Vaterland skole: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Henrik Thrap-Meyer» til «{{Henrik Thrap-Meyer}}») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Vaterland skole eldste.jpg|Skolebygningen fra 1873.|[[Oslo Museum]]|ant. 1910}} | ||
'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. | |||
'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland. | |||
== Bygningen fra 1873 == | |||
Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]], med adresse Stenergata 11. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland. | |||
Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene. | Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene. | ||
Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | == Nybygg == | ||
{{thumb|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg|Vaterland skole, nybygget fra 1913.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Barn Vaterland skole.jpg|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.|Oslobilder}} | |||
Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerraffineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre|H. J. Sparre]]. I dag dekkes dette området av de østlige/nordøstlige delen av Oslo Spektrum. | |||
Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys. | |||
En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | |||
== Andre skoletyper == | |||
Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene i den eldste skolebygningen. I skolebygningen fra 1913 startet Oslo elementærtekniske skole. | |||
Begge skolebygningene var rekvirert og brukt som kaserne for [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]]. | |||
== Riving == | |||
Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «[[Et sted å være]]» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971. | |||
== Lærere == | == Lærere == | ||
*[[Tilla Valstad]] (1898-1920) | *[[Tilla Valstad]] (1898-1920) | ||
*[[Johan Sethne]] (1910-åra) | *[[Johan Sethne]] (1910-åra) | ||
*[[Dagny Solberg]] (1920-åra) | |||
*[[Jakob Aaby]] (1927-31), overlærer | *[[Jakob Aaby]] (1927-31), overlærer | ||
*[[Kristian Aakvåg]] (1930-32) | *[[Kristian Aakvåg]] (1930-32) | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [https://byantikvaren.no/2020/01/10/vaterland-skole/ Vaterland skole] hos [[Oslo byantikvar]] | |||
* | * [https://www.oslobyleksikon.no/side/Vaterland_skole Vaterland skole] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
{{Artikkelkoord|59. | {{Artikkelkoord|59.91335|N|10.75492|Ø}} | ||
[[Kategori:Grunnskole]] | [[Kategori:Grunnskole]] | ||
[[Kategori:Framhaldsskole]] | [[Kategori:Framhaldsskole]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{Henrik Thrap-Meyer}} | |||
[[Kategori:Vaterland (Oslo)]] | [[Kategori:Vaterland (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Skolebygninger]] | [[Kategori:Skolebygninger]] | ||
| Linje 28: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1873]] | [[Kategori:Etableringer i 1873]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1932]] | [[Kategori:Opphør i 1932]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 10:35
Vaterland skole, Vaterland i Oslo, var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da Møllergata skole ble tatt i bruk.
Bygningen fra 1873
Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata, tegna av Henrik Thrap-Meyer, med adresse Stenergata 11. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. Vaterland tekniske aftenskole brukte deler av skolebygningen på Vaterland.
Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret Oslo City, i dagens forlengelse av Lybekkergata, og dels inn i den nordvestre avrundingen på Oslo Spektrum med publikumsutgangene.
Nybygg
Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerraffineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var H. J. Sparre. I dag dekkes dette området av de østlige/nordøstlige delen av Oslo Spektrum.
Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i jugendstil, med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.
En av lærerinne her, Tilla Valstad, ga i 1925 ut romanen Et år i Vaterland. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.
Andre skoletyper
Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale fortsettelsesskolen (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene i den eldste skolebygningen. I skolebygningen fra 1913 startet Oslo elementærtekniske skole.
Begge skolebygningene var rekvirert og brukt som kaserne for Wehrmacht under andre verdenskrig.
Riving
Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til Sofienberg skole. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.
Lærere
- Tilla Valstad (1898-1920)
- Johan Sethne (1910-åra)
- Dagny Solberg (1920-åra)
- Jakob Aaby (1927-31), overlærer
- Kristian Aakvåg (1930-32)