Carl Johan Gerss
Carl Johan Gerss (født 25. oktober 1779 i Vasa, død 7. oktober 1843 i London) var Bodøs første handelsborger. Han huskes særlig for sin rolle i Bodøsaken, en smuglersak som skapte skandale og politiske komplikasjoner i 1818.
Slekt og familie
Han var sønn av Jan Erik (1747–1808) og Anna Catharina Loffmann (1759–1788).
I 1808 gifta han seg i England med Sophia Ainsley. De fikk i 1810 dattera Elisabeth.
Gerss hadde også utenomekteskapelige barn med tre kvinner i Bodø, og gjennom disse har han en rekke etterkommere. En av dem er visesangeren Halvdan Sivertsen, og i et program i serien Hvem tror du at du er? ble slektskapet mellom Sivertsen og hans tipp-tippoldefar Carl Johan Gerss presentert.
Det første barnet han fikk utafor ekteskap var Caroline Kirstine Gerss (f. 1815). Hun ble døpt i Bodø den 23. oktober 1815. Mora var Kirsten Marie Ellingsen (f. 1785).[1]
Neste utenomekteskapelige barn var Johan Petter Gertz (f. 1816). Han ble døpt i Bodø den 7. juli 1816. Mora var Pernille Pedersdatter.[2]
Det tredje barnet han fikk utafor ekteskap i Bodø var Stinette Sophie Gerss (f. 1818). Hun ble døpt 5. november 1818 i Ibestad prestegjeld, og mora var Kristianna Elisabeth Stensdatter Parelius.[3]
Etter å ha forlatt Norge i 1819 stifta Gerss en ny familie i London, og fikk fem barn hvorav ett døde ung.
Tidlig karriere
Gerss ble født i Vasa i dagens Finland, som den gang var en del av Sverige.
Det første Norgesbesøket vi kjenner sikkert til var i 1814, da han reiste via Norge til Storbritannia. Den 20. januar 1814 møtte han Christian Frederik i Christiania, og lovet å sende korn til Bergen fra Leith i Skottland.
Den 18. oktober 1814 reiste han til Bodø via Bergen. Han ville drive import-/eksporthandel der, og fikk de nødvendige tillatelser til dette fra Herman Wedel-Jarlsberg, som var statsråd med ansvar for handel. Bodø var på dette tidspunkt ennå ikke en kjøpstad, men Wedel-Jarlsberg hadde tanker om å gjøre stedet til et knutepunkt for britisk-russisk handel.
For å etablere seg i Bodø trengte Gerss lokaler. Han forsøkte først å kjøpe fra et Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement, men prisen ble for høy. I november løste det seg da han fikk leie noen bygninger på Nyholmen. Der lå Nyholmen skanse, som hadde blitt anlagt i 1810 for å beskytte kornlagrene mot britiske angrep. I 1814 var det fredstid igjen, og amtmann Christen Elster kom til at noen av bygningene kunne leies ut.
Gerss drev forretninger for Londonfirmaet Everth & Son, og forretningene gikk bra. I 1816 ble sølvskatten krevd inn, og Gerss måtte betale 500 speciedaler[4], det høyeste beløpet i Bodø. Hans suksess ble møtt med motvilje blant handelsmennene i Bergen og Trondheim, og det kom krav om at utenlandske handelsmenn måtte utvises, og at ingen fremmede måtte få borgerrett. Gerss ble også trukket fram som en trussel mot Bergenshandelen med Nord-Norge da Stortinget behandla etableringa av Bodø som kjøpstad i 1815.
Bergens- og Trondheimskjøpmennene fikk ikke sin vilje. I 1818 avla Gerss en prøve, der han viste at han kunne skrive tydelig, at han skrev ortografisk riktig norsk – hva nå enn det måtte bety i en tid under standardiserte stavemåter – at han beherska bokholderi og at han kunne lese og skrive tysk og engelsk. Etter å ha bestått prøva avla han ed til forfatningen og ble borger av Bodø.
De lokale handelsmennene i Bodø fortsatte å motarbeide ham etter at Bodø ble kjøpstad i 1816. Sommeren 1817 ble leieforholdet på Nyholmen oppsagt, og han fikk beskjed om at han måtte flytte ut innen juli 1818. Han fikk utsatt utkastelsen to ganger, men den 24. september 1818 gjennomførte lensmannen utkastelsesforretning.
Bodøsaken
Utdypende artikkel: Bodøsaken
Da utkastelsen skjedde hadde første akt av Bodøsaken allerede utspilt seg. Gerss' kontakter i England sendte våren 1818 tre skip til Norge for å smugle varer som sirup, tobakk, rom og bygg. For fortjenesten skulle de kjøpe lokale varer. Gerss hadde ansvaret for å finne et passende sted å ta i land smuglervarene, slik at tollerne ikke kom over dem. Gerss gikk ombord på «Commerce d'Anvers», det første av de tre skipene, og var med da smuglervarene ble lossa. Men han hadde ikke funnet rett sted, eller noen hadde snakka for mye, for toller Henrik Helliesen fant skipet og stoppa lossinga. Den 14. juni 1818 skrev han et brev til sine oppdragsgivere i England hvor han antyda at det nok skulle løse seg, men den 27. samme måned må han innrømme at mens engelskmennene nok tror at Bodø er et lovløst sted, hadde tolleren, fogden og den ledende handelsmannen Christian Albrecht Jackhelln rimelig god kontroll.
På toppen av smuglinga kom en annen sak, da Henrik Helliesen avslørte at Gerss forsøkte å unndra avgift på eksport av fiskevarer ved å smugle dem med galeasen «Oscar».
I september 1818 kom John Everth til Bodø og tok inn hos Gerss. Da lensmannen kom for å kaste ut Gerss fra Nyholmen satte Everth og hans menn seg til motverge, og det var like før lensmannen og Everth tok livet av hverandre. Dette førte til at både Everth og Gerss ble pågrepet og satt i arresten.
Etter å ha sluppet ut forsøkte Gerss å redde forretningene med en handelsekspedisjon til Tromsø i februar 1819. Han mista sine gjenværende varer samme måned, da tolleren beslagla alt. Gerss' fullmektig Melchior Koch forsøkte å få omstøtt beslaget, uten å lykkes med det.
Bodøsaken fikk et rettslig etterspill. Gerss ble ikke dømt for sin rolle, men han gikk konkurs som følge av saken, og forlot Bodø.
London
Gerss' handelsvirksomhet i Bodø ble overtatt av engelskmannen Dundas Blackhall og drevet av ham fram til 1823. Da overtok Gerss' tidligere fullmektig Melchior Koch.
Som nevnt over stifta Gerss ny familie i London. Han klarte ikke å bygge opp en ny forretning, og i sine siste år bodde han på fattighuset Bethnal Green Workhouse, der han døde i 1843, 63 år gammel.
Gerss fikk ikke noe godt ettermæle. Han var mislikt i Bodø mens han bodde der, og etter at han forlot byen var navnet hans først og fremst knytta til Bodøsaken. Det ble ikke satt opp noen minnesmerker over ham. Men i senere tid har han fått et minne i byen, ettersom hans etterkommer Halvdan Sivertsen donerte en kanon med Carl Johan Gerss' navn til Nyholmen skanse.
Referanser
- ↑ SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0004: Ministerialbok nr. 801A04, 1796-1817, s. 323-324 i Digitalarkivet.
- ↑ SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0004: Ministerialbok nr. 801A04, 1796-1817, s. 333-334 i Digitalarkivet.
- ↑ Ibestad sokneprestembete, Ministerialbok nr. 4, 1801-1824, s. 126 i Digitalarkivet.
- ↑ Gerss i Sølvskatten 1816, nr. 58: Nordland amt, Salten fogderi, 1816-1821 fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Carl Johan Gerss i Historisk befolkningsregister.
- Coldevin, Axel. Bodø by 1816-1966. Utg. [s.n.]. Bodø. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Carl Johan Gerss på Wikipedia på bokmål og riksmål.