Ampiansbråten under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ampiansbråten
Ampiansbråten Norsk Folkemuseum.jpg
Røykovnstua fra Ampiansbråten, Austmarka i Kongsvinger kommune. Den har stått på Norsk Folkemuseum fra 1927 av.
Alt. navn: Svensken, Vepsbråten
Sokn: Austmarka
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: Umatrikulert under gnr. 71/1
Type: Nedlagt tidligere finnetorp og husmannsplass
Kartutsnitt som viser finnetorpene/husmannsplassene Ampiansbråten, Sørli, Ratikken, Otertjernet, Nordre Fløytberget, Mellom-Fløytberget, Søndre Fløytberget, Kvernåsen og Abborhøgda. Statens kartverk (1890).

Ampiansbråten er et nedlagt finnetorp og husmannsplass under matrikkelgarden VaraldskogenAustmarka i Kongsvinger kommune. Plassen lå omkring 1,5 km nordøst for Abborhøgda. Navnet på plassen har finsk opprinnelse. Ampian skal bety veps, og det norske navnet på plassen blir dermed Vepsbråten.

Den første som bosatte seg her var Erik Johnson (1801–1879) fra Rundsjöberget i Östmark, Sverige. Etter han har plassen også blitt kalt Svensken. Erik var i sitt først ekteskap gift med Anne Johansdatter født 1798 fra Larbekken. Sammen fikk ekteparet åtte barn; Erik født 1826, Johan 1828, Kari d.e. 1831, Mathis 1832, Ole 1835, Anne 1836, Kari d.y. 1838 og Amund 1840.

Anne Johansdatter døde 1840 og Erik Johnson giftet seg i 1843 med Mari Eriksdatter født 1811. På Ampiansbråten ble det etter Annes død født to gutter, Henrik i 1841 og Lars i 1844. Mari var nok mor til begge.

Ved folketellingen 1865 er det to husholdninger på Ampiansbråten. I den ene finner vi Erik Johnson som "Føderaadsmand", kona Mari og fem ugifte sønner; Erik, Ole, Henrik, Mathis og Lars. Alle med unntak av Erik er sysselsatt som tømmermenn. Denne husholdningen har dette året satt en tønne poteter og har 1 ku og 2 sauer.

Skogfinske neversko på finnetorpet Ampiansbråten under Varaldskogen på Norsk Folkemuseum.
Foto: Aslak Kittelsen (2020).

De fem brødrene skal også ha vært skomakere, leverte sko og støvler til handelsmannen på Wiker og fikk matvarer i bytte. De fleste på Varaldskogen i vid omkrets skal ha gått i sko som brødrene hadde laget.

I den andre husholdningen er den nest eldste av brødrene, Johan Eriksen født 1828, titulert husmann med jord. Han hadde i 1853 giftet seg med Marte Olsdatter (1828–1907) fra Lauvåsen i Brandval. De har nå barna Johan født 1854, Karen 1856 og Martea 1864. Sammen med dem bor "Lægdslæm" Anne Eriksdatter 44 år og hennes datter Eli Christiansdatter 7 år. Johan hadde dette året sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter og har 2 kyr og 5 sauer.

Det er bare en husholdning på Ampiansbråten i 1875. Husmann og dagarbeider Johan Eriksen og hans kone Marte mistet sønnen Johan i 1867 og fikk sønnene Ole i 1869 og Johannes i 1871. Barnas besteforeldre, Erik og Mari, "Forsørges af Sønnen og Har Lidt Hjelp af fattigvæsenet". På Ampiansbråten har de dette året sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. På plassen er det nå 2 kyr og 6 sauer.

I 1891 har Johan Eriksen, kona Marte Olsdatter og datteren Martea tilhold på Ampiansbråten. Johan er sysselsatt som husmann og "tømmerhuggerarbeider", mens Martea tar seg av "Kreaturstell, husgjerning".

Før tellingen år 1900 har Martea flyttet ut, og foreldrene Marte og Johan er nå de eneste som er bosatt på Ampiansbråten. Marte Olsdatter døde 1907 og ved tellingen i 1910 er enkemann Johan Eriksen alene her. Johan døde 1915 på Mellom-Fløytberget der datteren Karen hadde bosatt seg i 1886.

Etter at Johan flyttet ut, ble Ampiansbråten lagt øde. Røykovnstua på plassen ble i 1927 flyttet til Norsk Folkemuseum. Ampiansbråten inngår i 2026 i Statskog SFs eiendom gnr. 71/1 Varaldskogen.

GPS posisjon: EU89 UTM33 0359455Ø / 6675677N

Se også

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.19366° N 12.4650° Ø