Tor Skjønsberg: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Tor Skjønsberg foto.JPG|Tor Skjønsberg|Ukjent, hentet fra Gjelsvik (1977): ''Den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945''.}} | ||
'''[[Tor Skjønsberg|Tor Vangen Skjønsberg]]''' (født 27. april 1903 i [[Kristiania]], død 8. september 1993) var jurist, forretningsmann og motstandsleder. Han spilte en framtredende rolle i ledelsen av den norske motstandskampen før han i 1944 måtte flykte til [[Sverige]]. Etter krigen var han statsråd i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering. | |||
'''[[Tor Skjønsberg]]''' (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993) var jurist, forretningsmann og motstandsleder. Han spilte en framtredende rolle i ledelsen av den norske motstandskampen før han i 1944 måtte flykte til Sverige. Etter krigen var han statsråd i Einar | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 7: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Skjønsberg tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han | {{Thumb|Tor Skjønsberg faksimile Aftenposten 1953.JPG| Faksimile fra Aftenposten 25. april 1953: utsnitt av omtale av Tor Skjønsberg ved hans 50-årsdag.}} | ||
Skjønsberg vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er familien registrert på adressen [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 14, sørvest for [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Han tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet ''Bj. Faye-Schjøll & Co''., der han ble medeier i 1935. | |||
Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten. | Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette [[Norges Hjemmefrontmuseum]], og var også den første formann for [[Folk og Forsvar]] 1950–55. | Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette [[Norges Hjemmefrontmuseum]], og var også den første formann for [[Folk og Forsvar]] 1950–55. | ||
== Ettermæle== | == Ettermæle== | ||
{{Thumb| Tor Skjønsberg gravminne Ris.jpg|Tor Skjønsberg er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
I forbindelse med Skjønsbergs 90-årsdag, få måneder før han døde, skrev Thorleif Andreassen blant annet følgende om ham i Aftenposten 27.april 1993: | I forbindelse med Skjønsbergs 90-årsdag, få måneder før han døde, skrev Thorleif Andreassen blant annet følgende om ham i Aftenposten 27.april 1993: | ||
Linje 31: | Linje 34: | ||
*Aftenposten 27.april 1993, omtale av Skjønsberg ved hans 90-årsdag, av Thorleif Andreassen. | *Aftenposten 27.april 1993, omtale av Skjønsberg ved hans 90-årsdag, av Thorleif Andreassen. | ||
*[http://nbl.snl.no/Tor_Skj%C3%B8nsberg Arnfinn Moland om Skjønsberg i Norsk biografisk leksikon] | *[http://nbl.snl.no/Tor_Skj%C3%B8nsberg Arnfinn Moland om Skjønsberg i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/87254fb517761c453e3cc6ebb9caf479?index=14#51 Tore Gjelsvik: ''Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945''. Cappelen 1977] | |||
* {{hbr1-1|pf01036392102546|Tor Skjønsberg}} | |||
*{{folketelling|pf01036392102546|Tor Skjønsberg|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0510.html Hvem er Hvem 1973 om Skjønsberg] | |||
{{DEFAULTSORT:Skjønsberg,Tor}} | {{DEFAULTSORT:Skjønsberg,Tor}} | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
Linje 38: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1993]] | [[Kategori:Dødsfall i 1993]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:29
Tor Vangen Skjønsberg (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993) var jurist, forretningsmann og motstandsleder. Han spilte en framtredende rolle i ledelsen av den norske motstandskampen før han i 1944 måtte flykte til Sverige. Etter krigen var han statsråd i Einar Gerhardsens samlingsregjering.
Familie
Tor Skjønsberg var sønn av direktør Gunnar S. Skjønsberg (1871–1936) og Gudfrid Othilie (“Frida”) Vangen (1871–1924), og ble gift i 1936 med Else Henriksen (1910-1991).
Liv og virke
Skjønsberg vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er familien registrert på adressen Rosenborggata 14, sørvest for Stensparken. Han tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han ble medeier i 1935.
Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten.
Skjønsberg var en av intiativtakerne til opprettelsen av Kretsen, som ble anerkjent av London-regjeringen i 1943 som den sivile ledelse av Hjemmefronten. Han ble senere også medlem av Koordinasjonskomiteen, og høsten 1943 ble han med i det illegale Presserådet. Da Hjemmefrontens ledelse oppsto som begrep våren 1944 var han også medlem der.
I oktober 1944 unnslapp han Gestapo og rømte til Sverige, men kom tilbake før frigjøringen for å bidra i sluttfasen av okkupasjonen.
Sommeren 1945 ble Skjønsberg skipsfartsminister i Gerhardsens samlingsregjering.
Skjønsberg var medlem av styret i en rekke industriselskaper. Han var med i styret i A/S Hafslund i 30 år, derav 20 år som formann. Han var også med i styrene for Frydenlunds Bryggeri, Dyno Industrier, Norsk Jernverk, Den Norske Amerikalinje og Verdens Gang.
Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette Norges Hjemmefrontmuseum, og var også den første formann for Folk og Forsvar 1950–55.
Ettermæle
I forbindelse med Skjønsbergs 90-årsdag, få måneder før han døde, skrev Thorleif Andreassen blant annet følgende om ham i Aftenposten 27.april 1993:
For en del mennesker er kan hende Skjønsbergs motstandsinnsats lite kjent. Det har i så fall sammenheng med at han er svært tilbakeholden med å snakke om sin fremtredende rolle i krigsårene – og om sine senere topp-posisjoner i norsk næringsliv for den saks skyld. … Personer som samarbeidet med Tor Skjønsberg i denne tiden, fremhever hans klare lederegenskaper som vant anerkjennelse i alle kretser. Han la for dagen helt eminente lederegenskaper og en sjelden evne til å ta standpunkt på stående fot, standpunkter som stadig viste seg å være riktige. | ||
Tor Skjønsberg er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27.april 1993, omtale av Skjønsberg ved hans 90-årsdag, av Thorleif Andreassen.
- Arnfinn Moland om Skjønsberg i Norsk biografisk leksikon
- Tore Gjelsvik: Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Cappelen 1977
- Tor Skjønsberg i Historisk befolkningsregister
- Tor Skjønsberg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hvem er Hvem 1973 om Skjønsberg