Torshov (strøk)
Torshov ble tidligere kalt Torshaug, noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i Oslo. Torshov ligger i Bydel Sagene, nord for Grünerløkka og Lilleborg. Torshov ligger også øst for Akerselva og strøket Sagene. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til Sandaker. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i 1878. Bystyret kjøpte omfattene områder på Torshov i 1916 og vedtok byggingen av Torshovbyen 29. juni 1917. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker. [1]
Torshov gård
Fra 1882 gnr. 81, tidligere matr.nr. 82 lnr. 105 fra 1838, fra 1723 gnr. 105 og 106. Navnet er skrevet Tosogh 1578, Thousough 1617, Thoshaug og Thorshof i 1838, Torshov gård var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I middelalderen var gården delvis kirkegods, etter reformasjonen krongods brukt i avlønning av embedsmenn. Landskylda var i tidligmoderne tid 3/4 skippund, fra 1655 økt til 1 skippund, i 1838 omregnet til 16 speciedaler, 3 ort 9 skilling og etter avskalling av industri og boliger redusert til 12 skilling i 1882, omregnet til 25 øre. Hovedbygningen står ennå, og ble brukt i forbindelse med Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede, senere Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.
I følge Henning Sollied er gården første gang nevnt da Simon Torgeirsson i 1370 solgte 6 markebol i Torshov til presten ved Korsskirken i Oslo, sira Erik Torkelsson, og det framgår av senere rettsdokumenter at sira Erik i tillegg hadde bygslet en part i gården som Simon ennå eide. Biskop Jon skjenket 3 markebol i gården til Edmundsalteret i Oslo domkirke, og Sollied mente det ikke synes urimelig at det var i samme part som sira Erik hadde eid. I 1617 het det at gården var kannikgods, tillagt lesemesteren i Oslo, og slik var det ennå ved inngangen til 1670-tallet. Halve gården hadde i 1673 gått til senere stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Den andre halvdelen ble makeskiftet fra Kronen til ammunisjons- og materialforvalter Anders Boyesen. I 1681 het det imidlertid at hele gården tilhørte borger Hågen Olsen. Han overdro halvparten til svigersønnen handelsborger Niels Tobiesen i 1688, som senere også overtok den andre halvdelen. Hans sønn, handelsborger Hågen Nielsen, arvet gården i 1713, og kjøpte etterhvert ut medarvingene. Hågens enke Kirsten Olsdatter Holter overdro i 1766 gården til datteren Helle Nielsen, enke etter kammerråd Thomas Svendsen Blix. Hun skjøtet den i sin tur i 1782 til sønnen, veimester Svend Blix. Claus Hanch kjøpte den i 1795, og hans enke Maren Christine solgte gården til kaptein Ludvig Mariboe i 1807. Garver Ole Sogn overtok i 1814. Etter hans død giftet enka Ellen Karine seg på nytt med Peter Boyesen, og de to overdro den i 1839 til hennes sønn, Albert Bernhard Sogn. Han solgte i 1845 hovedbølet (det som skulle bli gnr. 81 bnr. 1) til Maren Svendsdatter Tillesen, senere gift med brennerimester Henrik Pay. Bokhandler Nils Ulnæs overtok i 1865, og etter hans død i 1887 kjøpte sønnen Theodor Ulnæs ut medarvingene. J.E. Andrén overtok i 1898, fabrikkeier Christian Schou i 1916, gartner Sverre Evensen i 1920 og i 1933 ble gården overtatt av Oslo kommune.[2]
Med gården fulgte Åsen sag. På det tidspunktet Hågen Olsen overtok var gården sannsynligvis delt i to bruk, og Olsen overdro først den ene delen og så den andre til sin svigersønn Niels Tobiesen. I 1723 var gården delt i to skattegårder i ødegårdsklassen, men med felles eier brukt sammen. [3]
Ved matrikuleringen i 1838 ble de to gårdsnumrene på til sammen 1 skippund tunge slått sammen til ett, men bestod av to løpenumre, Thoshaug lnr. 105 a eid av Boyesen og Øvre Papirmølle lnr 105b eid av Jacob Juul og Svend Moestue. Gården ble i 1845 delt i Øvre og Nedre Torshaug. Torshov skole ble oppført mellom tunene i 1883 og staten overtok gården i 1898, mens jorda ble overtatt av kommunen i 1933.
Torshov sogn
De delene av Sagene menighet som lå øst for Akerselva ble skilt ut som egne menigheter. Området sør for Torshovgata ble til Lilleborg i 1916 og området nord for Torshovgata ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet. Torshov kirke ble innviet i 1958.
Torshov skole
- Se også artikkel om Torshov skole
Johan Anton Lippestad startet i 1878 den første skolen for psykisk utviklingshemmede i Norge, Torshov skole. Den første skolen var kun for jenter og het da Institutt for aandelig abnorme Piger Thorshaug. Først fra 1908 var skolen både for både jenter og gutter. Etter hvert kom det offentlige helsevesenet inn på omsorgen for psykisk utviklingshemmede barn. og skolen ble overtatt og drevet av det offentlige. Skolen ble offisielt nedlagt 1992, men virksomheten fortsetter ved Torshov kompetansesenter, et spesialpedagogisk senter for barn med sammensatte lærevansker som skal hjelpe skolene i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med spesialpedagogiske spørsmål.
Torshovparken
Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i 1916 for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I 1924 ble det utarbeidet en parkplan for området.
Parkplanen omfattet også en minneplass for Fernanda Nissen. En byste av henne ble avduket 13. september 1931, samtidig med at resten av parken ble åpnet.
Torshovdalen
Området nord for Dælenenga og opp mot Grefsen stasjon og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.
Torshovbekken
Torshovbekken renner sammen med Disenbekken og går fra Torshovdalen gjennom Dælenenga og ut i Akerselva ved Nybrua. Den var skillebekk mellom Grünerløkka og Dælenenga og ble lagt i rør mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den rant gjennom vestre del av det som etter hvert ble Sofienbergparken, og før Schous plass ble anlagt i 1887 dannet den dam som var brukt som skøytebane vinterstid. Bekken var ved siden av Akerselva Grünerløkkas vannkilde og de sanitære forholdene var svært dårlige etter dagens standard. Avfall fløt i gatene, og bekken ble regnet for den verste forurenser av Akerselva og den tok med seg det meste av avfallet fra Grünerløkka ut i elva.
Kilde
- Reidar Hansen (red., 1987) «Torshov, Torshovbekken, Torshovdalen, Torshovparken» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 506, 507 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.
- Historikk for prestegjeld og sokn (Oslo), Arkivverket
Referanser
- ↑ Sagene Torhsov Historielag
- ↑ Henning Sollied: Akersgårder, Oslo 1947:142f
- ↑ Matrikkelforarbeidet 1723