Engbakkesøte i Østfold
| Engbakkesøte | |
|---|---|
| Gentianella campestris subsp. campestris | |
| Søterotfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 8 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 9 av 4682 km-ruter | |
| 10 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2024 |
Engbakkesøte er en hjemlig art som er i sterk tilbakegang i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Engbakkesøte er hjemlig og er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen[1]. Den er kjent fra Hvaler, Marker og Aremark. Det er et gammelt, upresist funn fra Spydeberg[2].
Økologi
Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Engbakkesøte omtales i litteraturen først fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nicolai Wilse[5]. Arten ble først samlet på Slevik i Onsøy i 1844 av Elling Ryan[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Bakkesøte regnes som livskraftig (LC) i Norge[7]. I Østfold ble den i 1992 vurdert som "svært sjelden, sårbar eller akutt truet"[8].
Kommentarer
I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og østersjøsøte kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.
Det gitt en ganske grundig status for bakkesøte i Østfold pr. 1992 av Jan Ingar I. Båtvik[9], men med noen overseelser.
Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av Kristian Andreassen[10] som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ryan, Elling 1884. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte Gentianella campestris subsp. campestris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Bakkesøte hos Store norske leksikon
- Bakkesøte hos Norsk Wikipedia
- Engbakkesøte hos Artsdatabanken