Treschow]] av som toller. Han beholdt da tollboden, og hans etterfølger [[Frantz Jørgensen]] lot straks oppføre en ny tollbod i tømmer nord for Nordre brygge, rett ved Treschows bygning. Når man sier at det har vært fem tollboder på samme sted er det en liten tilsnikelse, for Treschows tollbod sto altså samtidig som Jørgensens – men de var rett ved siden av hverandre. | I 1695 gikk [[Gerhard Treschow (1659–1719)|Gerhard Treschow]] av som toller. Han beholdt da tollboden, og hans etterfølger [[Frantz Jørgensen]] lot straks oppføre en ny tollbod i tømmer nord for Nordre brygge, rett ved Treschows bygning. Når man sier at det har vært fem tollboder på samme sted er det en liten tilsnikelse, for Treschows tollbod sto altså samtidig som Jørgensens – men de var rett ved siden av hverandre. | ||
Jørgensens tollbod ble stående til 1770-åra, da den var så råtten og forfallen at den måtte rives. | Jørgensens tollbod ble stående til 1770-åra, da den var så råtten og forfallen at den måtte rives. Trolig er det den Branntakstprotokollene beskriver i 1770: | ||
Branntakst 1770: | |||
''Kongens Toldbod: Bestaaende af een 2 Etage Bygning, opførdt af Tømmer paa et brøstfeldig Boel Værk. I nederste Etage er 3de Boeder, og i øverste Etage 6 Kammere med 3 Jern Kakkel Ovner, som ikke bruges, efterdi Rørene ere nedtagne. I Kammerne er 8 Fag Vinduer med Jern Stænger, og Taget er tæket med Bord og Teigl Steen, blev Taxeret for 1150 rd.''(Riksarkivet, | |||
I 1770-åra, trolig etter 1776, oppførte murmester [[Johan Hessler]] en ny tollbod i utmurt [[bindingsverk]] på samme sted. Hesler sin tollbod fikk ikke stå lenge, for i 1785 brant bryggene, og tollboden gikk med. | |||
1787–1790 oppførte murmester og arkitekt [[Hans Christian Lind d.e.]] en ny tollbod, den fjerde i rekka. Dette var en murbygning over to etasjer. Arkitekttegningene for denne er bevart, og er utgangspunkt for en 3D-modell brukt i pilotprosjektet [[Forside:Luktpunkt Oslo|Luktpunkt Oslo]]. | |||
I 1895 ble så Linds tollbod revet, og Schirmer fikk i oppdrag å bygge en ny. | I 1895 ble så Linds tollbod revet, og Schirmer fikk i oppdrag å bygge en ny. | ||
Ved siden av tollboden står [[Tollpakkhuset]] | Ved siden av tollboden står [[Tollpakkhuset]] fra 1846–1850, som huser [[Norsk Tollmuseum]]. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Tollboden Oslo interiør.jpg|Interiør i Tollboden i en akvarell fra 1891 av [[Henrik Laurentius Helliesen]] | |||
Fil:Geometriche umtritz der Festung Aggershuus, stadt Christianina, sampt die omliggendeouther van Piperweyck, Waterland und Grönland mit der dazu gehörige Disseinen zu derselben vergröttung und verst… - no-nb krt 00917.jpg|På dette kartet fra 1740-åra er tollboden tegna inn på Nordre brygge, markert som «T». Klikk på kartet for å komme til en større versjon. Merk at orienteringa er ulik det vi er vant til, kompassrosa i hjørnet peker mot nord. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling. | Fil:Geometriche umtritz der Festung Aggershuus, stadt Christianina, sampt die omliggendeouther van Piperweyck, Waterland und Grönland mit der dazu gehörige Disseinen zu derselben vergröttung und verst… - no-nb krt 00917.jpg|På dette kartet fra 1740-åra er tollboden tegna inn på Nordre brygge, markert som «T». Klikk på kartet for å komme til en større versjon. Merk at orienteringa er ulik det vi er vant til, kompassrosa i hjørnet peker mot nord. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling. | ||
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0082 1.jpg|Tollboden fra 1790, som var den fjerde i rekka. | Fil:Tollboden Arkitekttegning 02.jpg|Tollboden fra 1770-åra, den tredje i rekka. Tegning signert [[Peter Meyn]], 1783 - to år før den brant. Fra Riksarkivet, GTK 81. | ||
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0082 1.jpg|Tollboden fra 1790, som var den fjerde i rekka. | |||
Fil:Tollboden i Oslo Colditz.jpg|Tollboden fra 1790. {{byline|Caroline Colditz}} | |||
Fil:Christiania Havn Edy.jpg|Ytterst til høyre ser vi Paleet, og til venstre for den står tollboden fra 1790, den hvite og gule bygningen. Maleri av John Edy, på Norsk maritimt museum. | Fil:Christiania Havn Edy.jpg|Ytterst til høyre ser vi Paleet, og til venstre for den står tollboden fra 1790, den hvite og gule bygningen. Maleri av John Edy, på Norsk maritimt museum. | ||
Fil:Tollbod plantegning.jpg|Plantegning av tollboden fra 1790, signert Hans Christian Lind. Fra Riksarkivet, GTK 75. | |||
Fil:Tollboden Arkitekttegning 01.jpg|Tollboden fra 1790, signert Hans Christian Lind. Fra Riksarkivet, GTK 80. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Brovold, Odd: ''Kjenn din havn''. Utg. Oslo havnevesen. Oslo. 1993. {{ | * Brovold, Odd: ''Kjenn din havn''. Utg. Oslo havnevesen. Oslo. 1993. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012200029}}. | ||
* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{ | * Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}. | ||
* {{Oslo byleksikon}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
[[ | {{Artikkelkoord|59.9092|N|10.7492|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Tollsteder]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Tollboden i Oslo har adresse Tollbugata 1a, og er den femte tollboden som står på dette stedet. Den ble reist i 1896, etter tegninger av Adolf Schirmer (1850–1930). Tollboden er bygget av teglstein produsert av teglverket til Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad.
Den opprinnelige planen var at tollboden skulle ligger på Hovedtangen. Der ble det omkring 1638 oppført en murbygning som tolleren skulle dele med Mynten. Men myntvesenet trengte hele bygningen, og derfor ble det i stedet reist en tollbod ved enden av Nordre brygge, som lå i forlengelse av Tollbugata. Den gangen lå tollboden på bryggekanten, men området ble 1957–1960 fylt ut.
I 1695 gikk Gerhard Treschow av som toller. Han beholdt da tollboden, og hans etterfølger Frantz Jørgensen lot straks oppføre en ny tollbod i tømmer nord for Nordre brygge, rett ved Treschows bygning. Når man sier at det har vært fem tollboder på samme sted er det en liten tilsnikelse, for Treschows tollbod sto altså samtidig som Jørgensens – men de var rett ved siden av hverandre.
Jørgensens tollbod ble stående til 1770-åra, da den var så råtten og forfallen at den måtte rives. Trolig er det den Branntakstprotokollene beskriver i 1770: Branntakst 1770: Kongens Toldbod: Bestaaende af een 2 Etage Bygning, opførdt af Tømmer paa et brøstfeldig Boel Værk. I nederste Etage er 3de Boeder, og i øverste Etage 6 Kammere med 3 Jern Kakkel Ovner, som ikke bruges, efterdi Rørene ere nedtagne. I Kammerne er 8 Fag Vinduer med Jern Stænger, og Taget er tæket med Bord og Teigl Steen, blev Taxeret for 1150 rd.(Riksarkivet,
I 1770-åra, trolig etter 1776, oppførte murmester Johan Hessler en ny tollbod i utmurt bindingsverk på samme sted. Hesler sin tollbod fikk ikke stå lenge, for i 1785 brant bryggene, og tollboden gikk med.
1787–1790 oppførte murmester og arkitekt Hans Christian Lind d.e. en ny tollbod, den fjerde i rekka. Dette var en murbygning over to etasjer. Arkitekttegningene for denne er bevart, og er utgangspunkt for en 3D-modell brukt i pilotprosjektet Luktpunkt Oslo.
I 1895 ble så Linds tollbod revet, og Schirmer fikk i oppdrag å bygge en ny.
Ved siden av tollboden står Tollpakkhuset fra 1846–1850, som huser Norsk Tollmuseum.
Galleri
Interiør i Tollboden i en akvarell fra 1891 av Henrik Laurentius Helliesen
På dette kartet fra 1740-åra er tollboden tegna inn på Nordre brygge, markert som «T». Klikk på kartet for å komme til en større versjon. Merk at orienteringa er ulik det vi er vant til, kompassrosa i hjørnet peker mot nord. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.
Tollboden fra 1770-åra, den tredje i rekka. Tegning signert Peter Meyn, 1783 - to år før den brant. Fra Riksarkivet, GTK 81.
Tollboden fra 1790, som var den fjerde i rekka.
Tollboden fra 1790.Foto: Caroline Colditz
Ytterst til høyre ser vi Paleet, og til venstre for den står tollboden fra 1790, den hvite og gule bygningen. Maleri av John Edy, på Norsk maritimt museum.
Plantegning av tollboden fra 1790, signert Hans Christian Lind. Fra Riksarkivet, GTK 75.
Tollboden fra 1790, signert Hans Christian Lind. Fra Riksarkivet, GTK 80.
Litteratur
- Brovold, Odd: Kjenn din havn. Utg. Oslo havnevesen. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..