Wollert Konows regjering: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Wollert Konow SB 01.jpg|Wollert Konow i 1910-åra.|Ukjent/[[Oslo Museum|Oslo Museum]]}}
{{thumb|Wollert Konow SB 01.jpg|Wollert Konow i 1910-åra.|Ukjent/[[Oslo Museum|Oslo Museum]]}}
'''[[Wollert Konows regjering]]''' ble dannet som følge av at stortingsvalget i 1909, som ble avsluttet 20. november ga [[Høyre]] og det nye [[Frisinnede Venstre]] samlet fikk et rent flertall i [[Stortinget]] med 64 av 123 plasser. Som følge av valgutfallet søkte [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens regjering]] avskjed [[27. januar]] [[1910]], og dette ble innvilget i statsråd [[1. februar]]. Regjeringsskiftet fant sted [[2. februar]], da [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]s samlingsregjering med Frisinnede Venstre og Høyre tiltrådte.  
'''[[Wollert Konows regjering]]''' ble dannet som følge av at [[Stortingsvalget 1909|stortingsvalget i 1909]], som ble avsluttet 20. november ga [[Høyre|Høire]] og det nye [[Frisinnede Venstre]] samlet fikk et rent flertall i [[Stortinget]] med 64 av 123 plasser. Som følge av valgutfallet søkte [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens regjering]] avskjed [[27. januar]] [[1910]], og dette ble innvilget i statsråd [[1. februar]]. Regjeringsskiftet fant sted [[2. februar]], da [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]s samlingsregjering med Frisinnede Venstre og Høyre tiltrådte.  


Konows regjering  slet med store indre politiske spenninger, og krisen ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av [[Jens Bratlies regjering]] som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.
Konows regjering  slet med store indre politiske spenninger, og krisen ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høire og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av [[Jens Bratlies regjering]] som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget samme høst]].


== Statsråder ==
== Statsråder ==
Linje 15: Linje 15:
|-
|-
|rowspan=2 align=left|[[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]
|rowspan=2 align=left|[[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]
|Statsminister
|[[Statsminister]]
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|rowspan=2 align=left|Brukseier
|rowspan=2 align=left|Brukseier
Linje 21: Linje 21:
|
|
|-
|-
|Revisjonsdepartementet
|[[Revisjonsdepartementet]]
|FrV
|FrV
|
|
Linje 27: Linje 27:
|-
|-
|[[Johannes Irgens]]
|[[Johannes Irgens]]
|Utenriksminister
|[[Utenriksdepartementet|Utenriksminister]]
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|[[Frisinnede Venstre|FrV]]
|Diplomat
|Diplomat
Linje 60: Linje 60:
|
|
|-
|-
|[[Karl Bull]]
|[[Karl Sigwald Johannes Bull|Sigwald Bull]]
|[[Forsvarsdepartementet]]
|[[Forsvarsdepartementet]]
|[[Høyre|H]]
|[[Høyre|H]]
Linje 103: Linje 103:
[[Kategori:Etableringer i 1910]]
[[Kategori:Etableringer i 1910]]
[[Kategori:Opphør i 1912]]
[[Kategori:Opphør i 1912]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. apr. 2020 kl. 07:52

Wollert Konow i 1910-åra.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Wollert Konows regjering ble dannet som følge av at stortingsvalget i 1909, som ble avsluttet 20. november ga Høire og det nye Frisinnede Venstre samlet fikk et rent flertall i Stortinget med 64 av 123 plasser. Som følge av valgutfallet søkte Knudsens regjering avskjed 27. januar 1910, og dette ble innvilget i statsråd 1. februar. Regjeringsskiftet fant sted 2. februar, da Wollert Konows samlingsregjering med Frisinnede Venstre og Høyre tiltrådte.

Konows regjering slet med store indre politiske spenninger, og krisen ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høire og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong Haakon VII 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av Jens Bratlies regjering som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.

Statsråder

Navn Ansvarsområde Tilhørighet Yrke Fra Til
Wollert Konow Statsminister FrV Brukseier
Revisjonsdepartementet FrV
Johannes Irgens Utenriksminister FrV Diplomat
Sofus Arctander Departementet for handel, sjøfart og industri FrV Sorenskriver 11. juni 1910
Bernhard Brænne H Fabrikkeier 11. juni 1910
Abraham Berge Finansdepartementet FrV Lærer, gårdbruker
Herman Scheel Justisdepartementet H Høyesterettsassessor
Sigwald Bull Forsvarsdepartementet H Offiser
Just Knud Qvigstad Kirkedepartementet H Rektor, folklorist
Bernhard Brænne Arbeidsdepartementet H Fabrikkeier 11. juni 1910
Hans Jørgen Darre-Jenssen FrV Jernbaneingeniør 11. juni 1910
Bernt Holtsmark Landbruksdepartementet FrV Gårdbruker, landbrukskolebestyrer 1. mars 1910

Kilder