Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009)
Anne-Sofie Strømnæs f. Østvedt (født 2. januar 1920 i Kristiania, død 16. november 2009 i Sande i Vestfold) var motstandskvinne under andre verdenskrig. Under dekknavnet «Aslak» var hun en sentral person i etterretningsgruppa XU, der hun ble nestleder i januar 1943.
Hun begynte å studere realfag ved Universitetet i Oslo i 1939.
Gikk med dødelig giftpille
Anne-Sofie Strømnes var 20 år da krigen brøt ut. Etter angrepet på Norge 1940 ble hun raskt med i hjemmefronten, først med utgivelse av illegale aviser, i 1941 gjennom den største, hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, som hun ble nestleder for i januar 1943. Ett av dekknavnene hennes var «Aslak», og det overrasket mange at hun var kvinne da maskene falt ved krigsslutt.
Høsten 1942 ble hun etterlyst av Gestapo, men valgte å bli i Norge for å fortsette sitt motstandsarbeid. Hun skiftet utseende og levde i skjul med forskjellige falske identiteter. Anne-Sofie levde i konstant fare og gikk derfor alltid med en dødelig giftpille på seg. Hun trodde aldri at hun skulle overleve krigen, selv om hun påpekte at hun aldri var redd for å dø.
Hun giftet seg i 1947 med tidligere XU-leder Øistein Strømnæs, og til tross for hennes store krigsinnsats så er det ofte det at hun var fru Strømnæs som skrives om henne.
Etter krigen fikk både hun og Øistein Strømnæs (1914-1980) stipend for å studere i Berkeley i California. De to giftet seg i USA, og flyttet tilbake til Norge i 1951.
Ettermæle
Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn. I dokumentaren «Motstandskvinner» forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.
Mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det kunne like godt ha vært dem, men de var heldige og slapp fra det med livet i behold.
I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.
Hun ble tilbudt dekorasjoner for sin innsats under krigen, men takka nei til å motta dem.
I 2015 forelo et utvalg i bydel Frogner å oppkalle ei gate på Filipstad etter henne.
I 2024 blei en ny, permanent utstilling om kvinnene på Grinimuseet åpna. Der har hun fått plass som del av utstillinga.
Anne-Sofie Strømnæs og mannen Øistein er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Kilder og litteratur
- Anne-Sofie Østvedt på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15.
- Gravferdsetaten i Oslo om Strømnæs' grav
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 169-174,571. ISBN 82-03-26751-2.
- Motstandskvinner. En film om de tre motstandskvinnene Anne-Sofie Strømnæs, Wenche Stenersen Holm og Gerd Vold Hurum. Forsvarets historiske filmarkiv/NRK, 2000.
- Pryser, Tore: Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig. Cappelen Damm, 2008. ISBN 9788202283360. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sveri, Elisabeth: Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 33. ISBN 8291107017. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studentene fra 1939. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1939. Oslo. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.