Vastaberget søndre under Skansgården
Husmannsplassen Vastaberget vestre under Skansgården i tidligere Vinger kommune var trolig jevngammel med den østre husmannsplassen i Vastaberget.
| Vastaberget vestre | |
|---|---|
| |
| Vingersruta, flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi begge plassene i Vastaberget. Finnskogen Turistforening har merket deler av Vingersruta som tursti. Foto: Tor Solbergseter (2021).
| |
| Alt. navn: | Vastaberget søndre |
| Først nevnt: | 1692 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Sigfrid (omkring 1667 – 1713) er nevnt her i 1692, og vi vet om to søsken av han samt faren Iver Iversen (omkring 1634 – 1740). Det siste årstallet er sikkert for presten hadde ved jordfestelsen notert at Iver Iversen Vastaberget var 106 år da han døde.
Ole var den ene av Sigfrids to brødre, som i sitt først ekteskap var gift med Valborg Larsdatter (1664 – 1711) og senere med Anne Paulsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren var Iver som var gift med Anne Johansdatter (1671 – 1711) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665 – 1737).
Litt før 1750 kom finnen Johan Bendik til Vastaberget, men ble sagt opp i 1751 uten at det ble gjort alvor av oppsigelsen. Vi regner med at dette er den samme Bendik som ryddet Bendikstorpet som lå nær Vastaberget vestre.
Johannes Paulsen og Kari Mattisdatter var de neste her. De fikk oppsigelse i 1773, men de fikk fortsette her likevel. Sønnen Erik Johannesen som var født i 1770 og gift med Kersti Henriksdatter, hadde Vastaberget noen år før de flyttet til Knauserud.
Det går fram av rettssaken da Johannes Paulsen ble sagt opp, at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget var 8 riksdaler.
Vastaberget vestre synes å ha ligget øde i lang tid etter at Erik Johannessen flyttet. Det er ingen nevnt her før i 1865 da plassen ble brukt av ekteparet, Peder Pedersen født 1816 og Olea Pedersdatter født 1826 i Brandval. En yngre familie bodde også her, ”Træskemand” Ole Andersen, kona Karen Arnesdatter og sønnen Ole på 1 år.
På Vastaberget vestre fødde de dette året 4 kyr, 8 sauer og 4 geiter. De sådde 1½ tønne korn og satte 2½ tønner poteter.
De neste som var her, Martin Olsen (1843 – 1891) og kona Maren Larsdatter født 1842, var begge fra Brandval. De hadde barna Olivia født i 1866, Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura i 1875, Maren (1873 – 1885) og Gunder Marius i 1883.
Familien hadde i 1875 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, sådde 2 tønner korn og satte 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeidet Martin også med ”tømmerhugning”.
I 1900 er samme familie fortsatt på Vastadberget. Maren er nå "Husmandsenke med Jord", og bedriver også hus- og fjøsstell som tidligere. Den yngste sønnen, Gunder Marius, bor sammen med moren og arbeider som tømmerhogger og fløter. Plassen var fraflyttet i 1910, og i 2021 er stort sett alle spor etter plassen visket ut.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 153. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Pedersen, Wastadberget i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Martin Olsen, Pladsen Wastadberget i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Marthin Ols., Vastaberget i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Maren Larsdtr. Vastadberget i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet