lokalhistoriewiki.no

Vastaberget under Skansgården

Sideversjon per 18. feb. 2021 kl. 17:45 av Per tore (samtale | bidrag)

Da finnemanntallet ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under Skansgården. Han var på Vastaberget i tidligere Vinger kommune, den eneste husmannsplassen under Skansgården i 1686.

Vastaberget
Vastaberget vestre under Skansgården 1781.jpg
Kart som viser beliggenheten til de to plassene Vastaberget og Vastaberget vestre. Vannet på kartet er Harpetjennet. (Alternativt kart, se Bendikstorpet). Kartverkets historiske arkiv (1781).
Alt. navn: Vastadberget østre
Først nevnt: 1686
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Navnet på denne plassen er trolig satt sammen av det finske vasta, som tilsvarer vårt svare, og det norske berg. Helnorsk navn på plassen blir dermed ”Ekkoberget” eller ”Svaraberget”. Plassen ble bygslet til rydning og bebyggelse i 1668:

Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.
– Finnemanntallet 1686

Rydningsmannen på Vastaberget var finnen Hans Henriksen. Han var gift med Lisabeth Simensdatter, datter av Langsimen i Lindberget i Brandval. Hans døde våren 1692 og angis å være 90 år og 7 måneder, må da være født i 1601. Lisabeth og Hans fikk i årene 1656 til 1678 fem barn.

I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Sigfrid Iversen (1667 – 1713) på Vastaberget vestre og Henrik Hansen (1656 – 1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabeth og Hans, og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.

I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik:

Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerness.
– Finnemanntallet 1686

Henriks første kone, Anne, var født i 1657 ogdøde allerede i 1693. I sitt andre ekteskap var Henrik gift med Ingeborg Bergersdatter (død 1742) fra Østbøl. Til sammen ble Henrik far til femten barn i årene mellom 1681 og 1717.

Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigfrid Vasta­berget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent rugbråter i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men da finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryd­dingen, kunne de heller ikke lastes.

Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra Gjøsegården var det hogd 20 tylfter sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vasta­berget.

I 1721 måtte eieren av Skansgården reise sak mot brukerne av garden Fagernes på Austmarka, som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine utraster her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvern­hus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerke­brua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

Henrik Hansen ble etterfulgt av den yngste sønnen Henrik Henriksen (1705 – 1742) som var gift med Kari Knutsdatter og hadde seks barn.

Henrik døde ung og enken Kari Knutsdatter giftet seg i 1750 med Erik Larsen (1711 – 1772) og fikk tre barn med han. Erik Larsen ble sagt opp i 1769, men de ble enige om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 riksdaler. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.

Sønnen Erik Eriksen født 1751 overlot så plassen til sin sønn som også het Erik Eriksen og var født i 1784. Han hadde ti søsken, og moren var Kersti Olsdatter fra Billingsø. Selv var han gift med Olea Henriksdatter fra Korphullet og hadde barna Kari født i 1812 og Ole i 1814.

Denne familien flyttet etter oppsigelse i 1821, og den siste av etterkommerne til Henrik Hansen forlot dermed Vastaberget.

En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen og Lisbet Halvorsdatter (1802 – 1880) og deres fem barn. Disse flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

Ved folketellingen i 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er "Husmand med Jord " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra Brandval og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.

På plassen kunne de i 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De hadde ikke geiter i 1875, men ellers uforandret. De satte 2 tønner poteter begge år. I 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og ti år senere vel 1 tønne mer.

Anne og Jakob bodde fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna hadde flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vastaberget_under_Skansgården&oldid=1600683»