Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.|Norsk Teknisk Museum}}
{{thumb|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.|Norsk Teknisk Museum}}
'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan.
{{thumb|Vulkan Oslo.jpg|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan. De første årene ble området også delt med blant andre [[Tobiassens teglverk]] og i åra 1888 til 1894 [[O. Jakobsons Maskinverksted]].


Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.
Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.


Blant de nye eierne var den senere eneeier og direktør gjennom mange år, ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.
Blant de nye eierne var den senere eneeier og direktør gjennom mange år, ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etter hvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.


I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune|Bærum]].
I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)|Furuset]], der det etter hvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune|Bærum]].


Etter nedleggelsen av støperiet drev Vulkan blant annet som eiendomsfirma. Produksjonslokalene ble leid ut til forskjellige bedrifter, inntil de ble kjøpt av staten. Det var planer om å flytte [[Riksteatret]], [[Riksutstillingene]] og [[Rikskonsertene]] dit, men dette ble det ikke noe av. Den nordligste bygningen ble i 1996 åpna som [[Vulkan flerbrukshall]] etter ombygging til idretts- og flerbrukshall. I 2003 ble det åpna en kontordel i bygningen. Basketballklubben [[Centrum Tigers]] har sin hjemmebane i hallen. Det gamle Stålblåseriet, [[Møllerveien (Oslo)|Møllerveien]] 2, ble i 2007 åpna som [[Dansens hus]]. Maskinverkstedet ble samtidig tatt i bruk som scenebygning, mens det i Strykehjernet er kontoret for personalet ved Dansens hus. [[Mathallen (Oslo)|Mathallen]] åpna i 2010-åra i Broverkstedet.
Etter nedleggelsen av støperiet drev Vulkan blant annet som eiendomsfirma. Produksjonslokalene ble leid ut til forskjellige bedrifter, inntil de ble kjøpt av staten. Det var planer om å flytte [[Riksteatret]], [[Riksutstillingene]] og [[Rikskonsertene]] dit, men dette ble det ikke noe av. Den nordligste bygningen ble i 1996 åpna som [[Vulkan flerbrukshall]] etter ombygging til idretts- og flerbrukshall. I 2003 ble det åpna en kontordel i bygningen. Basketballklubben [[Centrum Tigers]] har sin hjemmebane i hallen. Det gamle Stålblåseriet, [[Møllerveien (Oslo)|Møllerveien]] 2, ble i 2007 åpna som [[Dansens hus]]. Maskinverkstedet ble samtidig tatt i bruk som scenebygning, mens det i Strykehjernet er kontoret for personalet ved Dansens hus. [[Mathallen (Oslo)|Mathallen]] åpna i 2010-åra i Broverkstedet.
Linje 12: Linje 13:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Bagaas Brug.jpg|Industritomta sett fra [[Grünerbrua]] før Vulkan: [[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus, på den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]].{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|ant. 1866}}
Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Vulkan Smith.jpg|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Fil:Vulkan Smith.jpg|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}}
Linje 21: Linje 23:
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7.
* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7.
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
Linje 30: Linje 32:
[[Kategori:Opphør i 1968]]
[[Kategori:Opphør i 1968]]
{{artikkelkoord|59.922271|N|10.751758|Ø}}
{{artikkelkoord|59.922271|N|10.751758|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:38

Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.
Foto: Norsk Teknisk Museum
Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.

Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted ble etablert i 1873 på vestbredden av Akerselva i Oslo. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til Bagaas Brug, og har adresse Maridalsveien 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan. De første årene ble området også delt med blant andre Tobiassens teglverk og i åra 1888 til 1894 O. Jakobsons Maskinverksted.

Første eier og direktør var ingeniør Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912), sønn av rektor ved Katedralskolen, Frederik Ludvig Vibe. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan.

Blant de nye eierne var den senere eneeier og direktør gjennom mange år, ingeniør Axel Ingvald Spone Amundsen. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etter hvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til Norges statsbaner og Statens vegvesen. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan.

I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til Furuset, der det etter hvert ble slått sammen med Intervison og firma Ingeniør Christen Smith til Vulkan Smith, med base i Bærum.

Etter nedleggelsen av støperiet drev Vulkan blant annet som eiendomsfirma. Produksjonslokalene ble leid ut til forskjellige bedrifter, inntil de ble kjøpt av staten. Det var planer om å flytte Riksteatret, Riksutstillingene og Rikskonsertene dit, men dette ble det ikke noe av. Den nordligste bygningen ble i 1996 åpna som Vulkan flerbrukshall etter ombygging til idretts- og flerbrukshall. I 2003 ble det åpna en kontordel i bygningen. Basketballklubben Centrum Tigers har sin hjemmebane i hallen. Det gamle Stålblåseriet, Møllerveien 2, ble i 2007 åpna som Dansens hus. Maskinverkstedet ble samtidig tatt i bruk som scenebygning, mens det i Strykehjernet er kontoret for personalet ved Dansens hus. Mathallen åpna i 2010-åra i Broverkstedet.

Galleri

Kilder

Koordinater: 59.922271° N 10.751758° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vulkan_Jernstøberi_og_mekaniske_Verksted&oldid=2352964»