Troms landsgymnas

Troms landsgymnas, opprinnelig Troms og Finnmark offentlege landsgymnas, Troms offentlege landsgymnas, senere Finnfjordbotn vidaregåande skole og Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn var et landsgymnas som først åpnet imidlertidig på Setermoen i 1946, men flyttet til en tidligere tysk militærleir i Finnfjordbotn i Finnsnes i 1949. Som første landsgymnas i Nord-Norge tok skolen opprinnelig opp elever fra Nordland, Troms og Finnmark fram til Finnmark landsgymnas åpnet i Alta i 1948.

Skolebygningene fra den tidligere miltærleiren ble revet da landsgymnaset gikk over til å bli et ordinært gymnas i 1969 og dette flyttet flyttet inn i en ny bygning.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Landsgymnas

Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.

Lokalisering

Plaseringen av det nye landsgymnaset medførte loka strid, hvor bare i Troms ønslet kommunene Trondenes, Målselv, Sørreisa, Balsfjord og Lenvik å få lagt skolen hos seg. Dette forsinket prosessen, sammen med den økonomiske krisen på 1920-tallet og forsinkigheten i bruk av offentlige midler, førte til at det ikke ble lagt fram forslag om nye landsgymnas før i statsbudsjettet for 1940, hvor Stortiget vedtok 6. april 1940 å opprettet et landsgymnas for Nord-Norge. Dette ble imidlertid, som så mye annet, stoppet av at andre verdenskrig kom til Norge tre dager senere.

Etter at krigen var over, ble det våren 1946 satt ned to utvalg, og det ene skulle vurdere en fast lokasjon av det nordnorske landsgymnaset, mens det andre utvalget skulle vurdere om landsgymnaset skulle starte umiddelbart, før det faste tilholdstedet var klart. Det første utvalget kommer fram til at det beste stedet for et landsgymnas er i en tidligere tysk militærleir i Finnfjordbotn, men denne er forløpig fylt av ungdommerfra det nedbrente Finnmark.

Midlertidig på Setermoen

Utvalget som skulle undersøke om det nordnorske landsgymnaset kunne starte umiddelbart, fant at dette var mulig, til de laveste kostandene, på Johnsens Hotell i Setermoen. 7. mai 1946 svarte statsråd Kaare Fostervoll, som selv hadde vært rektor ved Firda Gymnas at departementet ville leie Johnsens Hotell «til millombels landsgymnas og ynsjer konferanse og synfaring», og statsråden besøkte både dette steder og andre mulige kandidater allerede sammen måned.

Kontakt blir undertegnet med hotelleier fru Anna Johnsen 16. juni om leie av hotellet i to år, med mulighet til forlengelse, til en årlig leie av kroner 12 000 (2018: rundt 2,6 millioner). Leien omfattet hele hotellet med alt interiør, hvor det skal være klasserom, kontor, internat med kjøkken og matsal, bortsett fra utleiers beskjedne private bolig i bygningen. I tilllegg leide departementet Idrettshuset av Bardu Idrettslag og lokalet til losjen Nytt Land.

Elevene

Skkolen skulle komme til å medvirke til at langt flere nordnorske bygdeungdommer fikk ta høyere utdannelse, og elevene hadde to linjevalg: reallinjen og engelsklinjen. I motsetning til de tidligste landsgymnasene, kom dette i en periode hvor utbyggingen av realskolene. Dette medførte at søkere med bestått middelskole- eller realskoeeksamen slapp de omfattende opptaksprøvene, noe søkere med framhaldsskolen måtte ta. Den siste opptaksprøven ble holdt høsten 1965, og i 1969 gikk de siste elevene ut av skolen i denne skoleformen.

Ved alle landsgymnasene ble det benyttet hovedsakelig nynorsk, og på Troms landsgymnas benyttet både rektor og mange av lærerne denne språkformen. Men elevene sto fritt hva de ville velge som hovedmål og sidemål. Elevene var hovedsakelig bygdeungdom fra Nord-Norge, og skolen var en internatskole med et aktivt foreningsliv og fritidsaktiviteter som også ga ringvirkninger til lokalsamfunnet. Dette gjaldt både innen musikk og korsang, teater og revy, samt idrett.

Det var en overvekt av elever fra bonde- og fiskermiljø eller hadde arbeiderbakgrunn. Også barn av lærere hadde kanskje ikke overraskende en stor andel av elevmassen. Det var i hele skolens levetid en klar overvekt av gutter, særlig på reallinjen, men på 1950- og 1960-tallet var jentene i flertall på engelsklinjen.

Rektor

Olav Løkse (1910-1999) var rektor for skole i hele perioden den var et landsgymnas. Han var fra Salangen i Troms, og utdannet cand.philol. med engelsk hovedfag fra Universitetet i Oslo i 1938. I studietiden i Oslo var han aktiv i arbeidet for et nordnorsk landsgymnas både i studentmållaget i Oslo og Håløyglaget, som han var med på å stifte i 1933. Han hadde vært lektor både i Kongsberg og Oslo før han kom «hjem» som rektor til det nordnorske landsgymnaset.

Kilder

• Stenvold, Dagfinn: Troms offentlege landsgymnas, Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. Mal:Bokhylla
• Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 9788252171389
• Hallgeir Elstad: Troms offentlege landsgymnas i Allkunne