David Andersen (1843–1901)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av gullsmed David Andersen.
Foto: Ukjent, hentet fra 75-års jubileumsbok for firmaet David-Andersen (1951).

David Andersen (født på plassen Krabysanden i Østre Toten kommune 25. mai 1843, død 2. august 1901) var gullsmed. Etter flere utenlandsopphold, blant annet sju år i London, startet han i 1876 en gullsmedforretning i Kristiania som fortsatt eksisterer (David-Andersen).

Bakgrunn og familie

David Andersen var sønn av husmann Anders Svendsen (f. 1808) og Anne Margrethe Gulbrandsdatter (f. 1807). Han dro til Kristiania etter konfirmasjonen i 1859. I Totens bygdebok står det at «Han gikk den gamle bygdeveien opp Nikkerudbakkene og forbi Grønna, Skjepsjøen, Torseter og ned Hurdalen til Dal jernbanestasjon på Hovedbanen». Det skal ha vært barndomskameraten Karl Kristoffersen som oppmuntret han til å reise til byen.

David Andersen ble gift i 1873 i London med Sophia Gott (1848–1905). De var foreldrene til blant andre Alfred og Arthur David-Andersen (1875–1970). Familien tok i 1905 fornavnet David som etternavn sammen med Andersen, med bindestrek, som også ble firmaets navn; David-Andersen.

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 bodde David Andersen og familien på adressen Pilestredet 38. Ved folketellingen i 1900 er familien oppført på samme adresse som firmaets forretningsgård, Prinsens gate 12.

Gullsmed

Annonse for David Andersens firma i Aftenposten 24. juni 1876, samme år som han etablerte seg i Kristiania.

Kristoffersen var i gullsmedlære hos Jacob Tostrup i Kristiania, og det var i dette firmaet Andersen begynte som læregutt i 1859. Han var hos Tostrup til han hadde fullført håndverksutdannelsen, og dro deretter, i 1864, til utlandet for videre utdannelse innen faget.

David Andersen var først i Berlin, hvor han arbeidet på et gullsmedverksted. I 1866 dro han videre til Stockholm, hvor han fikk arbeid på verkstedet til Guldsmeds Aktiebolaget. Senere samme år, etter å ha arbeidet med firmaets deltakelse ved den første store skandinaviske industri- og kunstutstillingen i Stockholm, dro Andersen hjem til Christiania, hvor han igjen ble ansatt på Tostrups verksted.

I 1869 dro Andersen igjen til utlandet, denne gang med stipend for å utdanne seg i metallstøpning. Han tilbrakte sju år i London, før han kom hjem i 1876 og etablerte seg med egen gullsmedforretning i Kristiania. Han startet i Kirkegata 19, men 1887–88 fikk han oppført en forretningsgård i Prinsens gate 12, der både butikk og verksted ble flyttet.

I 1899 kjøpte David Andersen eiendommen Kirkegata 17, hvor han bygde en ny forretningsgård. Verkstedet ble flyttet dit, mens butikken forble i Prinsens gate. Firmaet skal på denne tida ha sysselsatt over 150 personer.

Andersen døde like etter at firmaet hadde feiret 25-årsjubileum. Firmaet ble overtatt av sønnene Arthur David-Andersen (1875-1970) og Alfred David-Andersen.

David Andersen hadde mange tillitsverv, blant annet var han medlem av formannskapet i flere år, og formann i Kristiania Guldsmedmestres faggruppe.

Ettermæle

David Andersen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin 75-årsjubileumsbok som firmaet David-Andersen utga i 1951, ble David Andersen beskrevet slik (utdrag):

Firmaets grunnlegger David Andersen var en kraft både når det gjaldt den faglige, kunstneriske og tekniske ekspansjon. Når han i løpet av forholdsvis få år, fra 1876 til 1901, beygde opp en bedrift fra grunnen av til å bli en av Europas kjente kunstindustrielle bedrifter med eksport til en flerhet av europeiske og oversjøiske land, beror ikke dette på hell, men på intenst arbeid og på en forståelse av tidens krav som er utenom det vanlige.

David Andersen ble bisatt fra kapellet på Nordre gravlund i Oslo 8. august 1901. Han er imidlertid ikke gravlagt der, men på Ullern kirkegård, hvor hans urne ble nedsatt i 1904 (Ullern kirkegård ble innviet i 1903). Senere er en rekke andre familiemedlemmer gravlagt ved samme gravsted. På det store hovedgravminnet ses kun David Andersens og konas navn.

Kilder og referanser