Torbjørn Bratt: Forskjell mellom sideversjoner
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han var sønn av handelsmann i Andenes, seinere kjøpmann og [[rådmann]] i Bergen, [[Olav Torbjørnssøn]]. Morens navn er ikke kjent. Torbjørn var bror av [[Jens Bratt]], som også var teolog og en nær medarbeider av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Torbjørn Bratts familieliv er ellers nokså ukjent. Men etter alt å dømme var han gift og hadde to sønner. | Han var sønn av handelsmann i Andenes, seinere kjøpmann og [[rådmann]] i Bergen, [[Olav Torbjørnssøn]]. Morens navn er ikke kjent. Torbjørn var bror av [[Jens Bratt]], som også var teolog og en nær medarbeider av erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Torbjørn Bratts familieliv er ellers nokså ukjent. Men etter alt å dømme var han gift og hadde to sønner. | ||
== Utdannelse og teologisk karriere == | |||
Torbjørn Bratt fikk sannsynligvis sin grunnleggende skolegang i Trondheim, ved [[Trondheim katedralskole|katedralskolen]] der. Hans teologiske fagutdannelse ble lang og kronglete. Han ble immatrikulert ved universitetet i Köln den 15. mai 1527 som Torbanus Norweigiensis. Trolig i 1530 dro han til København. Han tituleres seinere som «Magister Hafniensis», noe som tyder på at han fikk sin magistergrad i København. Han hadde en lærerstilling der til 1531, og ble deretter ansatt hos hertug Hans, yngste sønn av kong Frederik 1. I 1537, midt under reformasjonsturbulensen, er Torbjørn Bratt [[kannik]] i Trondheim. Han blir der snart valgt til [[dekan]] (leder for [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]). Domkapitlet foreslår så overfor kongen ([[Kristian 3]]) Torbjørn Bratt som superintendent i 1542. Men før kongen gav ham sin endelige godkjennelse flere år seinere (6. januar 1546), måtte Torbjørn Bratt tilbringe en tid i [[Wittenberg]] for å få nødvendig opplæring i den rette lutherske tro. Han ble immatrikulert ved universitetet i Wittenberg 16.11.1542 under navnet Dorbernus Andenus Norwegianus Magister Hafniensis, altså Torbjørn fra Andenes i Norge, magister fra København. Der ble han veiledet av reformasjonens fremste teologiske ledere, deriblant [[Martin Luther]] selv. Hans hovedlærer var [[Caspar Gruciger]] d.e. Torbjørn Bratt ble endatil opptatt i Luthers eget hushold. | |||
I april 1545 dro Torbjørn Bratt til København med anbefalinger fra Luther og [[Johannes Bugenhagen]], noe som altså førte til kongens endelige godkjennelse av utnevnelsen til «superintendent et dekanus capituli». | |||
Allerede i 1547 dro Torbjørn Bratt igjen til kongen i København. Han ba om at domkirkens inntekter fra katolsk tid måtte anvendes til en høyst påkrevd opprustning av den nyreformerte geistligheten og kirkelivet for øvrig. I første omgang skulle katedralskolen styrkes og forbedres. Han måtte imidlertid vende hjem i frustrasjon over det kongelige avslaget han fikk på dette. | |||
Torbjørn Bratt døde på hjemreisen fra København i 1548, et sted på Hedmarken. Han er gravlagt i [[Ringsaker kirke]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 05:37
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Torbjørn Olavssøn Bratt (fødd i Andøy ca. 1502, død i Hedmark 1548) var teolog. Han ble den første biskop (superintendent) i Trondheim stift etter reformasjonen, men fikk være i embetet i bare to år før han døde.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av handelsmann i Andenes, seinere kjøpmann og rådmann i Bergen, Olav Torbjørnssøn. Morens navn er ikke kjent. Torbjørn var bror av Jens Bratt, som også var teolog og en nær medarbeider av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Torbjørn Bratts familieliv er ellers nokså ukjent. Men etter alt å dømme var han gift og hadde to sønner.
Utdannelse og teologisk karriere
Torbjørn Bratt fikk sannsynligvis sin grunnleggende skolegang i Trondheim, ved katedralskolen der. Hans teologiske fagutdannelse ble lang og kronglete. Han ble immatrikulert ved universitetet i Köln den 15. mai 1527 som Torbanus Norweigiensis. Trolig i 1530 dro han til København. Han tituleres seinere som «Magister Hafniensis», noe som tyder på at han fikk sin magistergrad i København. Han hadde en lærerstilling der til 1531, og ble deretter ansatt hos hertug Hans, yngste sønn av kong Frederik 1. I 1537, midt under reformasjonsturbulensen, er Torbjørn Bratt kannik i Trondheim. Han blir der snart valgt til dekan (leder for domkapitlet). Domkapitlet foreslår så overfor kongen (Kristian 3) Torbjørn Bratt som superintendent i 1542. Men før kongen gav ham sin endelige godkjennelse flere år seinere (6. januar 1546), måtte Torbjørn Bratt tilbringe en tid i Wittenberg for å få nødvendig opplæring i den rette lutherske tro. Han ble immatrikulert ved universitetet i Wittenberg 16.11.1542 under navnet Dorbernus Andenus Norwegianus Magister Hafniensis, altså Torbjørn fra Andenes i Norge, magister fra København. Der ble han veiledet av reformasjonens fremste teologiske ledere, deriblant Martin Luther selv. Hans hovedlærer var Caspar Gruciger d.e. Torbjørn Bratt ble endatil opptatt i Luthers eget hushold.
I april 1545 dro Torbjørn Bratt til København med anbefalinger fra Luther og Johannes Bugenhagen, noe som altså førte til kongens endelige godkjennelse av utnevnelsen til «superintendent et dekanus capituli».
Allerede i 1547 dro Torbjørn Bratt igjen til kongen i København. Han ba om at domkirkens inntekter fra katolsk tid måtte anvendes til en høyst påkrevd opprustning av den nyreformerte geistligheten og kirkelivet for øvrig. I første omgang skulle katedralskolen styrkes og forbedres. Han måtte imidlertid vende hjem i frustrasjon over det kongelige avslaget han fikk på dette.
Torbjørn Bratt døde på hjemreisen fra København i 1548, et sted på Hedmarken. Han er gravlagt i Ringsaker kirke.
Kilder og litteratur
- Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thormodsæter, Sofus: Norske magistre i Wittenberg. Utg. Kommission hos Dybwad. Kristiania. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.