Tyssedal kraftanlegg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tyssedal kraftanlegg.jpg|Kraftstasjonen Tysso I|David Sandved|22010}}
{{thumb|Tyssedal kraftanlegg.jpg|Kraftstasjonen Tysso I|David Sandved|2010}}
{{thumb|151 Kraftstation og Rørledning - no-nb digifoto 20160419 00136 bldsa EYDE 5 08 033.jpg|Rørgata ned til kraftstasjonen fra anlegget var nytt.|Sam Eyde-arkivet/[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}}
{{thumb|177 Kraftstationen Interiør - no-nb digifoto 20160419 00146 bldsa EYDE 5 08 051.jpg|Noen av turbinene, fra anlegget var nytt.|Sam Eyde-arkivet/[[Nasjonalbiblioteket]]|1908-1910}}
{{thumb|Rørprofil 179 - no-nb digifoto 20160419 00137 bldsa EYDE 5 08 034.jpg|Rørprofil, [[Tyssedal]] i forkant, under byggingen av anlegget.|Sam Eyde-arkivet/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905-1910}}
'''[[Tyssedal kraftanlegg]]''' (eller '''Tyssedal kraftverk''', '''Tysse I''', '''Tysso I''') er et vannkraftverk og fredet, [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk-industrielt kulturminne]] i [[Tyssedal]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]]. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]].
'''[[Tyssedal kraftanlegg]]''' (eller '''Tyssedal kraftverk''', '''Tysse I''', '''Tysso I''') er et vannkraftverk og fredet, [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk-industrielt kulturminne]] i [[Tyssedal]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]]. Anlegget er et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]].


Kraftstasjonen ligger ved [[riksvei 13]], seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var [[Nord-Europa]]s første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av [[Tysso (Odda)|Tyssovassdraget]], fra Vetlevann ned til [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]], og vann fra magasinet bak [[Ringedalsdammen]]. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til [[Odda Smelteverk|karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda]]. Da kraftverket stod ferdig utbygget i [[1918]], var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene [[Thorvald Astrup]] og [[Victor Nordan]] hentet inspirasjon fra italienske kirker og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes [[Tusenårssted]] og kåret som «[[Århundrets byggverk 1905–2005]]» av folk i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]].
Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]], rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store [[Ringedalsdammen]].
 
Kraftstasjonen ligger ved [[riksvei 13]], seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av [[Tysso (Odda)|Tyssovassdraget]], fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til [[Odda smelteverk|karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda]]. Da kraftverket stod ferdig utbygget i [[1918]], var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene [[Thorvald Astrup]] og [[Victor Nordan]] hentet inspirasjon fra italienske kirker og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes [[Tusenårssted]] og kåret som «[[Århundrets byggverk 1905–2005]]» av folk i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]].


Kraftstasjonen var i drift fra 1908 til 1989. Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt [[Fredning|fredet]] i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]].
Kraftstasjonen var i drift fra 1908 til 1989. Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt [[Fredning|fredet]] i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]].

Sideversjonen fra 1. sep. 2017 kl. 14:35

Kraftstasjonen Tysso I
Foto: David Sandved (2010).
Rørgata ned til kraftstasjonen fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908).
Noen av turbinene, fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908-1910).
Rørprofil, Tyssedal i forkant, under byggingen av anlegget.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1905-1910).

Tyssedal kraftanlegg (eller Tyssedal kraftverk, Tysse I, Tysso I) er et vannkraftverk og fredet, teknisk-industrielt kulturminne i Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.

Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved Sørfjorden, rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store Ringedalsdammen.

Kraftstasjonen ligger ved riksvei 13, seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av Tyssovassdraget, fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Da kraftverket stod ferdig utbygget i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan hentet inspirasjon fra italienske kirker og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes Tusenårssted og kåret som «Århundrets byggverk 1905–2005» av folk i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Kraftstasjonen var i drift fra 1908 til 1989. Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt fredet i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum.

19. juni 2009 ble Tyssedal kraftanlegg sammen med Odda smelteverk og Rjukan-Notodden industriarv oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste.[1][2]

Referanser

Kilder