Totens sorenskriveri: Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Toten tingrett til Totens sorenskriveri: navnet som ble brukt gjennom størstedelen av historien) |
(sorenskriverliste) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Undesløs Signe Scheel.jpg|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}} | {{thumb høyre|Undesløs Signe Scheel.jpg|Fra sorenskrivergarden Underslaus (Undesløs) på Kapp. Bildet fra 1888 er malt av [[Signe Scheel]], datter av Johan Christian Ræder Scheel. Han var skriver på Toten fra 1877 til 1898. Maleriet eies av Nasjonalmuseet.}} | ||
'''[[Totens sorenskriveri]]''' ble etablert i 1696 og omfatta bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var en svært stabil administrativ enhet, med | '''[[Totens sorenskriveri]]''' ble etablert i 1696 og omfatta bygdene [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]]. Det lengre navnet ''Toten, Vardal og Biri sorenskriveri'' ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til [[Totens fogderi]], som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene [[Hol (Feiring)|Hol]] og [[Skomakarbekken]] i [[Feiring]] til [[Eidsvoll sorenskriveri]] i 1844/45. | ||
I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består den Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune|Gran]], [[Lunner kommune|Lunner]], [[Nordre Land kommune|Nordre]] og [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]. | I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye [[Gjøvik tingrett]]. Mens Toten tingrett omfatta kommunene [[Gjøvik]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], består den Gjøvik tingrett også av [[Gran kommune|Gran]], [[Lunner kommune|Lunner]], [[Nordre Land kommune|Nordre]] og [[Søndre Land kommune|Søndre Land]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009. | Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata 13]]. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009. | ||
== Sorenskrivere (etter | == Sorenskrivere (etter 1696) == | ||
{{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}} | {{thumb|Kjelsrud Norsk Kundgjørelsestidende 13 4 1915 s 2.PNG|En av sorenskriverens oppgaver var å føre firmaregister. Her kunnkjøres det at Kristine Kjelsrud på Gjøvik har startet forretning og at denne er registrert av skriveren (1915).|''Norsk Kundkjørelsestidende''}} | ||
*[[Nils Nilsen Hedemarch]] 1696-1702 | |||
*[[Christian Sommerfelt]] 1702-1747 | |||
*[[David Sommerfelt]] 1741-1773 | |||
*[[Johan Jacob Milche]] 1773-1787 | |||
*[[Friderich Andreas Sommerfelt]] 1787-1801 | |||
*[[Johan Severin Hiort]] | |||
*[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | *[[Lauritz Weidemann]] 1802-1817 | ||
*[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | *[[Christopher Christian Weidemann]] 1817-1853 | ||
| Linje 31: | Linje 38: | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 157 og 347-361. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 157 og 347-361. | ||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261. | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 261. | ||
*Opplysninger fra Elling Follestad (2014). | |||
[[Kategori:Sorenskriverier]] | [[Kategori:Sorenskriverier]] | ||
Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 09:25
Mal:Thumb høyre Totens sorenskriveri ble etablert i 1696 og omfatta bygdene Toten, Vardal og Biri. Det lengre navnet Toten, Vardal og Biri sorenskriveri ble også brukt. Sorenskriveriet var gjennom mer enn 300 år en svært stabil administrativ enhet, med bare få og små grensejusteringer. Dette står i kontrast til Totens fogderi, som opplevde mange geografiske omskiftninger. Blant de små grenseendringene var overføringa av gardene Hol og Skomakarbekken i Feiring til Eidsvoll sorenskriveri i 1844/45.
I 2002 skifta sorenskriveriet navn til Toten tingrett, og ved årsskiftet 2008/2009 gikk denne inn i den nye Gjøvik tingrett. Mens Toten tingrett omfatta kommunene Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten, består den Gjøvik tingrett også av Gran, Lunner, Nordre og Søndre Land.
Kontor og bosteder
De første sorenskriverne bodde på sine egne garder, men i 1813 ble Enge og deler av Underslaus ved det seinere tettstedet Kapp lagt ut til sorenskrivergard. Men sannsynligvis var det først sorenskriver Erichsen (1853-1859) som bodde på eiendommen. Over en periode på 120 år var dette skrivergard, med flere kjente personligheter som sorenskrivere. Blant annet bodde Johan Castberg der i sin tid som Toten-skriver (1906-1924).
Bystyret i Gjøvik gjorde flere forsøk på å få flytta sorenskriverkontoret til byen, blant annet i 1906, men først i 1972 lyktes de. Da fikk sorenskriveriet nye lokaler på Gjøvik, i den nyoppførte rutebilstasjonen i Strandgata 13. Disse lokalene lå ca. 500 meter sør for tinghuset som sto ferdig i 2009.
Sorenskrivere (etter 1696)
- Nils Nilsen Hedemarch 1696-1702
- Christian Sommerfelt 1702-1747
- David Sommerfelt 1741-1773
- Johan Jacob Milche 1773-1787
- Friderich Andreas Sommerfelt 1787-1801
- Johan Severin Hiort
- Lauritz Weidemann 1802-1817
- Christopher Christian Weidemann 1817-1853
- Christian Fredrik Erichsen 1853-1859
- John Collett Posthumus Elieson 1859-1876
- Johan Christian Ræder Scheel 1877-1898
- Peter Theodor Stoud Platou 1898-1906
- Johan Castberg 1906-1924
- Olav Hohle 1911-1926 (konstituert)
- Thorvald Backe 1926-1948
- Mentz Darre Lødrup 1948-1968
- Kristian Helme 1968-1977
- Nils B. Hohle 1977-1981
- Kåre Gåsvatn 1981-1994
- Elling Follestad 1994-2008
Kilder og litteratur
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 157 og 347-361.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261.
- Opplysninger fra Elling Follestad (2014).