Beforeigners

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Beforeigners er en norskprodusert fjernsynsserie laget for strømmetjenesten HBO. Handlinga er lagt til Oslo i vår tid. Et mystisk fenomen fører til at personer fra fortida, kalt «fremvandrere», dukker opp i Oslofjorden. De er fra tre perioder: Steinalderen, norrøn tid og 1800-tallet. Den røde tråden i serien er en kriminalhistorie, men serien utforsker også fordommer og kulturmøter – og det er lagt inn en god porsjon humor. Første sesong hadde premiere i 2019, og er den første originalserien fra Norge på HBO. Andre sesong hadde premiere høsten 2021.

Serien er skapt og skrevet av Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, mens Terje Strømstad og Jan-Erik Gammleng var produsenter.

I hovedrollene er Nicolai Cleve Broch som politietterforsker Lars Haaland, og finske Krista Kosonen som politietterforsker Alfhildr Enginnsdóttir. Sistnevnte ble det første i politiet med «flertemporal bakgrunn».

Den videre omtalen av serien inneholder flere avsløringer («spoilere») fra handlinga.

Språk

Serieskaperne fikk hjelp fra fagfolk til å skrive replikkene til de som ikke snakker moderne norsk. De kan deles i tre grupper:

  • Steinalderfolk: I serien får man høre bruddstykker av et konstruert steinalderspråk, omtalt som mesolittisk. Det er stipendiat Julian Lysvik som var ansvarlig for dette. Det viktigste med denne gruppa er at de har fått en felles aksent og tonefall og visse felles konstruksjoner. Det er for eksempel typisk at de aspirerer enkelte lyder (pjokh i stedet for pjokk, flokh i stedet for flokk osv.), og at de setter sammen ord på annen måte enn oss (unok i stedet for ikke nok, påholder i stedet for holder på osv.). De mesolittiske ordene er funnet på, men det oppkonstruerte språket har fått en fungerende grammatikk.
  • Norrøne: Her har stipendiat Alexander K. Lykke oversatt dialogen til norrønt. Han har måttet gjøre noen valg basert på teorier og gjetninger, ettersom de skal komme fra Norge på 1000-tallet; vi vet langt mer om uttale på 1200-tallet og senere enn vi gjør om 1000-tallet. Moderne ord som brukes i dialogen har fått norrøne bøyningsformer, slik at de for eksempel kan snakke om å google noe på norrønt.
  • 1800-tallet: Her ble det tatt et valg om å bruke et konservativt riksmål som utgangspunkt; André Dannevig som var hovedansvarlig har uttalt at dette ikke var representativt for de aller fleste, men er en uttale som hører overklassen i Christiania til. Grunnen til at den allikevel er valgt er at det for seerne er enklere å forholde seg til en felles «1800-tallsdialekt».

I andre sesong er det flere personer som snakker jiddisch, og i den forbindelse har Olve Utne ved Norsk lokalhistorisk institutt vært med som veileder.

Kulturmøter

I serien er det konflikt mellom Olav Digres og Tore Hunds flokker – de skiltes ikke på en god måte på Stiklestad i 1030.

Kulturmøtene i serien har mye til felles med de kulturmøtene vi har som følge av migrasjon. Man får se dette fra begge sider: Lokalbefolkninga som opplever at byen blir forandra og som må forholde seg til folk med fremmede skikker, og fremvandrerne som sliter med savnet av det gamle samfunnet. Når en 1800-tallsmann sier med fortvilt stemme at han skulle jo vært i Christiania, gjenspeiler det migranters hjemlengsel, men med et forløsende komisk element i og med at mannen sier det i Oslo.

Det kommer tydelig fram at møtet med 2000-tallet er forskjellig ikke bare for hvert individ, men også for de tre gruppene. Steinaldermenneskene har jevnt over størst problem med å tilpasse seg. Den verden de har kommet til er så underlig forskjellige fra deres egen.

De fra norrøn tid sliter både med at de har med sine egne konflikter – Olav Digre og Tore Hund møtte hverandre sist under slaget på Stiklestad, og skiltes ikke akkurat som venner – og med personlige problemer. Svært mange av dem har PTSD som følge av traumatiske opplevelser i sin opprinnelsestid. Det refereres til dagens debatt om «trigger-varsler» når det kreves at Nasjonalgalleriet må merke rom med potensielt traumatisk kunst med skilt på mesolittisk og norrønt. Mye av dette har paralleller til erfaringer fra nyere tid, som flyktninger fra det tidligere Jugoslavia som både hadde sine personlige traumer og som på stedene de kom til møtte folk de oppfatta som fiender hjemme.

1800-tallsmenneskene er de som klarer seg best, men mange av dem sliter med moderne teknologi. Fremvandring framstilles som et internasjonalt fenomen, og i flere land har man fått en ny-ludittisk bevegelse; ludittene var teknologimotstandere under den industrielle revolusjon i England. Samtidig er dette den gruppa som lettest kan finne seg til rette – i en tung stund kan de gå på Grand, som de kjenner igjen fra sin egen tid.

Integrering er et viktig spørsmål også i et flertemporalt samfunn. Det gjøres mye ut av at politiet ansatte en person med norrøn bakgrunn. Samtidig får vi presentert fordommer mot fremvandrere fra kolleger, og vi ser at ledelsen til å begynne med oppfatter Alfhildr som en maskot. Dette har også tydelige paralleller i dagens integreringsdebatt, der innvandrere (og til tross for alle framskritt også kvinner generelt) opplever å måtte arbeide hardt for å bevise for kolleger at de har fortjent jobben, og ikke bare blitt kvotert inn. Vi får se at noen har gifta seg på tvers av tidsskillet, blant annet Lars Haalands ekskone Marie Gran, spilt av Agnes Kittelsen, som gifta seg med 1800-tallsmannen Gregers Nicolai Schweigaard, spilt av Kyrre Haugen Sydness og steinaldermannen Navn Ukjent, spilt av Oddgeir Thune, som gifta seg med bloggeren «Hulefrue», Ida Charlotte Jensen Ukjent, spilt av Ann-Kristin Sømme. Navnet Navn Ukjent er forøvrig også et resultat av et kulturmøte: De som ikke kunne oppgi noe navn da de ankom 2000-tallet ble oppført som Navn ukjent, og flere av dem fikk registrert dette som sitt formelle navn.

Steder

Som det er vanlig i film og på fjernsyn jukses det ofte, slik at vi ser rollefigurene kjøre ned ei gate for så å ende opp på et helt annet sted når de kommer rundt hjørnet. Slik sett er serien en dårlig guide til Oslo. Men det er en del steder som går igjen:

  • PolitihusetGrønland: Her jobber hovedpersonene Lars og Alfhildr. Vi får se eksteriøret og Botsparken, men interiørscenene er tatt opp et annet sted.
  • Barcode: Lars Haaland og kona kjøpte leilighet i Barcode samme dag som de første fremvandrerne kom, og trodde det var en sikker investering. Noen år etter har området forfalt kraftig, med dyrehold i heisen og markedsplass mellom bygningene.
  • Bjørvika: De fleste av fremvandrerne i Oslo dukker opp i Bjørvika, og noen ute ved Hovedøya.
  • Maridalen: Flere hendelser er lagt til dette området; noe av innspillinga er gjort dels i Maridalen og dels i Tryvannsområdet.
  • Romsås: Tore Hund har bosatt seg i blokkene på Romsås, og det er scener både inni og utenfor blokkene, blant annet ved Svarttjern.
  • Nes kirkeruin i Nes på Romerike: Her hadde Olav Digre gjemt sverdet sitt i sin egen tid.

Annet historierelatert

Vi får en rekke referanser til historiske ting i serien; noen er presise, mens andre er litt mer lettvinte løsninger. For eksempel bruker Alfhildr Enginnsdottir mose som sanitetsbind; dette gjorde man, men man pakka det inn i lin og brukte spesielle typer mose.

Konflikten mellom Tore Hund og Olav Digre, og deres flokker, forholder seg ikke helt til historia. Tore Hund var blant de første som skifta side etter Stiklestad, og var tidlig ute med å erklære at Olav var en helgen. Å framstille ham som ikke-kristen blir derfor feil, men det er åpenbart et rimelig valg for å lage spenning i serien, og det kan jo også forsvares ut fra en tanke om at både Olav og Tore må ha fremvandra før Olav rakk å dø.

Klærne som brukes er for de norrønes del fri fantasi. Når det gjelder steinaldermenneskene har de det med å kle seg som moderne mennesker, om enn med lite sans for mote, og noen har også en hang til å gå nakne. 1800-tallsmenneskene kler seg omtrent som på sin tid, med store forskjeller etter hvilket lag av samfunnet de tilhørte.

Et kontroversielt spørsmål blant vikingtidshistorikere er skjoldmøyer, kvinnelige krigere. Det er gjort en del funn som tyder på at slike fantes, men det er stor uenighet om tolkninger av funnene. I serien har man tatt klart side, og framstiller flere kvinner som tidligere skjoldmøyer.

Litteratur