Folkeobservatoriet
Folkeobservatoriet ligger i Holmenkollveien 119 ved Holmenkolllen restaurant, oppført 1912 av Christian H.G. Olsen, kalt «Kikkert-Olsen». Bygningen eies av Oslo kommune og er en av kommunens kultureiendommer som fra 2012 leies ut som kunstnerbolig.
Bakgrunn
Christian H.G. Olsen var instrumentmaker og oppfinner som i årene rundt 1880 vant internasjonalt ry for sin innsats på to vidt forskjellige områder: telekommunikasjon og folkeopplysning. Ved Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883 på Tullinløkka og i Slottsparken sto han for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert.
Slottsparken
Populariteten i tiltaket gjorde at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter Abelhaugen. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.
Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». Gunhild Wexelsen (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok Fixstjerner og Stjernebilleder fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.
Den daværende Drammensveien (i dag Henrik Ibsens gate) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til Nisseberget på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.
Holmenkollen
Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i Holmenkollen, og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.
Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på Universitetet, kassene oppbevares nå på Norsk Teknisk Museums lager.
Bygningen ble etter at utsyret var fjernet brukt som lager for Skiforeningen og seneren som bolig.
Fra 2012 leies bygningen ut som kunstnerbolig for fem år ad gangen.
Bygningen er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder og litteratur
- Folkeobservatoriet hos Oslo kommunes kultureiendommer
- «C.H.G. Olsen» i Norsk biografisk leksikon
- Büdeler, Werner. Astronomen og universet, s. 128. Utg. Schibsted. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Folkeobservatoriet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no