Arthur Johan Wilhelm Horgen (1904–1944)
Arthur Johan Wilhelm Horgen (født 1904, død 20. juni 1944) var lensmann i Nedre Eiker før og under andre verdenskrig. På grunn av angivervirksomhet ble han likvidert av Milorg. Kona Therese Marie Horgen ble drept samtidig, og det er uvisst om det var tilsikta eller ikke.
Slekt og familie
Han var sønn av fabrikkarbeider Alfred Horgen (f. 1882) og Hanna Horgen (f. 1883).
Han ble i 1928 gift med Therese Marie Throndsen (1904–1944) fra Mjøndalen[1]. De fikk to barn.
Liv og virke
Han opptrer som lensmannsbetjent fra 1923, og da han gifta seg i 1928 var han lensmannsfullmektig. I 1931 ble han midlertidig konstituert som lensmann i Tyristrand[2]. I 1933 ble han så lensmann i Nedre Eiker. Det var dissens i fylkesrådet i forbindelse med ansettelsen, men den ble til slutt godkjent av departementet[3].
I 1937 ble Horgen avskjediget. Den umiddelbare årsaken var at han ble tatt for promillekjøring. Men det hører også med til historia at det hadde vært en del uenighet om hvordan han skjøtte stillingen, og han hadde kort tid før vært suspendert i tre måneder på grunn av uregelmessigheter i regnskapene.[4] Han måtte møte i retten for fyllekjøring i juli 1936. Da kom det fram at han og en kamerat hadde drukket flere pils og to flasker portvin i Drammen. På hjemveien kjørte først Horgen, og så kameraten, agronom Per Ulleberg. Sistnevnte klarte å kjøre inn i en telefonstolpe, og de to stakk av fra ulykkesstedet. Horgen innrømte at han skulle ha meldt seg, men han var redd for å bli undersøkt hos lege fordi han hadde drukket. Det ble allikevel ansett som bevist at begge hadde drukket og kjørt bil.[5] I tingretten ble Horgen dømt til 24 dagers. Han anket til lagmannsretten, der han ble frikjent. Som følge av dette ble det bestemt at han kunne gå tilbake til lensmannsstillingen.[6]
Det er usikkert når han meldte seg inn i Nasjonal Samling. I 1942 opptrer han som lensmann og samtidig lagleder i Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon[7]. Horgen havna i 1943 igjen i rettslig trøbbel. Sammen med fire andre hadde han felt, eller medvirka til å felle, en elg. Han brukte tjenestebilen til å frakte tjuvviltet. Alle fem fikk bot for tjuvjakt og svartebørshandel, og Horgen fikk en tilleggsbot for brudd på forordning om kjøretillatelser. Totalt måtte han ut med 500 kroner.[8] Men denne gangen mista han ikke jobben; han ville kanskje ha gjort det i andre tider, men NS trengte desperat lojale partimedlemmer i lensmannsstillinger.
Natt til 20. juni 1944 lå ekteparet Horgen og sov da medlemmer av Milorg kasta inn to håndgranater i soverommet. Både Arthur og Therese Horgen ble drept momentant. I avisene ble det skrevet lite om saken. Et unntak er Nordisk Tidende, som ble utgitt i USA og derfor ikke var underlagt nazistenes sensur. De kunne fortelle at Horgen noen måneder tidligere hadde skutt ned og drept motstandsmannen Finn Reidar Andersen.[9] Dette bekreftes i Våre falne, der det fortelles at Andresen ble drept av Horgen i Hokksund den 2. mai 1944.
Likvideringa av Horgen fant sted fem måneder etter at lensmann Yngve Løvdok hadde blitt likvidert i Drammen. Horgen hadde overtatt mye av Løvdoks rolle i jakta på motstandsfolk. Det var derfor han hadde kommet over Finn Reidar Andersen, som var del av ei gruppe som skulle sprenge Arbeidstjenestens kontor i Holmestrand. Et par andre motstandsfolk ble arrestert, og det ble funnet et kart over ei celle på Holtefjell. Det førte til at ni personer ble arrestert. Milorgs ledelse ga tillatelse til likvidering av Horgen som følge av dette. To Milorg-jegere gikk til aksjon, og klokka 2 på natta kasta de to Mills håndgranater inn gjennom soveromsvinduene. De gjemte seg i skogen gjennom resten av natta, og kom seg trygt unna. Men studentene som var arrestert i mai ble stilt for retten på Grini, da SS- und Polizeigericht Nord satte rett der. Sju ble dømt til døde og to ble i første omgang benåda, men så allikvel dømt til døden. En av dem var så hardt skadd av tortur at han måtte skytes på båre på Trandumskogen. I tillegg der det ut til at drapet på Gunnar Asmund Spangen den 1. juli 1944 i Drammen var et hevnangrep knytta til likvideringa av Horgen.
Det har helt siden krigen vært usikkerhet omkring Therese Horgen. Enkelte har ment at det ble gitt tillatelse til å likvidere også henne. Men det er ikke kjent noen aktivitet som skulle ha gitt grunnlag for det, og det mest sannsynlige er at hun ble drept fordi hun sov sammen med sin mann. Normalt forsøkte man å unngå å utføre likvideringer på en måte som satte andre i fare.
Under rettsoppgjøret var Rolf Jørgen Fuglesang sikta for å ha sagt til politisjef Karl A. Marthinsen at det ville være rett å skyte ti motstandsfolk som sonoffer for ekteparet Horgen. Fuglesang ble frifunnet for dette under dissens.
Referanser
- ↑ Ekteskapslysning i Norsk Kundgjørelsestidende 1928-07-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Notis i Buskeruds Blad 1931-04-14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Notis i Kongsberg Dagblad 1933-11-04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Lensmann Horgen i Nedre Eiker avskjediget» i Kongsberg Dagblad 1936-05-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Reportasje fra rettssaken i Aftenposten 1936-07-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Reportasje i Dagbladet 1937-04-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Annonse i Buskeruds Blad 1942-12-12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Reportasje i Buskeruds Blad 1944-01-22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Notis i Nordisk Tidende 1944-08-03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Arthur Horgen i Historisk befolkningsregister.
- Eiker i krig. Utg. Eiker historielag. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Utg. Øvre Eiker kommune. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gestapos hemmelige terrorplan. Utg. Aschehoug. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Moland, Arnfinn: Over grensen?. Utg. Nova. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nøkleby, Berit: Skutt blir den-. Utg. Gyldendal. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nådeløse nordmenn. Utg. Kagge. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schandy, F.H.: Drammen i krigstid 1940-45. Utg. F. H. Schandy Forlag. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.