Wilhelm von Ulrichsdal: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Ulrichsdal begynte sin militære løpebane tidlig, og ble i 1710 utnevnt til [[Leksikon:Kornett|kornett]], og avanserte deretter raskt. I 1717 ble han kaptein ved Livgarden til fods, i 1720 oberstløytnant ved et [[dragon]]regiment i Norge og i 1733 ble han oberst og regimentssjef for det 2. Smaalenske infanteriregiment. I 1726 ble han adlet under navnet von Ulrichsdal. Han giftet seg i 1721 med Susanna Catarine Erlund. | Ulrichsdal begynte sin militære løpebane tidlig, og ble i 1710 utnevnt til [[Leksikon:Kornett|kornett]], og avanserte deretter raskt. I 1717 ble han kaptein ved Livgarden til fods, i 1720 oberstløytnant ved et [[dragon]]regiment i Norge og i 1733 ble han oberst og regimentssjef for det 2. Smaalenske infanteriregiment. I 1726 ble han adlet under navnet von Ulrichsdal. Han giftet seg i 1721 med Susanna Catarine Erlund. | ||
I 1740 ble han utnevnt til sjef for det som siden ble det [[ | I 1740 ble han utnevnt til sjef for det som siden ble det [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Det holdt til i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]], og Ulrichsdal flyttet derfor til byen. Han ble generalmajor i 1742 og generalløytnant i 1751. I 1754 ble han utnevnt til kommandant for [[Fredrikstad festning]], en stilling han beholdt til hans søkte avskjed i 1765, kun noen måneder før han døde. Han ble utnevnt til general av infanteriet i 1760 og er følgelig den høyest rangerte offiser som har vært kommandant i Fredrikstad. Ulrichsdal døde 27. august 1765 i Fredrikstad og ble begravd i et eget gravkammer i [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] i Gamlebyen. | ||
Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var kommandant Ulrichsdal nødt til å flytte over til [[Isegran]] og det gule [[Isegranhuset]] ble derfor benyttet som midlertidig kommandantbolig. | Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var kommandant Ulrichsdal nødt til å flytte over til [[Isegran]] og det gule [[Isegranhuset]] ble derfor benyttet som midlertidig kommandantbolig. |
Sideversjonen fra 11. mar. 2009 kl. 10:16
Wilhelm von Ulrichsdal (født 1692, død 1765), var sønn av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og Maria Olsdatter Meng (barnebarn av president i Fredrikshald Niels Hansen Meng). Han var general og Fredrikstad festnings kommandant fra 1754 til 1765.
Ulrichsdal begynte sin militære løpebane tidlig, og ble i 1710 utnevnt til kornett, og avanserte deretter raskt. I 1717 ble han kaptein ved Livgarden til fods, i 1720 oberstløytnant ved et dragonregiment i Norge og i 1733 ble han oberst og regimentssjef for det 2. Smaalenske infanteriregiment. I 1726 ble han adlet under navnet von Ulrichsdal. Han giftet seg i 1721 med Susanna Catarine Erlund.
I 1740 ble han utnevnt til sjef for det som siden ble det Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Det holdt til i Fredrikstad, og Ulrichsdal flyttet derfor til byen. Han ble generalmajor i 1742 og generalløytnant i 1751. I 1754 ble han utnevnt til kommandant for Fredrikstad festning, en stilling han beholdt til hans søkte avskjed i 1765, kun noen måneder før han døde. Han ble utnevnt til general av infanteriet i 1760 og er følgelig den høyest rangerte offiser som har vært kommandant i Fredrikstad. Ulrichsdal døde 27. august 1765 i Fredrikstad og ble begravd i et eget gravkammer i kirken i Gamlebyen.
Etter bybrannen i 1764 var kommandant Ulrichsdal nødt til å flytte over til Isegran og det gule Isegranhuset ble derfor benyttet som midlertidig kommandantbolig.
Kilde
Litteratur
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
- Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
- Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
- Danmarks Adels Aarbog, 1911.
- Personalhistorisk tidsskrift 6-IV-1913
Forgjenger: Hartvig Huitfeldt |
Interimskommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Ulrich Fridrich von Storm |
Forgjenger: Ulrich Fridrich von Storm |
Kommandant i Fredrikstad festning |
Etterfølger: Hans Jacob Scheel |