Tryvannshøgda: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Fra lysløypa.|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}} | {{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Fra lysløypa.|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}} | ||
[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955. | [[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955. | ||
{{thumb|Tryvann Vinterpark løypekart.png| | {{thumb|Tryvann Vinterpark løypekart.png|Tryvann Vinterpark løypekart.|Skimore Oslo|2022}} | ||
Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. | Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. | ||
Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 16:20
Tryvannshøgda er med topp på 529 moh. det høyeste punktet i åsdraget nord for Voksenåsen i Oslomarka. Det ligger omkring 100 meter over Frognerseteren, og Tryvannstårnet som står der er synlig fra store deler av marka og byen. Siden andre halvdel av 1800-tallet har området vært et populært utfartssted.
Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av Telenor, og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.
I tillegg til tårnet finner man Tryvannsmastene. De første ble reist i 1918 av Telegrafverket. I dag står det kun én mast, oppført av Televerket i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.
Da Tryvannsbanen ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble lagt ned etter at arbeidet var fullført.
Meteorologisk institutt anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.
Idrettsanlegg
Skiforeningen anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.
Skianlegget Tryvannskleiva ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. Tommkleiva ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter Tomm Murstad, som i 1945 starta opp barnehagen Tommleplassen på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.
På Tryvannshøgda er også Wyllerløypa fra Ringeriksflaka til Sørkedalen og Tryvann Vinterpark på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.
Tryvann stadion var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..