Villmyra under Rustad nordre
| Vildmyren | |
|---|---|
| |
| Den nedlagte husmannsplassen Vildmyren i Kongsvinger kommune. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Plassen, Myra |
| Rydda: | Omkring 1811 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Vildmyren er en nedlagt husmannsplass under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune.
Plassen ble ryddet rundt 1811 av Ole Halvorsen (1771 – 1834) som kom hit fra Brandval. Ole var gift med Johanne Andersdatter født omkring 1791, og denne familien var brukere av plassen gjennom tre generasjoner.
I årene 1809 til 1827 fikk paret fem jenter og en gutt. Eldstebarnet Mari og mannen Ole Olsen fra Frysjøberget ryddet naboplassen Delerud vestre som ligger 1 km sør for Vildmyren. Det ble derfor den neste eldste, Tora (1813 – 1874), og mannen Kristian Olsen (1806 – 1882) fra Fladberget i Brandval som overtok Vildmyren etter foreldrene.
Tora og Kristian holdt hest, 1 ku, 5 sauer og 1 gris på Vildmyren i 1865 og sådde 2½ tønner korn og satte 3 tønner poteter.
I 1875 var Kristian som nå er enkemann, og sønnen Peder (1844 – 1881) begge husmenn med jord på Vildmyren. Peder hadde giftet seg i 1871 med Anne Larsdatter født 1847 fra Sæterbakken i Brandval og etter hvert skulle få seks barn – samme antall som Peders foreldre og besteforeldre. De to yngste kom til verden før 1875, og i tillegg til dem bodde også Peders yngste bror, Johannes født 1861 samt en fosterdatter og en losjerende kvinne her. Dette året kunne far og sønn så 1 skjeppe bygg, nær 2½ tønner bygg og sette 2½ tønner poteter. I tillegg fødde de 2 kyr og 3 sauer.
Omkring 1883 kom Ole Martinsen Braaten med familie hit fra Delerud østre hvor de hadde bodde siden 1876. Bråten-navnet stammer trolig fra «Braatan» som ligger i gamle Brandval kommune og bare 500 meter nordøst for Vildmyren.
Ole Martinsen Braaten (1852 – 1944) var gift med Kristiane Syversdatter (1854 – 1932) fra Gjermshusberget. De hadde ni barn hvor den eldste var født i 1876 og den yngste i1899.
Av disse barna bosatte Emil (1876 – 1947) seg på Delerud østre. Broren Oskar (1895 – 1978) hadde sitt arbeid på hovedbølet Rustad nordre og bodde på gården fra 1939. Den i søskenflokken som sist bodde her var Karl (1884 – 1970). Da han flyttet, kom Karls brorsønn Hans Delerud (1905 – 1987) hit, og han ble den siste beboeren her.
Plassen ligger på en skogteig som ble fraskilt og solgt i 1908.
Rustadbøndene kjøpte i 1986 tilbake skogteigen som plassen ligger på, og fordelte den slik at Vildmyren tilfalt bnr. 5. I det tømrede våningshuset ble alt innvendig revet og vinduer/dører fjernet rundt 1995. Huset står fremdeles (2020) uten vinduer, dører og golv.
| 14 | Vildmyren | 0 mark 60 øre | Else Lilleseth |
Kartverkets navn på plassen er Villmyr.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 29. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kristian Pedersen, Vilmyren i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kristian Pedersen, Wilmyren i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Martins., Vildmyren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Martinsen, Vildmyren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Martinsen, Vildangren i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016