Vorpommern

Kart over Mecklenburg-Vorpommern, med dagens distriksinndeling etter reformen i 2011 og den historiske grensen mellom de to landskapene, markert med rød/hvit stiplet linje.
Området hvor den tysk/polske grensen går vest for Oder til høyre, med Stettin liggende rett utenfor bildekanten. Swinemünde er ikke markert på kartet, men ligger ved utløpet til Østesjøen, nord for Stettiner Haff.

Foto: Wikimedia Commons

Vorpommern er et landskap i Nord-Tyskland på rundt 6 000 kvadratkilometer som ligger mellom Mecklenburg i vest og sør, Brandenburg i sør Østersjøen i nord, og Polen i øst. Vorpommern er idag den østlige delen av den nåværende tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Historie

Vorpommern («Forpommern») er historisk en del landskapet Vest-Pommern. Vorpommern utgjorde historisk sett, særlig fra en inndeling i 1532 og etter freden i Westfalen etter Tredveårskrigen i 1648 den del av Vest-Pommern som lå vest for elva Oder og inkluderte Pommerns historiske hovedstad Stettin og den tilhørende havnebyen Swinemünde. Den del av Vest-Pommern som ligger øst for Oder blir kalt Hinterpommern («Bakpommern»).

Svensk Pommern

Freden i Westfalen i 1648 la Vorpommern under svensk overherredømme som Svensk Pommern med hovedstad i Stettin. Det svenske styret varte fram til fredslutningen etter Napoleonskrigene da området ble gitt til Danmark soom kompensasjon for å måtte avstå Norge til Sverige. Danmark makeskiftet imidlertid dette området med Preussen og fikk Leuenburg i stedet, som ble lagt til Holstein.

Nyere tid

Vorpommern ble i 1815 en provins i Preussen.

Da den nye grensen mellom Polen og Tyskland skulle strekkes etter andre verdenskrig, ble denne i hovedsak lagt langs elvene Oder og Neisse, bortsett fra helt i nord gjennom Vorpommern hvor den ble trukket noe vest for Stettin og Swinemünde, som da ble de polske byene Szczecin og Świnoujście. I dag er det derfor området vest for den tysk/polske grensen som omtales som Vorpommern.

Norge

Vorpommerns nærmeste bånd til norsk historie er i første rekke dronning Eufemia av Rügen som var gift med Håkon V Magnusson. Hennes far Wislaw II av Rügen døde i Oslo og ble begravet i Mariakirken der.

Baltzar von Platen (1766–1829) var fra Rügen og var stattholder i Norge og døde i Christiania mens han satt i embetet.