Club 7
Club 7 var en kulturscene i Oslo, som ble drevet av Attila Horvath fra 1963 til 1985, og grunnlagt av ham sammen med Odd Schou. Den holdt til flere steder, lengst og sist i Munkedamsveien 15, der det er satt opp en blå plakett. Stedet var prega av motkultur og avantgarde, og var særlig en viktig scene for jazz, lyrikk og eksperimentelt teater. En rekke kjente kunstnere hadde Club 7 som sin viktigste scene i starten av karrieren.
Navnet skal ha blitt funnet på av lyrikeren Kate Næss. Begrunnen for å kalle det «klubbsju» (med trykk på første stavelse) skal ha vært at stedet skulle handle om mer enn sex - som vel ofte var en sentral ingrediens ellers i hovedstadens uteliv.
Historie
Club 7 ble starta opp i Kafé René i Brugata 14, på Lilletorget. Den fungerte da som en jazz- og lyrikklubb for medlemmer, som brukte lokalet etter at kafeen stengte kl. 20. Etter bare en måned ble avtalen oppsagt. Bygningen ble revet i 1986 og erstatta av en moderne forretningsgård.
Klubben flytta da til Drammensveien 64, kjent som Cavaletto. Der hadde Elisabeth Gording hatt barneteater, så stedet var satt opp med scene. I 1965 ble disse lokalene stengt av Helserådet.
Redninga ble konkursen på Edderkoppen, der Leif Juster hadde drevet teater. Prosjektet Scene 7 ble starta opp i teatersalen, med Sossen Krohg som leder. Her ble en rekke avantgardedramaer satt opp; stort sett ble det spilt stykker som ikke fikk plass på de etablerte teatrene.
I 1966 fikk Club 7 lokaler i Kongen ved Frognerkilen, og der ble klubben til 1970. Deretter var det en periode med omflakkende virksomhet, inntil de den 13. juli 1971 kunne åpne i Munkedamsveien. Lokalene lå vis-à-vis tomta der Oslo Konserthus skulle ligge. Med egne lokaler kunne virksomheten utvides, slik at Club 7 gikk fra å være en nokså liten klubb til å bli et kulturhus. Scene 7, konserter og diktopplesning ble videreført, og i tillegg begynte de med filmvisninger, kunstutstillinger, debatter og møter, barnearrangement og kafé med dans. Med dette begynte klubbens storhetstid. Det var stor takhøyde når det gjaldt kulturtilbudene - mens det starta med jazz, ble scenen i Munkedamsveien brukt av utøvere innen mange forskjellige sjangre.
Våren 1985 var eventyret over. Club 7 gikk konkurs, Den hadde aldri vært noen stor økonomisk suksess, og da den ikke lenger fikk kommunal kulturstøtte var det ikke mulig å drive lenger. Lokalene ble overtatt av musikklubben Sardine's. De drev fram til 1989. Siden 2018 har Røverstaden holdt til i Club 7s gamle lokaler. Det sier noe om stedet legendariske status at det å holde til i lokalene fortsatt har reklameverdi, både overfor de som vil mimre og nye generasjoner som vil møtes i de samme lokalene.
Betydning som kulturhus
Club 7 starta med jazz og lyrikk. En av være største jazzsangere, Radka Toneff, begynte å vanke der og ble lagt merke til. Hun betegnes som en av få som klarte å vinne publikums gunst med ei coverlåt - Dusty Springfields «Son of A Preacher Man» - på et sted der originalitet og nyskapning var regelen. Club 7 introduserte også publikum for uvante jazzformer. Miki N'Doye har fortalt i et intervju at afrojazz ble tatt godt imot, og at stedet var viktig for de som ville slå gjennom med sjangre som var ukjente for det norske publikumet. Stedet fortsatte å være sentralt for jazzmusikere som ville oppnå noe gjennom 1960- og 1970-åra, men fra begynnelsen av 1980-åra ble det tydelig at andre sjangre ble prioritert.
Samtidig var det slik at stedet allerede i løpet 1960-åra utvikla seg til å favne om det meste som kunne oppfattes som motkulturelt. Det omfatta i deres øyne også folkemusikk; Hans W. Brimi spilte der, og Agnes Buen Garnås starta opp kvedekurs. En av Setesdals fremste kvedere, Kirsten Bråten Berg, fikk vekka interessen for kveding vel så mye i folkemusikkmiljøet på Club 7 som hjemme i dalen.
Visesang ble også viktig, og prosjektet Vise 7 ble drevet som en del av Club 7.
Innen teater kunne Club 7 og Scene 7 tilby en arena for drama som ikke ble spilt på andre scener. Dette ble dels gjort i egen regi, og dels i samarbeid med grupper som Thesbiteateret fra Tønsberg.
I 1998 ga historikeren Tor Egil Førland ut en bok om Club 7s historie («Club 7» på Pax forlag).
Arkiv
Club 7s arkiv finnes hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Litteratur og kilder
- Club 7 i Oslo byleksikon.
- Club 7 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Kjeldearkiv:Veier til Norge - Miki Ndoy.