Abel Lazar Bernstein (1885–1942)

Abel Lazar Bernstein, fra Våre falne.

Abel Lazar Bernstein (født 8. februar 1885 i Malmø, død 7. mars 1942 i Trondheim) var barber og kjøpmann. Han ble arrestert i februar 1942 og dømt til døden for radiolytting og spredning av nyheter.

Han var sønn av Levi Bernstein og Dora Bernstein f. Bagranski. Han var bror av Abraham Salomon Bernstein (1882–1942), som også var barber og kjøpmann, og var lærling hos ham i barbersalongen på hjørnet av Nygaardsgata og Evjegata i Fredrikstad i 1900.

I 1909 ble han gift på Hamar med Cecilie Fischer (1886–1957). Hun hadde da en fem år gammel sønn, Herbert Bernstein (1904–1958), som ble kjent som sanger og skuespiller under artistnavnet Herbert Herding-Herberth.

Bernstein ble norsk statsborger i 1915.

I 1942 var han viseformann i Det mosaiske trossamfunn, Trondheim.

Den 6. januar 1942 ble Olav Sverre Benjaminsen og David Wolfsohn arrestert i Trondheim. Noen få dager senere ble fire andre arrestert i samme sak: Abel Bernstein, David Isaksen, Wulf Isaksen og Efraim Schilowsky.

Den 28. februar 1942 ble de seks stilt for retten i SS- und Poleizeigericht Nord. Rettens formann var Gerhard Flesch, som var sjef på Falstad fangeleir. Det ble ført to vitner, ei kvinne som jobba for David Isaksen og en leieboer i huset der de hadde radioen. Schilowsky fortalte senere at han hadde forsøkt å ha med advokat, men at han ble nekta adgang til lokalet. Retten ble satt i representantskapssalen til Trondheim Sparebank. Rettsforhandlingene varte omkring halvannen time, og ti til femten minutter senere ble dommene forkynt. Fem av dem ble dømt til døden, i den første saken som ble ført for denne domstolen.

Dødsdom for å ha spredt nyheter var hardt selv for okkupasjonsmakta. Det er to faktorer som har ført til at utfallet ble så alvorlig i denne saken. Det ene er at fire av de fem tiltalte var jøder, og det andre var at Benjaminsen var medlem av Norges Kommunistiske Parti. Det er nettopp slik de omtales i NTBs melding om dommen: Som «den norske kommunist Olav Sverre Benjaminsen» og «de norske jøder [...]».

Den sjette tiltalte, Efraim Schilowsky, slapp unna dødsstraff til tross for at han var jøde og arbeida i samme bygning som Benjaminsen. Årsaken til at han slapp lettere unna er etter all sannsynlighet at han var svensk statsborger. Av hensyn til behovet for å kjøpe svenske råvarer og å transportere tropper gjennom Sverige tok tyskerne diplomatiske hensyn i slike saker. Schilowsky ble sendt til Møllergata 19 i Oslo, og deportert til Sverige på sensommeren 1942. Gjennom ham vet vi noe om hva som skjedde med de andre etter arrestasjonen. Han ble ført til Misjonshotellet, Gestapos hovedkvarter i Trøndelag. Der ble han forhørt i flere timer av Sicherheitsdienst, som brukte slag og spark for å få ham til å snakke. Han ble så overført til Vollan fengsel, der han ble satt på celle sammen med David Wolfsohn., Også han hadde tydelige spor av mishandling.

De fem ble henretta den 7. mars 1942. Nøyaktig hvor er uklart; det var enten på Kristiansten festning i Trondheim eller på Falstad. Gravene er ikke funnet, og det er mulig at de fem var blant de som ble senka i Trondheimsfjorden i mai 1945. En annen mulighet, som nevnes i Våre falne, er at Bernstein ble gravlagt på Lade kirkegård i Trondheim, men dette virker mindre sannsynlig enn at han ble lagt i fellesgrav ved retterstedet.

Det er lagt ned en snublesten til minne om ham ved Erling Skakkes gate 53 i Trondheim.

Litteratur og kilder

• Abel Lazar Bernstein i Historisk befolkningsregister.
• Lykke, Erik (red.): 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Trondheim. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket..
• Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. B. 2. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket..
• Nøkleby, Berit: Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1, s. 262 Digital versjon på Nettbiblioteket.