Waldemar Thrane

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Waldemar Thrane (1790–1828)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Waldemar Thrane, avfotografering av maleri fra omkring 1820.
Foto: Mathias Askevolds samlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen
Waldemar Thrane vokste opp i Storgata 3, som faren eide fram til gården ble kjøpt av Jørgen Young i 1821. Gården var et senter for byens musikkliv i Thranres periode. Gården fikk dagens utseende, med mansardtaket i 1920.
Foto: Christ Nyborg (2013).

Waldemar Thrane (født 8. oktober 1790 i Christiania, død 30. desember 1828 samme sted) var komponist, fiolinist og orkesterleder.

Waldemar Thrane var en av Norges mest betydningsfulle musikere på begynnelsen av 1800-tallet og en pioner i norsk musikk. I 181415 studerte han i Paris. Komposisjonene hans bar wienerklassisismens kjennetegn, en stil som på denne tiden innebar de nyeste musikkretningene. I syngespillet Fjeldeventyret fra 1825 ble også folkemusikk brukt som kilde.

Han regnes som en pioner i etableringen av en norsk kunstmusikkultur. Han var dirigent for Det musicalske Lyceum og Christiania offentlige Theater inntil han ble syk i 1828 og erstattet av Ole Bull.

Waldemar Thrane var sønn til Paul Olsen Thrane, bror av riksbanksdirektør David Thrane, onkel til Marcus Thrane og svoger til jurist og statsråd Hans Christian Petersen.

I 1879 ble Waldemar Thranes gate i Christiania oppkalt etter komponisten, og i 2005 ble gata og boligfeltet Waldemars hage navnsatt etter ham.

Komposisjoner (utvalg)

Kilder