Tryvannshøgda: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av [[Telenor]], og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.
Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av [[Telenor]], og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.


I tilleg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.
I tillegg til tårnet finner man [[Tryvannsmastene]]. De første ble reist i 1918 av [[Telegrafverket]]. I dag står det kun én mast, oppført av [[Televerket]] i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.


Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 19156 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble eetter at de var fullført nedlagt.
Da [[Tryvannsbanen]] ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble lagt ned etter at arbeidet var fullført.


[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.  
[[Meteorologisk institutt]] anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.  


Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget. En finner også [[Wyllerløypa]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden.
En høststorm i 1930 feide over området, og raserte den gamle skogen øst og sør for Tryvann og felte rundt 36 000 trær, rundt 7 000 m³ som var store og lå på kryss og tvers. Vindfallstømmeret ble blant annet brukt til å bygge [[Tryvannsstua]] med uthus og det tredje [[Tryvannstårnet]]. Kleiva ned til Tryvannene ble ryddet til [[Tryvannskleiva]].
 
== Idrettsanlegg ==
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Fra lysløypa.|Ranheim: ''Norske skiløpere : Østlandet sør'', 1956}}
[[Skiforeningen]] anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra [[Frognerseteren]], rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.
{{thumb|Tryvann Vinterpark løypekart.png|Tryvann Vinterpark løypekart.|Skimore Oslo|2022}}
Skianlegget [[Tryvannskleiva]] ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. [[Tommkleiva]] ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter [[Tomm Murstad]], som i 1945 starta opp barnehagen [[Tommleplassen]] på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.  
 
På Tryvannshøgda er også [[Wyllerløypa]] fra [[Ringeriksflaka]] til [[Sørkedalen]] og [[Tryvann Vinterpark]] på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.


[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.
[[Tryvann stadion]] var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
 
* Vevstad, Andreas: ''Det begynte med Frognerseterskogen'', s. 97. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062105020|side=98}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
{{Artikkelkoord|59.98859|N|10.66862|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.98859|N|10.66862|Ø}}
[[kategori:Åser og høgder]]
[[Kategori:Åser og høgder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 17:45

Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995. Tryvannstårnet kan skimtes bak til høyre.
Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv
Utsikt mot nord: Tryvannskleiva med alpinanlegget. Tryvannstårnet er bak fotografen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Tryvannshøgda er med topp på 529 moh. det høyeste punktet i åsdraget nord for Voksenåsen i Oslomarka. Det ligger omkring 100 meter over Frognerseteren, og Tryvannstårnet som står der er synlig fra store deler av marka og byen. Siden andre halvdel av 1800-tallet har området vært et populært utfartssted.

Det første Tryvannstårnet ble reist i 1867, og var da et utkikkstårn. Dagens tårn ble reist i 1962, og er det fjerde i rekka. Det eies av Telenor, og er radiolinkstasjon, fjernsyns- og radiostasjon, signaltårn for luftfart, meteorologisk observasjonstårn og skogbrannvakt. Fram til 2005 var utsiktsgalleriet åpent for publikum, men det ble da stengt på grunn av nye sikkerhetsforskrifter. Synkende besøkstall førte til at man valgte å la være å oppgradere sikkerheten.

I tillegg til tårnet finner man Tryvannsmastene. De første ble reist i 1918 av Telegrafverket. I dag står det kun én mast, oppført av Televerket i 1988 og påbygd til 209,5 meter i 1996.

Da Tryvannsbanen ble anlagt i 1916 ble det etablert en stasjon på Tryvannshøgda. Denne ble kun brukt til godstrafikk under bygging av mastene, og ble lagt ned etter at arbeidet var fullført.

Meteorologisk institutt anla en værstasjon på Tryvannshøgda i 1927.

En høststorm i 1930 feide over området, og raserte den gamle skogen øst og sør for Tryvann og felte rundt 36 000 trær, rundt 7 000 m³ som var store og lå på kryss og tvers. Vindfallstømmeret ble blant annet brukt til å bygge Tryvannsstua med uthus og det tredje Tryvannstårnet. Kleiva ned til Tryvannene ble ryddet til Tryvannskleiva.

Idrettsanlegg

Fra lysløypa.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956

Skiforeningen anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannshøgda og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.

Tryvann Vinterpark løypekart.
Foto: Skimore Oslo (2022).

Skianlegget Tryvannskleiva ble anlagt i 1930, etter at en storm hadde rasert skogen der. Tommkleiva ned fra høyden har siden skianlegget ble åpna i 1950 vært en populær bakke for barn og nybegynnere. Den har navn etter Tomm Murstad, som i 1945 starta opp barnehagen Tommleplassen på Tryvannshøgda, og som fem år senere åpna skianlegget.

På Tryvannshøgda er også Wyllerløypa fra Ringeriksflaka til Sørkedalen og Tryvann Vinterpark på høyden, disse anleggene er knyttet sammen med heis og løyper.

Tryvann stadion var en skøytebane på Tryvannshøgda. Den ble åpna i 1936 og nedlagt i 1966.

Litteratur og kilder

Koordinater: 59.98859° N 10.66862° Ø