Carl Nord
Carl Nord (født 13. september 1887 i Sverige, død 24. juni 1976) var møbelsnekker og Ap-politiker. Han var ordfører i Oppegård kommune 1937-40, 1945 og 1952-55.
Bakgrunn
Nord var født i Sverige og var i ungdomsårene med i Socialdemokratiska Ungdomsförbundet, den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, som i 1917 brøt ut av Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti og dannet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti (i dag: Vänsterpartiet). Nord utdannet seg til møbelsnekker og deltok tidlig i fagforeningsarbeid. Etter at han emigrerte til Norge, fortsatte Nord sitt arbeid i fagbevegelsen. Han ble formann i Møbelsnekkernes fagforening og seinere medlem av styret i Norsk Møbelsnekkerforbund. Carl Nord drev møbelverksted i Bekkeliveien på Kolbotn i Oppegård.
Oppegård Arbeiderparti
Fra midten av 1920-åra engasjerte Nord seg i Oppegård Arbeiderparti, der han i løpet av mellomkrigstiden ble «den drivende kraft.»[1] Ved kommunevalget i 1928 tok Carl Nord plass i kommunestyret, der han siden satt som representant for Arbeiderpartiet til og med 1959. Mens Nord satt i kommunestyret hadde han en rekke politiske verv. Han var blant annet medlem av forsorgsstyret (1934-1939), bygningsrådet (1938-1940) og forsyningsnemnda (1939-1942) og styret for gamlehjemmet (1936-1942). De to siste vervene hadde han også i en periode etter krigen samtidig som han fikk det krevende oppdraget med å lede kommunens vann- og kloakkomité.[2]
Fra 1929 til 1932 var Nord formann i Oppegård Arbeiderparti. Nord ledet partiet i en meget konfliktfylt periode etter sammenslutningen mellom Socialdemokratene i Oppegård og Oppegård Arbeiderparti i 1927. Socialdemokratene var et lokalparti av Norges Sosialdemokratiske Arbeiderparti. Konfliktene i partiet dreide seg både om personlige motsetninger mellom flere av de sentrale aktørene og om viktige politiske saker, som for eksempel spørsmålet om størrelsen på de kommunale forsorgssatsene. Trygve Lie, som var leder for DNAs fylkesparti i Akershus, gjorde et forsøk på å mekle mellom partene, men mislyktes. Striden endte med at lokalpartiet igjen ble splittet i august 1933, og det ble etablert to nye partidannelser, som begge het Oppegård Arbeiderparti, men der bare den ene organisasjonen var tilsluttet DNA. Carl Nord ledet partiet som var tilsluttet DNA, mens «opposisjonen» – som utbrytergruppen ble betegnet – var ledet av skomaker Ingvald Hansen. Konflikten varte i to år, men kom til å prege partiet i lang tid framover. På det personlige plan ser det ut til at konflikten løste seg ved at Ingvald Hansen ble formann for det konsoliderte partiet, mens Nord ble ordfører.[3]
Ordfører
Carl Nord ble valgt til Oppegårds ordfører i 1937 og satt som ordfører fram til 1940. Etter annen verdenskrig fungerte han som ordfører i overgangsstyret fram til kommunevalget høsten 1945, da «rivalen» Ingvald Hansen overtok ordførervervet. Carl Nord ble igjen valgt til ordfører i Oppegård etter valget i 1951 og satt i stillingen fra 1952 til 1955.
Han var gift med Agda Nord (1888-1972).
Litteratur og kilder
- Aftenposten, 13. september 1957 (70-årsdagen).
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3065122). På gravminnet er fødselsåret 1886 oppgitt, noe som er feil.
- Oppegård Arbeiderparti 1912-1972. Red. Hans G. Aanrud, Rolf Bergan, Rudolph Knoph. Utg. Oppegård Arbeiderparti, 1973.
- Personalhistorisk arkiv ved Nasjonalbiblioteket i Oslo (Pha NBO), Utklippsbøker.
Referanser
| Forgjenger: Tor Tidemand-Fossum |
Ordfører i Oppegård kommune |
Etterfølger: Ingvald Hansen |
| Forgjenger: |
Ordfører i Oppegård kommune |
Etterfølger: |
|
Carl Nord er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |