Tyssedal kraftanlegg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Tysso (Odda))
Hopp til navigering Hopp til søk
Kraftstasjonen Tysso I
Foto: David Sandved (2010).
Rørgata ned til kraftstasjonen fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908).
Noen av turbinene, fra anlegget var nytt.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1908-1910).
Rørprofil, Tyssedal i forkant, under byggingen av anlegget.
Foto: Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket (1905-1910).

Tyssedal kraftanlegg (eller Tyssedal kraftverk, Tysse I, Tysso I) er et vannkraftverk og fredet, teknisk-industrielt kulturminne i Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner. 19. juni 2009 ble Tyssedal kraftanlegg sammen med Odda smelteverk og Rjukan-Notodden industriarv oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste.[1][2]

Anlegget

Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved Sørfjorden, rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store Ringedalsdammen.

Kraftstasjonen ligger ved riksvei 13, seks kilometer nord for Odda sentrum. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg og anlegget er i dag verdens eldste intakt bevarte høytrykksanlegg. Kraftstasjonen utnyttet et fall på om lag 400 meter i nedre del av Tyssovassdraget, fra Vetlevann ned til Sørfjorden, og vann fra det oppdemmede magasinet Ringedalsdammen. Kraftanlegget ble bygget for å levere strøm til karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Da kraftverket stod ferdig utbygget i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte vekselspenning med en frekvens på 25 Hz og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10 % av den samlede kraftutvinningen i Norge. Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen og byggets plassering ved fjorden er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan hentet inspirasjon fra italienske palasser og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk. Kraftstasjonen ble valgt som Odda kommunes Tusenårssted og kåret som «Århundrets byggverk 1905–2005» av folk i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Bakgrunn

En viktig forutsetning for plasseringen langs Sørfjorden, var at den er dyp og isfri om vinteren. Det gjorde det mulig å etablere industri som kunne være lønnsom hele året. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig areal til å utnytte sden store strømproduksjonen i Tyssedal, slik at de største strømkundene, som var de engelske karbid- og cyanamidfabrikkene, ble lagt til Odda.

Drift

Byggingen av kraftanlegget startet i september 1906, og i mai 1908 begynte leveringen av elektrisitet til smelteverkene i Odda.

Tyssovassdraget

Tysso kommer fra Øvre Tyssevatn (1333 moh.) og renner mot vest og danner en av landets høyeste fosser i den Tyssestrengene som har et rundt 300 m loddrett fall, og renner ut i Ringedalsvatnet (464–373 moh.)- Litt nedenfor Ringedalsvatnet opptar Tysso Mågelielv og renner ut i Sørfjorden ved Tyssedal. Tysso opptar også Nybuåa, med Skjeggedalsfoss (Ringedalsfoss), og har en av Norges største og eldste reguleringsdemninger. Etter utbyggingen av kraftverket Tysso II er Tyssestrengene og Ringedalsfossen mer eller mindre tørrlagt.[3]

Vassdraget har en total lengde på 33,2 km og et nedbørfelt på 389,27 km².[4] Den naturlige middelvannføringen ved munningen er 29,0 m³/s.[4]

Elva er sterkt utbygd til kraftproduksjon. I 1908 ble Tysso I åpnet, og det er senere bygget i alt åtte kraftanlegg i vassdraget, hvorav de største er Oksla og Tysso II.

Ringedalsdammen

Demningen som skaper Ringedalsdammen ble bygget i flere etapper årene 19091918 i forbindelse med utbyggingen av kraftanlegget. Det er en gravitasjonsdam som demmer opp Ringedalsvatnet og da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222 millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20 000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for vannkraftverket Oksla som ligger ved Sørfjorden. Magasinkapasiteten er idag 407 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh.

Mågelibanen

Mågelibanen sett fra toppen, mot Ringedalsvatnet
Foto: David Aasen Sandved (2010).

Mågelibanen var en to-spors kabelbane (funicular) med to vogner som lå like ved Vetlavatnet og Mågeli kraftverk i Skjeggedal, ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Banen var 960 meter lang og hadde en høydedifferanse på 430 meter. Banens endestasjon Mågelitopp, populært kalt Topp, ligger på 860 moh. Banen var bratt, med en stigning på inntil 42°. Mågelibanen inngikk i det industrielle kulturlandskapet i Skjeggedal og kulturmiljøet rundt det fredete kulturminnet Tyssedal kraftanlegg.[5]

Mågelibanen ble bygget i 1911–1912 av Tyssefaldene AS for transport av anleggsfolk og utstyr til fjells i forbindelse med kraftutbyggingen av Bersåvassdraget i Tyssedalsfjellene. Banen ble senere brukt av selskapet ved tilsyn og vedlikehold av anleggene og i forbindelse med senere kraftutbygginger i samme fjellområde.

3. april 1955 skjedde en alvorlig ulykke. Banen var den gang ikke godkjent for persontransport, men i forbindelse med påsken hadde man gitt dispensasjon. 12 personer og en god del bagasje var med banen oppover. I det bratteste partiet røyk wiren, og da det ikke fantes noen sikkerhetssystemer som stoppet vogna, døde to personer og flere ble alvorlig skadet.[6]

Kabelbanen ble modernisert i 1988, og i en periode på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet åpnet også banen for turistkjøring. Den ble et reisemål for besøkende og en del av opplevelsen av steinformasjonen Trolltunga. Banen var drift fram til 2012, da den ble stengt for kommersiell bruk av sikkerhetshensyn.[7]

Taubanen

Det var to fraktebaner til Lilletopp. Den første gikk parallelt med rørgata, og ble bygget under oppstarten av Tysso I anlegget. Banen var i bruk hele tiden inntil den ble revet i 1953-54. Maks last på denne var 200kg.

Den andre banen med taubanehus, ble bygget i 1968-69, etter at Tysso II anleggene var ferdige. Spillet som drev banen ble flyttet fra Tyssedalsfjellet og montert på Lilletopp. «Industri-løpestrengen» hadde en lasteevne på 2,2t. Den ble lenge brukt for last opp til 500kg etter at anlegget var blitt museum.

Rørgaten

Rørgaten mot Sørfjorden
Foto: David Aasen Sandved (2010).

Rørgaten hadde en brutto fallhøyde på 410 meter, netto 385 meter. De to rørledningene ble levert av Escher Wyss & Cie i Zürich og hadde en brutto fallhøyde på 410 meter. De bratteste partiene i rørgaten var på rundt 60 grader. De øverste 90 meter ble levert av Moss mekaniske verksted og de nedre delene Thyssen & Co i Mülheim an der Ruhr. Rørledningene besto av seksjoner av rør i Siemens-Martin-stål som var dobbeltklinket og sveiset.

Kraftstasjonen

Nye kraftstasjoner

Avvikling

Et rørbrudd høsten 1980 førte til at fire av de fem tilløpsrørene ble satt ut av funksjon. Det gjenværende røret og to av aggregatene var i bruk til desember 1989, da stasjonens kraftproduksjon ble stoppet for godt. Produksjonen ble overtatt av Oksla kraftverk, som utnytter hele fallet på 465 meter fra Ringedalsdammen til Sørfjorden.

I dag

Som ett av de største fredete anleggene i Nord-Europa ble kraftanlegget vedtatt fredet i 2000. Kraftstasjonen Tysso I huser i dag Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum.

Referanser

Kilder