Annalise Urbye (1902–1971)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Annalise Urbyes dødsannonse i Friheten, 25.10.1971, s. 15
Familiegraven på Vestre gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Anna Elisabeth Urbye født 16. juni 1902, i Tromsø i Troms. Død 10. oktober 1971. Studerte litteratur og språk. Hun var i flere perioder ansatt ved den norske legasjon i Moskva, der hun arbeidet som sekretær. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne og ble arrestert 20. mai 1942 og sendt direkte til Grini (med fangenummer 3106). 22. mai 1943 gikk så turen til konsentrasjonsleiren for kvinner Ravensbrück (med fangenummer 20141). Der satt hun til de hvite bussene kom og befridde dem 7. april 1945. Hun er kjent bl.a. for sine reiseskildringer fra forskjellige land i det fjerne Østen. Journalist i bl.a. Morgenposten[1][2]Hun har skrevet Grinisangen.[3]

Familie

Hun kom fra en svært borgerlig familie. Moren hennes, Anna Urbye, var født inn i den velstående, norsk-britiske handelsfamilien Robertson i Hammerfest, mens faren hennes, Andreas Urbye, var jurist, embetsmann og seinere statsråd i Venstre-leder Gunnar Knudsens andre regjering i årene 1913–1917.

De var tre søsken: Annalise, Eva «Kylle» Robertson Urbye.[4] og Gabriel Joachim "Kim" Urbye[5]

Som privilegert, etter hvert velutdannet ambassadørdatter lå verden åpen for Annalise på 1920-tallet. Hun fikk muligheten til å reise til fremmede land, både alene og sammen med foreldrene, hun fikk studere, hun beherska flere språk (som fransk og russisk), og hun omgikkes med kjente nordmenn som var innom ambassaden i Moskva på 1920- og 1930-tallet. Både Annalise Urbye og den yngre søsteren Eva arbeidet for faren på ambassaden. I den norske ambassaden i Moskva henger det blant annet et bilde som skal være tatt en gang på 1920-tallet. Det viser Fridtjof Nansen (1861–1930) som sitter i midten foran og Vidkun Quisling (1887–1945) står bak til venstre. Mannen til høyre er faren som var Norges første sendemann til USSR, Andreas Urbye (1869–1955). På bildet er også Annalise Urbye og den unge gutten er hennes bror Kim.[6]

I løpet av årene i Sovjetunionen sammen med familien må hun dessuten ha fått stor sympati for kommunismen, for i løpet av 1930-tallet ble hun en samfunnsengasjert kommunist.[7]

Motstandskvinne

Under andre verdenskrig ble hun med i en kommunistisk motstandsgruppe, og drev med illegalt arbeid for å svekke okkupasjonsmakta. Hun levde farlig og var utsatt for razziaer. I tida rundt 17. mai 1943 blei motstandsgruppa hun var med i rulla opp, ifølge Ivar Kraglund ved Norges Hjemmefrontmuseum (på Akershus festning), og Annalise ble tatt av Gestapo og sendt til Grini (som seinere inspirerte henne til å skrive «Grini-sangen»). På forsommeren ble hun transportert videre til en konsentrasjonsleir for kvinner, Ravensbrück, som lå utenfor Berlin. Den 16. juni 1943 fylte Annalise Urbye 41 år, og hennes livs helvete hadde akkurat begynt. Det skildres med bitende sarkasmer i boka si 'Himmlers 100 000 kvinner[8]

Sammen med 94 andre norske fanger ble Annalise Urbye redda ut av Ravensbrück av Folke Bernadottes hvite busser.

Med en for henne en typisk sarkasme skriver hun seinere i boka «Studenter i 1920» om sin vakre drøm om å skrive en episk roman à la Leo Tolstoj: «Gikk konstant svanger i minst 20 år med en diger roman fra Sovjet-Unionen på «Krig og fred»-planet. Ga opp da de første 200 sider av 25. versjon ble tatt av Gestapo august 1940 under første razzia mot norske kommunister. Besluttet å ta en magistergrad i russisk litteratur ved universitetet, men også her grep Gestapo forstyrrende inn med Grini og Ravensbrück. Har dermed bare begått en eneste tynn liten bok, «Himmlers 100.000 kvinner».

«På den annen side forhindret han heller ikke, og ble ikke anmodet om å forhindre, at min kusine Annalise Urbye, som var et idealistisk radikalt og ellers et fredsommelig og elskelig menneske, ble arrestert, satt på Grini, og senere sendt til Ravensbrück under særdeles strenge forhold. Hun slapp så vidt fra det med livet i behold».[9]

Utgivelser

  • Fadeev, Aleksandr Aleksandrovič: Kampen om Leningrad : dagboksopptegnelser fra Leningrad våren og sommeren 1942. Oversatt av Annalise Urbye. Aschehoug, 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Grinisangen

Å leite etter «Grinisangen» er interessant, for når en ser nærmere etter, så er det flere sanger som bærer dette navnet. Her har vi lenka opp til de vi har funnet så langt.

Grinisangen, også benevnt som Grinimarsjen, tekst av Odd Nansen, melodi Harry Olsen

[10][11]

Grinisangen av Willy Jensen

[12]

Grinisangen av Otto Nielsen

[13]

Grinisangen av Annalise Urbye

[14]

Referanser

  1. ↑ Annalise Urbyes tekster i Morgenposten.
  2. ↑ Urbye, Annalise: Pu Yi blir keiser av Mansjuko. Første reisebrev fra orienten. Morgenposten, søndag 22. april 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Urbye, Jørgen Martin: Slekten Urbye. Grøndahl, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Urbye, Jørgen Martin. Slekten Urbye. Grøndahl, 1951, s. 69. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Urbye, Jørgen Martin. Slekten Urbye. Grøndahl, 1951, s. 68. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Jensen, Sonia Anita: Sigrun Nansen talte Quisling midt imot. Besøkt 21.05.2024.
  7. ↑ Mauno, Hanne: - Men hvem var jenta på bildet? Dagsavisen, 18.09.2016. Besøkt 21.05.2024.
  8. ↑ Urbye, Annalise: Himmlers 100 000 kvinner. Cappelen, 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Ræder, Gudrun. De uunnværlige flinke. Gyldendal, 1975. ISBN 8205082847, 8205082839 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Vollestad, Per: De sang for livet : om norsk motstandskamp og forbudte sanger under annen verdenskrig. Kagge, 2022, s. 258–259. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Feyling, Eigill O.: Fanget av krigens klør : historien han ikke greide å fortelle. Forlaget norske bøker, 2008, s. 194–195. ISBN 9788281121164. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Griniboken. 1. Gyldendal, 1946, s. 46. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Børretzen, Odd (red.): Sang i 150 år. Tønsbergs sangforening, 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Urbye, Jørgen Martin: Slekten Urbye. Grøndahl, 1951, s. 68. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Allsangboken "Petra" : passer ved alle anledninger. Grinisangen av Annalise Urbye står på side 130. Egil Schelderup, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Ræder, Gudrun. De uunnværlige flinke. Personlige beretninger fra «Utefronten», der forfatteren vil gi en hyllest til de tause funksjonærene i det Kgl. Norske regjerings kontorer i London under andre verdenskrig. Om bl.a. familien Urbye. Gyldendal, 1975. ISBN 8205082847, 8205082839 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Urbye i Fangeprotokoll. Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, RA/RAFA-5969/F/Fa/Faa/L0003: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 2601-5500, 1942

 


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Annalise_Urbye_(1902–1971)&oldid=2522959»