Villmyra under Rustad nordre
Villmyra er en nedlagt husmannsplass under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune.
| Villmyra | |
|---|---|
| |
| Den nedlagte husmannsplassen Vildmyren i Kongsvinger kommune. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Plassen, Myra, Vildmyren |
| Rydda: | Omkring 1811 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Plassen ble ryddet rundt 1811 av Ole Halvorsen (1771 – 1834) som kom hit fra Botner i Brandval. Ole var gift med sambygdning Johanne Andersdatter født omkring 1791 på Tronbøl. Denne familien ble brukere av plassen gjennom tre generasjoner.
I årene 1809 til 1827 fikk paret fem jenter og en gutt. Eldstebarnet Mari og mannen Ole Olsen fra Frysjøberget ryddet naboplassen Delerud vestre mens barn nummer tre, Anders, var den første i Fageråsen. Det ble den neste eldste, Tora (1813 – 1874), og mannen Kristian Olsen (1806 – 1882) fra Fladberget i Brandval som overtok Villmyra etter foreldrene.
Tora og Kristian hadde hest, 1 ku, 5 sauer og 1 gris på Villmyra i 1865 og sådde 2½ tønner korn og satte 3 tønner poteter.
I 1875 er Kristian som nå er enkemann, og sønnen Peder (1844 – 1881) begge husmenn med jord på Villmyra. Peder i 1871hadde giftet seg med Anne Larsdatter født 1847 fra Sæterbakken i Brandval og etter hvert skulle de få seks barn – samme antall som Peders foreldre og besteforeldre. De to eldste Olivia og Karelius var født i henholdsvis 1871 og 1874, og i tillegg til dem bor også Peders yngste bror, Johannes født i 1861 samt en fosterdatter og en losjerende kvinne her. Dette året kunne far og sønn så 1 skjeppe bygg, nær 2½ tønner bygg og sette 2½ tønner poteter. I tillegg fødde de 2 kyr og 3 sauer.
Omkring 1883 kom Ole Martinsen Braaten med familie hit fra Delerud østre hvor de hadde bodde siden 1876. Bråten-navnet stammer trolig fra «Braatan» (se kart) i tidligere Brandval kommune og bare 500 meter nordøst for Villmyra.
Ole Martinsen Braaten (1852 – 1944) var gift med Kristiane Syversdatter (1854 – 1932) fra Gjermshusberget. Ved folketellingen i 1900 har Kristiane og Ole barna Karl født i 1884, Borghild i 1887, Minda i 1889, Olaf i 1892, Oskar i 1894, Hansine i 1896 og Einar i 1898. Sønnen Emil (1876 – 1947) har flyttet ut og bosatte seg først på Delerud østre og deretter Delerud vestre.
I 1920 er Ole Vildmyren som nå er navnet han bruker, fortsatt husmann, mens kona Kristiane har vært "legemlig vanfør" fra 65-årsalder. Sønnene Olaf, Einar og Oskar hjelper til i Villmyra som "jordarbeidere", og 13 år gamle Elen Delerud som inne- og fjøspike.
Broren Oskar (1895 – 1978) hadde senere sitt arbeid på hovedbølet Rustad nordre og bodde på gården fra 1939. Den i søskenflokken som sist bodde her var Karl (1884 – 1970). Da han flyttet, kom Karls brorsønn Hans Delerud (1905 – 1987) hit og ble den siste beboeren på Villmyra.
Plassen ligger på en skogteig som ble fraskilt og solgt i 1908. Rustadbøndene kjøpte i 1986 tilbake skogteigen som plassen ligger på, og fordelte den slik at Villmyra tilfalt bnr. 5.
I det tømrede våningshuset ble alt innvendig revet og vinduer/dører fjernet rundt 1995. Huset står fremdeles (2021) uten vinduer, dører og golv.
| 14 | Vildmyren | 0 mark 60 øre | Else Lilleseth |
Kartverkets navn på plassen er Villmyr.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 29. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kristian Pedersen, Vilmyren i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kristian Pedersen, Wilmyren i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Martins., Vildmyren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Martinsen, Vildmyren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Martinsen, Vildangren i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Martinsen Vildmyren, Vildmyren i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016