Bibliografi:Skogfinsk historie og kultur

Det skogfinske flagget.
Bibliografi
Emneordskatalog BinaryApe.jpg
Urfolk og minoriteter
Oslo byleksikon 1938.JPG
Urfolk: Samisk historie og kultur · Sørsamisk historie og kultur · Umesamisk historie og kultur · Pitesamar · Lulesamisk historie og kultur
Nasjonale minoriteter: Skogfinsk historie og kultur · Kvensk historie og kultur · Jødisk historie · Rom og romanifolk
Nyere minoriteter: Norsk-tamilsk historie og kultur
Karta öfver den mot Norrska gränsen belägne såkallade Westra Finnskogen, av Carl Axel Gottlund.

Bibliografi:Skogfinsk historie og kultur tar for seg publikasjoner knytta til skogfinsk historie og kultur.

Skogfinner generelt

 
Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog, kart av den svenske språkforskeren K.B. Wiklund, 1894. På denne tida var det bare noen hundre finsktalende igjen, de fleste av dem på svensk side av riksgrensa.
  • Andreassen, Bengt-Ove og Torjer A. Olsen: Urfolk og nasjonale minoriteter : i skole og lærerutdanning. Utg. Fagbokforlaget. 2025. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Christensen, Trygve: Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet - fra Finland til de svenske og norske finnskogene - og videre vestover til store deler av Østlandet, Oslomarka og Finnemarka. Utg. T. Christensen. 2002. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Engen, Thor Ola: "Ein stad skal dei så sin rug" : bidrag til et forskingsprogram om skogsfinsk kultur og den regionale innlandskulturen i Skandinavia. Utg. Høgskolen i Hedmark. Elverum. 2003. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Gottlund, Carl Axel: Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821 : vandringar, åren 1821 och 1822. Utg. i samarbete med Finska Litteratursällskapet Helsingfors. Kirkenær. 1986. 532 sider. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hylland, Kristin Tormodsdatter: «Baggen veit ikkje korleis vi har sliti». Åsta Holths bidrag til fellesskap for den nasjonale minoriteten skogfinner. Masteroppgave i nordisk litteratur, Universitetet i Oslo, 2023. Digital versjon hos DUO vitenarkiv [mangler permanent lenke].
  • Johansen, Annikken: "At sådan ukrutt måtte ganske utryddes" Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2014. Digital versjon hos DUO vitenarkiv.
  • Minken, Anne; Arntzen, Jon Gunnar: Skogfinner i Store norske leksikon. Besøkt 30. juni 2025.
  • Niemi, Einar: «Skogfinnene» i Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 ca. 1800, 2. utg. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, 1999, s. 393–395. ISBN 8245605522. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Niemi, Einar: «Skogfinnene - en stat i staten?», i Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli: I nasjonalstatens tid, 1814-1940, bind 2 av Norsk innvandringshistorie. Utg. Pax. Oslo. 2003. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Se mer informasjon på regjeringen.no, samt digital utgave på stortinget.no.
  • Sundén-Cullberg, Ann: Tolvmilaskogen: om svedjefinnarna i Skandinaviens skogar. Utg. Spartacus forlag. Oslo. 2001. 175 sider. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Wedin, Maud, Bo Hansson: Skogfinnene i Skandinavia. Oversatt av Gunilla Tangen og Marit Nyhuus. Utg. Tørberget historielag. 2023. 32 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Weldingh, Petter: «Jeg tænkte mig Finnerne som et Slags Fantefolk». Oppfatninger om skogfinner i Norge – fra marginalisering til assimilering? Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2021. Digital versjon hos DUO vitenarkiv.
  • Øksnevad, Reidar: «De østlandske finnskoger», side 32-33 i Finnland i norsk litteratur : en bibliografi = Suomi Norjan kirjallisuudessa : luettelo. Utg. Gyldendal. Oslo. 1950. Digital versjonNettbiblioteket.

Finnskogen generelt

 
Fra småbruket Skredderbråten ved Askosberget på Grue Finnskog.
Foto: Ingebret Aas (1937).
 
Skogfinske neverskoNorsk Folkemuseum, på trammen utenfor stua fra Ampiansbråten i Austmarka.
Foto: Aslak Kittelsen (2020).
  • Palmquist, Suzanne, Monica Björklund, Tore Lahn (red.): En Levande Finnskog : vårt felles ansvar : slutrapport. Utg. Hedmark fylkeskommune. Hamar. 2011. 228 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Generell bygdehistorie

 
Røgden, Grue Finnskog.
Foto: Carl Normann.
  • Austad, Olav: «Carl Axel Gottlund» (side 59-63), underkapittel i «Kirke og religion», i Håvard Skirbekk (red.): Øvre Solør : alminnelig historie, første halvbind. Våler og Åsnes kommuner, 1973. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Rustad, Gotmar: «Finneinnvandring» (side 467-474), underkapittel i «Jordbruk og fedrift», i Håvard Skirbekk (red.): Øvre Solør : alminnelig historie, andre halvbind. Våler og Åsnes kommuner, 1979. Digital versjonNettbiblioteket.

Skolehistorie

  • Amundsen, Audhild mfl.: Skolene i Grue gjennom 250 år 1739-1989. Utg. Jubileumskomitéen for skolenes 250 års feiring i Grue. 1989. 477 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Rundberget, Erla Inger, Marry S. Brendryen: Skolehistorien på Hof- og Åsnes Finnskog. Utg. Åsnes Finnskog historielag. 2010. 144 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Gards- og slektshistorie for Finnskogen

 
Stabbur på husmannsplassen BarskjuletBrandval Finnskog.
Foto: Ingebret Aas (1938).
  • Brandvalboka. Finnskogen. Slekts- og gardshistorie. Bosetting og slekter på Brandval Finnskog [Ny utg. av deler av bind 2 av Brandval-boka]. Utg. Brandval historielag. Red. Rolf Amundsen og Bert Olav Neskvern. 2008. 645 s. ISBN 978-82-997065-1-3. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Mandt, Gunnar mfl.: Gardshistorie, bind 2 av Brandval-boka. Utg. Kongsvinger kommune 1968. 700 s. Digital versjonNettbiblioteket. [Side 579 og utover dreier seg om Brandval Finnskog.]

Finnebygder utenfor Finnskogen

 
Fallabygningen, stue fra Falla i Skrukkelia, Hurdal kommune. Stua er fra 1700-tallet, og skal ha vært bygd av skogfinner. Den er ei akershusisk peisestue, og skiller seg dermed fra de tradisjonelle skogfinske røykovnstuene.
  • Bakke, Gudmund: Hole bygdebok. Utg. Hole kommune. 2001-2009.
    • Bind 5: Bygda og folket. Bosettingshistorie for østsida av fjorden og Krokskogen. 2009. 1015 s. Digital versjonNettbiblioteket
    • Bind 6: Historien om Hole : det var her det begynte, framfor alt underkapittelet «Finner på Krokskogen», side 458-462. Utg. 2013. 977 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Hofland, Leif: «Sagn om finner på Hadeland», side 707-714 i Aksel Helmen: Bygdenes historie, bind 4 av Hadeland. 1953. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Melby, Trine Sennerud: De skogfinske bosettingene i Aurskog, Setskog og Eidskog, 1650-1725. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2012. Digital versjon hos DUO vitenarkiv.
  • Ribsskog, Øyvin: Finnene kring Mangensjøen. Utg. Mysen : Indre Smaalenenes trykkeri, 1958. 96 s. Digital versjonNettbiblioteket. [Vestmarka (Eidskog), Aurskog (Aurskog-Høland)]
  • Røgeberg, Bjarne (red.): Finnemarka II : finnespor, store slekter, ødemarksliv og krigsår. Utg. Drammens og oplands turistforening, 2001. 199 s. Digital versjonNettbiblioteket. [Modum, Lier]

Språk og stedsnavn

  • Eskeland, Tuula: Fra Diggasborra til Diggasbekken : Finske stedsnavn på de norske finnskogene. Avhandling for dr.art.-graden. Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, 1994.
  • Iversen, Ragnvald. Finsk på norsk grunn : relikt-studier. Utg. I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel. Trondheim. 1959. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Rode, Astrid: Tradering av norske og finske bostedsnavn på Grue, Finnskog, 1939-1993. Hovedoppgave i nordisk språk, Universitetet i Oslo 1997.
  • Træffen, Odd Ø.: Stedsnavn på Grue, Finnskog. Hovedoppgave i norsk, Oslo 1939.

Tidsskrift

Eksterne lenker