Tordenskioldstatuen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
På sokkelen er Tordenskiolds våpenskjold gjengitt med dets fire felt: Første felt blått med en tordenkile, andre felt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), tredje felt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), og fjerde felten opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). | På sokkelen er Tordenskiolds våpenskjold gjengitt med dets fire felt: Første felt blått med en tordenkile, andre felt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), tredje felt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), og fjerde felten opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). | ||
== | == Framstilling == | ||
Framstillingen er av Torrdenskild i admiralsuniform og er i framstillingen klar til kamp med sabelen i luften og venstre fot på en kanon ved siden av ham. Han ser fryktløst framover mot en fiende han tar mål av. | Framstillingen er av Torrdenskild i admiralsuniform og er i framstillingen klar til kamp med sabelen i luften og venstre fot på en kanon ved siden av ham. Han ser fryktløst framover mot en fiende han tar mål av. | ||
Statuen fremstiller sjøhelten slik han levde i folks bevissthet, som en tapper og rådsnar sjøhelt, seierherren fra slaget i Dynekilen i 1716. Denne framtillingen av en norskfødt krigshelt var populær i unionsstriden. | Statuen fremstiller sjøhelten slik han levde i folks bevissthet, som en tapper og rådsnar sjøhelt, seierherren fra slaget i Dynekilen i 1716. Denne framtillingen av en norskfødt krigshelt var populær i unionsstriden. | ||
== Plassering == | == Plassering == | ||
Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 20:12
Tordenskioldstatuen er en portrettstatue i bronse av viseadmiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720) på Rådhusplassens østside, utført av Axel Ender i årene 1891 til 1901, og ble avduket 17. mai 1901 på Tordenskiolds plass.
Produksjon
Statuen ble støpt hos Ernst Poleszynskis kunst- og metallstøperi i Øvre gate 7 i Kristiania. Sokkelen i nybarokk ble tegnet av Henrik Bull.
Sokkel
På sokkelen er Tordenskiolds våpenskjold gjengitt med dets fire felt: Første felt blått med en tordenkile, andre felt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), tredje felt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), og fjerde felten opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen).
Framstilling
Framstillingen er av Torrdenskild i admiralsuniform og er i framstillingen klar til kamp med sabelen i luften og venstre fot på en kanon ved siden av ham. Han ser fryktløst framover mot en fiende han tar mål av.
Statuen fremstiller sjøhelten slik han levde i folks bevissthet, som en tapper og rådsnar sjøhelt, seierherren fra slaget i Dynekilen i 1716. Denne framtillingen av en norskfødt krigshelt var populær i unionsstriden.
Plassering
Statuen ble naturlig nok avduket på plassen som hadde navn etter sjøhelten. Men da denne ble bortregulert som følge av saneringen av Pipervika umiddelbart etter andre verdenskrig, ble den flyttet fram til Rådhusplassen. På denne plassen har den senere blitt flyttet flere ganger, og har stått både midt foran Rådhuset, vest for dette og senere nå øst for dette.
Imidlertid har statuen hele tiden blitt plassert slik at sjøhelten har hatt blikket rettet ut mot en eventuell fiende kommende inn fjorden, men ved den siste plasseringen ser han imidlertid mot vest, og ser trusselen komme og står klar med kanonen rettet mot Vestbanen og det nye Nasjonalmuseet.