Forbryteralbum
Forbryteralbum er historiske fotoalbum som inneholder portretter av personer som var registrert av politiet som følge av arrestasjon eller fengsling. I Norge er de gjenstående gamle forbryteralbumene hovedsakelig fra Oslo-politiet, hvor de første portrettene ble tatt på 1860-tallet, og inneholder ca. 25.000 portretter.
Bakgrunn
15. januar 1866 skrev politimester Carl Michelet i Kristiania til sin stiftamtmann, og anmodet om samtykke til å fotografere de varetekts- og straffanger som politikammeret fant fornødent. Bakgrunnen var, ifølge politimesteren, den stadig stigende nødvendighet av at politiet ble satt i stand til å føre en virksom kontroll med den mengde løslatte straffanger som tok opphold i Kristiania og nærmeste omegn. Fotografering av de mest sannsynlige tilbakefallsforbrytere ville raskt gjøre hele politikorpset kjent med deres utseende, og dermed være et kriminalitetsforebyggende tiltak som ville spare samfunnet for betydelige utgifter. Politimesteren nevnte i en nærmere redegjørelse 21. mars at det burde tas minst seks bilder av hver.
Stiftamtmannen og dernest Justisdepartementet ga sitt samtykke, og allerede i mai samme året tok fotograf Johan. L. Lange de første fangebildene for Kristiania politikammer. Fotoalbum kjøpte man i midten av juni hos bokbinder Jøns. Ytterligere to album ble innkjøpt både i 1880 og i 1886. Fotograf Lange døde imidlertid allerede høsten 1866, og Daniel Georg Nyblinn overtok som politiets fotograf. Nyblinn, eller Nyblin som navnet senere ble skrevet, fortsatte som politiets fotograf like til sin død i 1910.
Kristiania-politiet
6. april 1867 kom en kongelig resolusjon som påla Kristianiapolitiet å ha et fotografikartotek over farlige forbrytere som hadde tilhold i Kristiania, enten de var på frifot eller satt inn. Kristiania-politiet ble således omorganisert, og Opdagelsesavdelingen ble skilt ut som egen avdeling. Dette ble starten på kriminalpolitiet i Norge. Den første Opdagelsesavdelingen bestod av en politifullmektig og åtte opdagelsesbetjenter.
Resolusjonen medførte en standardisert fotograferingsprosedyre, og resulterte bl.a. i de forbryteralbum som beskrives i denne artikkelen. Den første opdagelsessjefen, Balthazar Oskar Garben (f. 1839) ble utnevnt i 1878. 6 år senere, i 1884, tok den profilerte Ove Mossin over sjefsrollen, og snart etter begynte avdelingen med publisering og distribusjon av Polititidende til norske politistasjoner, som viste arrestasjoner, etterlysninger og bilder på samme måte som allerede var kjent i resten av Europa. I 1937 skiftet avdelingen navn til Kriminalavdelingen.
Riksarkivets samlinger
Da Botsfengslet avleverte sitt arkiv til Riksarkivet i 1986 viste det seg også å inneholde en samling på anslagsvis 8.000 - 9.000 foto portretter av fanger. Senere har det kommet til flere tusen portretter. Arkivet hadde da i mange år ligget i kjelleren under Oslo kretsfengsel i Åkebergveien. De eldste fotografiene er av fanger som sonet på Botsfengslet tidlig i 1850- årene, de yngste er fra 1947. I løpet av disse nesten hundre år passerte henimot 25.000 fanger fengslet, men fanger som hadde mindre lovbrudd som ordensforstyrrelser og beruselse ble ikke fotgrafert. Halvparten av bildene fyller 47 album og dekker årene 1851-1929. Disse er i det store og hele meget godt bevart. Den andre halvparten, som dekker perioden 1934-1947, er limt opp på små papprammer. Disse fotografiene var til dels sterkt skadet av fukt og muggangrep. Mange av dem var på det nærmeste utvisket, og mange hadde klebet seg sammen.
For årene 1929-1934 finnes det ingen bilder, og disse må antas å ha gått tapt. Det er naturlig å anta at den fotosamlingen vi her har med å gjøre er bygd opp av de eksemplarer som Botsfengslet gjennom årene mottok fra Oslo politikammer, og kanskje etter hvert i tillegg et og annet fotografi fra andre politikamre.
Fotografering
Den første tiden
De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammer i Norge som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portrettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden 1850 til 1870-årene i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på 1890-tallet.
Det vanlige scenario på politikammer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengslene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde Daniel Georg Nyblin studio, fram til 1875 på hjørnet av Skippergata og Karl Johans gate, og, fra 1875 på Karl XIIs gate. Nyblin var innleid av Lovmyndighetene i Kristiania, og dekket behovene til både politiet og fengslene. De første årene ble kun arrestanter fotografert, hvor fangene ble transportert til Nyblins studio.
I mars 1866 ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars 1866 hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.[1]
Utvelgelse
Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift. mandatet fra Justisdepartementet i 1867, men rettet seg mot "brysomme" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i 1867:
Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.[2]
Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.
Fengslene
På slutten av 1800-tallet ble det også satt opp studio ved Botsfengslet, og deretter Akershus straffeanstalt, som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved disse fengslene. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. De fanger som satt ved distriktsfengslet i Møllergata 19 i Kristiania ble også transportert til Nyblins studio, hvis fotografering ble vurdert som nødvendig ved løslatelse.
På et senere tidspunkt, på begynnelsen av 1900-tallet, ble det også satt opp et atelier[3] ved kvinnefengslet i Storgata.
Kvinnelige forbrytere
Kvinner som måtte sone fengselsdommer ble i Kristiania innsatt på tukthuset i Storgata 32, som da var en blanding av tvangsarbeidsanstalt og fengsel. Ved resolusjon av 29. juni 1881 ble det bestemt at "Christiania Tugthus fremtidig skal være en Anstalt til Optagelse af Kvindefanger fra hele Riget", mao. det første rene kvinnefengslet i Norge. I 1885 ble en endring av straffefullbyrdelse gjennomført i Norge, og begrep som tukthus og slaveri forsvant, som medførte at kvinnefengselet ble endret til "Straffeanstalten for Kvinder i Christiania". I 1900 ble det en ny endring til "Landsfengslet for Kvinder".
I denne perioden ble fotografering av kvinnelige arrestanter og løslatte forbrytere håndtert som de mannlige. Det var ikke mange kvinner som ble fotografert i perioden, og de fleste som politiet ønsket å ivareta identifisering av, ble fotografert ved arrestasjon. Et atelier på kvinnefengslet kom ikke før begynnelsen av 1900-tallet, og for kvinner som skulle fotograferes ved løslatelse før dette, ble transportert til Nyblins studio. Atelieret som kom ved kvinnefengslet rundt 1901, brukte ikke speilteknikken.
Prostitusjon
En del av kvinnene som er fotograferte finnes i sedelighetsalbumene. Alle prostituerte måtte være registrert med bilde og personalia i politiets register, og oppsøke politilegen for jevnlig kontroll. Den prostituerte hadde selv ansvar for å gå til fotografen for så å avlevere portrettet til politiet, slik at bildene kunne ha forskjellig format og fotograf. Hovedformålet med reglementeringen var bekjempelse av kjønnssykdommer. Sedlighetsalbumet skulle bidra til å holde kontroll over de prostituerte og bidra til å identifisere eventuelle smittebærere. Dersom de ble påvist kjønnssykdom hos en prostituert kunne politiet få henne tvangsinnlagt.
Om kvinnene gikk ut av yrket f.eks. gjennom giftemål kunne de kreve bildet sitt tilbake. I noen tilfeller krevde familien bildet tilbake når den prostituerte døde. Når bilder ble tatt ut av albumet noterte politiet ofte opplysninger om den prostituerte der bildet hadde stått. F.eks. "...gift med N.N", "...reist til Amerika." eller dødsdato og dødsårsak.[4]
Speilteknikk
På 1890-tallet begynte også en trend fra de større utenlandske byene å benytte et speil for å fange fangens sideprofil på samme eksponering. Dette ble også implementert i Norge. Ved Nyblins atelier i Kristiania, samt i Botsfengselet, ble det på slutten av 1895 satt på et speil, som del av den faste fotografi-installasjonen. Et par år etter, ca. 1897, ble dette også satt opp på atelieret ved Akershus straffeanstalt. Ved mindre politkammer andre steder i landet ble sidespeil også brukt, men det kunne være at den avbildede måtte holde dette selv på skulderen ved avfotografering.
Produksjon
Fotografering i Kristiania ble gjort i Nyblins atelier i Skippergaten (til 1875), Karl XII gate (fra 1875) og straffeanstalten på Akershus festning. For straffeanstalten ble eksponeringsplatene etter fotografering transportert til Nyblins studio i byen. Platene ble fremkallet, og bilder ble produsert. I begynnelsen ble det bestilt 6 kopier av hver fotografering, som ble returnert til Opdagelsesavdelingen og Signalementskontoret i Møllergata 19. De første årene ble kopiene produsert på visittkort-formen, som ble satt i lommer i fotoalbum, men etter hvert kun på papir. Deretter ble bildene katalogisert, distribuert til politikammer eller fengsler i byen, klistret inn i forbryteralbum. Det fantes flere sett av forbryteralbumene, sannsynligvis hos av de forskjellige politikammer og fengsler.
Bildene som ble tatt ved fengslene og arresten kom inn til Opdagelsesavdelingen til forskjellige tider, slik at katalogisering av bildene ikke ble i strikt kronologisk rekkefølge. I tillegg ble bildene ikke alltid limt inn i albumene i (katalogisert) nummerrekkefølge, da dette var avhengig både av når bildene kom inn, men også når albumene var tilgjengelig hos Opdagelsesavdelingen for oppdatering. Tabellen nederst i artikkelen kan brukes til sporing av de fleste bilder til albumene hos Kristiania-politiet.
Andre album
Ved politistasjoner i andre norske byer, som f.eks. Trondheim, Tønsberg, Kristiansand, Bergen og Hokksund, ble det også vedlikehold forbryteralbum av fotograferte arrestanter ved byens politistasjon. Bilder fra disse byene ble kun sendt inn til Møllergata på forespørsel fra Opdagelsesavdelingen når det f.eks. skulle utsendes nasjonale etterlysninger, eller når det lokale politikammeret ønsket en identifisering av vedkommende. Bildene som Opdagelsesavdelingen mottok fra byer utenfor Kristiania ble organisert i egne album.
Det var også egne album for sedelighetsforbrytelser, hvor også prostituerte i Kristiania var avbildet. Prostitusjon var ulovlig, men akseptert så lenge politiets reglement ble fulgt, og et av disse kravene var avfotografering. De prostituerte, eller deres familie, hadde lov til å få bildet fjernet når de hadde sluttet i yrket, alternativt etter død. Dette er illustrert ved at sedelighetsalbumet i dag har mange tomme bilde-plasser.
Signalementskontoret
Rundt 1900 hadde mange av de større byene i Europa allerede i en periode benyttet Bertillon-systemet til identifisering og registrering av arrestanter og forbrytere. Systemet tok for seg flere målemetoder av kropp og hode, samt fotografering, for å effektivt kunne gjenkjenne personer. I tillegg hadde registrering og identifisering av fingeravtrykk begynt å bli etablert. Anders Daae, direktør ved Botsfengselet, dro på Bertillon-kurs i Paris i 1899, og kom hjem med intensjon om å innføre en organisert og sentralisert identifisering også i Norge.
Det hadde vært betydelige kostnader med fotografering for politiet i Kristiania, spesielt med transportering, og i 1905 ble det så satt opp[5] et atelier i 2. etasje i Møllergata 19, hvor Opdagelsesavdelingen hadde kontor. Dette frigjorde tid for politiet, kuttet kostnader, og øket kapasitet til fotografering. Framkallingen og kopiering på fotokort og bilder, ble fremdeles gjort av Daniel Georg Nyblin. 1. januar 1906 ble så Opdagelsesavdelingen formelt omorganisert ved at fotografering og identifisering ble flyttet til et nytt Signalementskontor (senere kalt Identifiseringscentralen), underlagt Opdagelsesavdelingen, med lokaler i de eksisterende rom hvor fotoatelieret allerede var satt opp. En politibetjent, Waldemar Hansen, og overkonstabel fikk ansvaret for registrering av kroppsmål og fingeravtrykk av alle arresterte, samt fotografering av utvalgte. Det ble satt av penger til innkjøp av fotoutstyr, og spesiallagede fotoapparat og utstyr ble innført ved kontoret. På dette tidspunktet gikk man bort fra speilteknikken, og tok istedenfor to bilder av hver arrestant, front og profil. Det ble produsert flere bildekopier som ble katalogisert i flere forbryteralbum, men også fotografikort hvor signalement ble påført på baksiden, slik at politiet kunne ha med seg disse ut på gatene f.eks. ifm. etterlysninger. Fotografering ved straffeanstalten fortsatte likevel helt fram til rundt 1920, hvor man avbildet fanger ved løslatelse vha. speilteknikk.
Etter hvert fikk Waldemar Hansen opplæring av Nyblin til å utføre fotografering og framkalling, slik at politiet ble selvforsynt i hele livssyklusen av forbryteridentifisering.
Nummerering
For portretter som ble tatt i regi av Kristiania politikammer så ble portrettene nummerert fortløpende ved katalogisering. Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen hadde blitt henrettet i 1864, og var de mest profilerte avbildede forbrytere som politiet hadde ved opprettelse av det første forbryteralbumet i 1866, så de fikk æren av å bli de første bildene i det første albumet. Den arresterte konen til Priess var også inkludert. Bildene i det første forbryteralbumet ble således satt sammen med mange portretter som var tatt år i forveien, og ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge. Nummereringen til bildene reflekterte katalogiseringen, og rekkefølgen som bildene ble satt i album.
Katalognummeret ble påskrevet med hånd på selve bildekopiene, hvoretter de ble innsatt i de albumene, som på det tidspunktet var tilgjengelig hos Opdagelsesavdelingen. Tilgjengeligheten, eller mangelen på den, medførte også at grupper av bilder ble limt inn i album utenfor sekvens. I noen album er det også en nummerering innenfor det faktiske albumet, som kunne være nyttig siden katalognumrene ikke nødvendigvis var i sekvens.
I perioden 1880-1894 ble det produsert ca. 200 portretter i året, mens dette øket til ca 500 bilder i året fram til 1910, hvoretter frekvensen igjen ble redusert. En omtrentlig kobling mellom datering av fotografering og katalogiseringsnummer er vist i grafen Graf - forbryterbildenummer mot år.jpg
Atelierer
De første årtiene da forbryterbilder ble tatt, ble hovedsakelig utført i atelier hos en private fotograf. Etter hvert ble fotoapparatet og nødvendig utstyr for fotografering enklere å transportere, slik at fotografering også kunne foregå på forespørsel fra politiet, eller brukes i avsatte rom i fengsler.
De fleste tilgjengelige norske forbryterbilder i dag er fra Kristiania, og her var det også flest atelierer hvor selve fotograferingen ble utført. Framkalling og kopiering måtte gjøres i et labratorium, og dette var det kun fotografen som hadde i sin forretning. I Kristiania ble dette endret da Signalementskontoret fikk innkjøpt framkallingsutstyr ved opprettelse i 1906.
Kristiania atelier
| År | Atelier | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1866 | Johan. L. Lange studio,
Tollbodgaten 19 |
Offisielt ble fotograf Lange leiet inn av Opdagelsesavdelingen i Kristiania til å ta de første forbryterbildene når avdelingen åpnet i 1866. Det er usikkert hvor bildene er tatt, av de forbrytere som ble avbildet før denne tid i Kristiania. |
| 1867 - 1875 | Daniel Georg Nyblin studio, Skippergata 36 | Nyblin åpnet sitt Fotografisk atelier 1. mai 1866. Fotograf Lange døde i oktober 1866, og i 1867 ble Nyblin forespurt av politimester Michelet om å bli politiets fotograf. Michelet kjente Nyblin fra tidligere da de begge hadde vært ansatt ved Det norske Theater. |
| 1875 - 1905 | Daniel Georg Nyblin studio, | Nyblin flyttet til nye lokaler i 1875, hvor han fortsatte fotograferingen av forbrytere på vegne av politiet. Det var hovedsakelig arrestanter, varetektsfanger og løslatte fra distriktsfengslet i Kristiania som ble transportert fra Møllergata 19 til Karl XIIs gate, og ble avfotografert i Nyblins atelier. Atelieret ble oppdatert med sidespeil for profibilde, november 1895. |
| 1886 - 1920-tallet | Botsfengslet | Det ble satt opp et atelier i Botsfengslet i Kristiania, hvor Nyblin kom med fotoutstyret sitt noen ganger i uken for fotografering. De første årene ble kun tatt en-face portretter, mens det fra 1895 ble, samtidig som Nyblins atelier, satt opp sidespeil for å fange profil. Fotograferingen ble gjort et par dager før løslatelse, og fengslet fortsatte med denne praksisen til ut på 1920-tallet |
| 1888 - 1920-talllet | Akershus straffeanstalt/landsfengsel | Atelieret ble satt opp på straffeanstalten et par år etter Botsfengslet. Fangene fikk beskjed om løslatelse et par dager før dette skulle skje, samtidig fikk de beskjed om å møte opp for fotografering i dette atelieret ved anstalten, på en bestemt tid. Nyblin kom til straffeanstalten på avtalte tider, hvor slike bilder da ble tatt. |
| 1897 - ca 1920 | Kvinnefengslet,
Storgata 32 |
Det var kun et fåtall bilder som ble tatt ved kvinnefengslet i Storgata i Kristiania, så det ble ikke investert mye i utstyr der. Det ble ikke installert speil for profilbilde, og portrettbakgrunnen som ble satt opp var rudimentær. |
Type portretter
Datering av fangeportrettene kan i de fleste tilfeller utledes omtrentlig. Datering kan gjøres basert på type portrett, nummereringen som er påskrevet bilder tatt i Kristiania, den håndskrevne tilleggsinformasjonen, samt eventuelt samtidig informasjon i aviser/tidsskrift. For tilfeller fra 1886 så kan Polititidende brukes som en viktig kilde for politihendelser, som f.eks. arrestasjoner.
| # | Type portrett | Atelier | Beskrivelse | Datering | Eksempel |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Utenfor atelier | Varetektsfengsel, politistasjon eller tilhørende bakgård |
Bilder som tatt utenfor et fotoatelier er utført sannsynligvis som en uplanlagt (hastesak) eller sikkerhetsmessig (rømmingsrsiko, mangel på transport, mistanke om etterlyst osv.) fotografering. Ofte var det et behov for en fotografering for bruk i en identifisering, hvor bildet ble sendt til Opdagelsesavdelingen i Kristiania for bistand. Der hvor bildet ikke er tatt i et atelier, så er lokasjonen antakeligvis på politistasjon eller varetektsfengslet. Stedet hvor bildet er tatt. kan man som oftest se fra adressen til fotografen, eller beskrivelse på baksiden av bildet. |
På fotokort eller visittkortformat kan årstall være skrevet på for hånd, f.eks. på baksiden. I tillegg kan man anta at slike fotograferinger er tatt ifm. en arrestasjon, og at den avbildede er en viktig fange, f.eks. som enten har utført en ikke-triviell forbrytelse, eller vært straffet flere ganger før. Hvis bildet er fra etter 1886 så er sannsynligvis arrestasjonen registrert i Polititidende, med arrestasjonsdato. Ofte er også Polititidende-referanse påskrevet baksiden av bildet. Er bildet tatt før 1886, og ingen dato-henvisning er påskrevet, så kan andre kilder være mulige til å finne arrestasjon, f.eks. aviser eller Norsk Retstidende. Hvis personen senere er innsatt i Botsfengselet i Kristiania, så kan man også lese tidligere forbrytelser og dato for dommer. Dato for dom kan være lang tid etter arrestasjon, men kan likevel gi en omtrentlig datering. |
Bildet viser Jørgen Tollefsen Hompland fotografert sannsynligvis i arresten på Stavanger politikammer. Baksiden av bildet (ikke vist her) har påskriften "1035/94" som kan henvise til et registreringsnummer og årstall (1894). I Polititidende 1894, nr 56-B23 står det at Hompland er 11/7-94 arrestert i Stavanger for tyveri og bedrageri. Hompland hadde kort tid før blitt løslatt fra en 9 års soning ved Bergen og Trondheim fengsel for tyveri. Dette bildet ble sendt til Kristiania-politiet sannsynligvis for en bekreftelse av at han var en tidligere straffefange med lang fartstid i fengsel. Dato for bildet er da sannsynlig på, eller noen dager etter, 11. juli 1894 |
| 2 | Halvfigur med katalognummer | Nyblin studio, Skippergata 36, Kristiania |
Bilder fra forbryteralbumet ved Kristiania-politiet med lave katalognummer påskrevet, er portretter tatt med den tidlige standardiseringen av politi-fotografering, hvor personen var sittende, ansiktet i skrå profil, og hendene synlige. Alle disse bildene ble tatt i atelier hos fotograf Nyblin, med eventuelle bakgrunnsmontasjer, og er i perioden ca 1860-1875. Nyblin hadde i den perioden studio på hjørnet av Skippergata og Karl Johans gate i Oslo. |
Datering av disse tidlige bildene kan være utfordrende hvis man ikke har tilgang til fysiske journaler og protokoller fra fengslene. Ved kun bruk av digitalt tilgjengelige kilder, så er man avhengig av personen og forbrytelsen er nevnt i samtidige aviser eller i tidsskrifter som f.eks. Norsk Retstidende (høyesterettsdommer). Alternativt at personen satt inne på Botsfengselet, og er inkludert i fangeprotokollene der, hvoretter dato for dom og fengslingsopphold kan finnes. Selve fotograferingen for disse bildene er tatt ved arrestasjon, eller varetektsfengsling. |
Ole Olsen Rønningen med katalognummer 111 tilsier en datering på rundt 1865. Det står skrevet "(slave)" etter navnet hans, hvilket betyr straffefange, og at han da satt på Akershus straffeanstalt. Det er da ikke noen registrering på ham ved Botsfengselet ifm denne soningen. I Norsk Retstidende er det registrert en ankedom[6] i juli 1864 på Ole Olsen Rønningen, hvor han dømmes til 3 år og 1 måned for 3. gangs tyveri. Dette er en person som er flere ganger straffedømt, og ville være kandidat til fotografering. Gitt at juli 1864 er etter en anke, så ville dommen i de lavere rettsinstanser, samt arrestasjon vært muligens måneder før. En datering kan da være første kvartal 1864. |
| 3 | I sivil og katalognummer | Nyblin studio, Karl XIIs gate 5, Kristiania |
Bilder i sivil er tatt ved arrestasjon, varetektsfengsling, eller som del av forundersøkelsen. Hvor bildet i tillegg har påskrevet katalognummer, og uten speil til høyre for den avbildede, så er bildet fotografert i perioden fra 1875 til midten av 1890-tallet når speilteknikken kom. Bakgrunnen på disse bildene var lys. Nyblin åpnet sitt nye atelier og studio 1. mai 1875 i Karl XIIs gate 5. |
Katalogiseringsnummeret på bildet kan brukes til en omtrentlig datering. Se Fil:Graf - forbryterbildenummer mot år.jpg. |
Her er Tønnes Cornelius Tønnesen Lie avbildet, og nummeret 2694 indikerer at katalogisering ble gjort rundt desember 1888. I Polititidende 1888, nr 85, seksjon B18 kan man lese at Tønnes Kornelius Tønnessen Lie er 24/10-1888 arrestert for betleri og satt til tvangsarbeid i 6 måneder. |
| 4 | I fangeuniform, med katalognummer, uten speil | Botsfengslet eller Akershus straffeanstalt | Disse bildene kan være vanskelig å skille mellom hvilket fengsel bildet kom ifra. Både Botsfengslet og straffeanstalten benyttet samme atelier-oppsett i perioden 1888-1895. Atelieret i Botsfengslet gav generelt litt mer lys, men man kan ikke med sikkerhet skille kilden uten mer informasjon. Ser man dog bildet i forbryteralbumene, så vil det i perioden 1888-1895 være tekst under selve bildet, som beskriver kilden.
Bilder i denne kategorien med katalognummer større enn 4248 er fra Akershus straffeanstalt, siden Botsfengslet fra det tidspunktet la til speil. |
Datering av disse bildene er som for type "I sivil og katalognummer", over. | Bildet viser Ole Kristian Olsen, født 1850 i Kristiania, ved løslatelsestidspunktet fra en dom på 3,5 år for tyveri. Ole Kristian har vært en flittig gjest ved fengslene, og har vært straffet 5 ganger tidligere. Teksten sier at han ble løslatt 30. juni 1896 fra Akershus straffeanstalt. Datering av bildet er fra et par dager før denne datoen. |
| 5 | I sivil m/speil og katalognummer | Nyblin studio, Karl XIIs gate 5, Kristiania |
Bilder med katalognummer påskrevet, med lys bakgrunn, bruk av speil hvor rammen er tynn og rund, og den avbildede er sivilkledd, er tatt i Daniel Georg Nyblins studio i Karl XIIs gate 5. Varetektsfanger og innkommende til arresten som ble utvalgt til arrestering på 1890-tallet ble transportert til Nyblins studio på Karl XIIs gate (lokasjon var ca hvor inngangen til Oslo City ligger i dag, 2023). |
Datering av disse bildene er som for type "I sivil og katalognummer", over. |
Den avbildede er Olufine Henriette Hansen, 19 år fra Bergen, som var registrert som prostituert i Kristiania. Hun har også et rulleblad for tyverier, og er her arrestert for et nytt slikt. Kvinner ble ofte fotografert med, og uten, hatt, når i sivil. Teksten P.t. no 66-D-2-1900, refererer til Polititidende år 1900 seksjon D2, hvor løslatelser ble offentliggjort. Her[7] står det at Olufine har sonet 3 uker ved Akershus amt distriktsfengsel for tyveri, fra 17. august 1900. Slike korte dommer ble raskt prossesert i byretten, og arrestasjon og fotografering kan dateres til f.eks. rundt månedskiftet juli/august 1900. |
| 6 | I fangeuniform, med katalognummer, og speil med tynn ramme | Botsfengselet |
Bilder i fangeuniform er tatt i forbindelse med utskriving fra Botsfengselet t i Kristiania. Typisk ved løslatelse, eller overføring til andre institusjoner f.eks. kriminalasylet i Trondheim. Overføringer mellom Botsfengselet og Akershus straffeanstalt medførte ved et fåtall tilfeller også fotografering. Denne fotograferingen var obligatorisk for straffefanger siden 1880-tallet fram til identifiseringsarbeidet tok andre former på tidlig 1900-tallet. |
Som for bilder i sivil, hvor katalogiseringsnummeret er påført bildet, så gjelder samme prosess for innledende datering. Bilder som gjelder løslatelse har for det meste håndskreven tilleggsinformasjon som inneholder dato for løslatelse. Fotograferingen ble gjort som del av utskrivningsprosessen, og man kan anta at løslatelsesdatoen kan brukes som en ikke unøyaktig datering av bildet. |
På bildet, som viser Elias Tønnesen, så indikerer nummeret 9247 at katalogiseringen i albumet er gjort rundt årsskiftet 1905/06. Teksten under sier: Løslatelsen er mao 27. desember 1905. I Polititidende nr 95 i 1905, under seksjon D1 (som det refereres til i teksten), står det samme løslatelsesdato. Fotograferingen skjedde et par dager før selve løslatelsen, hvilket kan antas er omtrentlig datering av bildet. |
| 7 | I fangeuniform, med katalognummer og speil med tykk ramme | Akershus straffeanstalt |
Speil ble installert på atelieret på straffeanstalten først i 1900, hvor speilet der hadde en tykkere ramme enn hva som var tilfelle ved studioet til Nyblin og ved Botsfengselet. Prosessen rundt fotografering var ellers den samme som ved Botsfengselet, som over |
Datering er som for andre type portretter i fangeuniform, som over. |
Bildet viser 34-årige Johan Bernt Torkildsen, med kallenavn "Tollepinden", fra Drøbak, som ble løslatt på prøve fra Akershus landsfengsel 21. juli 1901. Bildet er da tatt et par dager tidligere. |
| 8 | Kvinne i fangeuniform | Kvinnefengselet, Storgata 32 |
Bilder av kvinner i fangeuniform er tatt ved løslatelse fra kvinnefengselet i Storgata 32 i Kristiania. |
Datering gjøres som for andre bilder i fangeuniform ved å avdekke løslatelsesdato. Fotograferingen ble gjort et par dager før denne. Er ikke løslatelsesdato beskrevet som del av bildet, gjelder Polititidende som neste kilde. Det ble ikke tatt bilder av løslatte kvinneforbrytere før 1886 (mao før Polititidende). |
Eksempelet viser 26-årige Nikoline Dorthea Dahle som har sonet sin 4. tyveridom ved kvinnefengselet. Løslatelsesdato er beskrevet til å være 3. august 1899. Dato for fotograferingen er da rundt 1. august 1899 |
| 9 | En face, mindre bilde | Trondheim politikammer | Tilgjengelig portrett fra Trondheim politikammer er fra tidlig 1900-tallet, og er typisk av noe mindre størrelse enn bildene fra Kristiania, samt at motivet har mer av hodet. Generelt er katalognummeret ikke skrevet på selve bildekopien, men det er unntak på dette. Det er ikke benyttet speil. | Bildene fra forbryteralbumet fra Trondheim politikammer dekker perioden 1903-1922. Alle portrettene er arrestasjonsbilder, slik at datering går ut på å avdekke dato for arrestasjon. På en del av bildene er det gitt referanse til Polititidende, slik at arrestasjonsdato kan finnes ut ifra denne. Hvor referanse ikke er angitt, blir det å sjekke samme tidsskrift for navn og fødselsdato (som oftest er gjengitt under bildet). | Bildet viser 23-årige Kristoffer Moe født i Lesje i Gudbrandsdalen, men boende i Trondheim med yrke som "kommissionær", og her arrestert for underslag. Han fikk en 2-års betinget dom for dette, men fortsatte senere med mer bedrageri og dokumentforfalskninger, og sonet bl.a. en 6 måneders dom ved Botsfengslet.
Ift datering gir referansen til Polititidende, 9-B16-17, henvisning til nr. 9, seksjon B16 i 1917, hvor det er skrevet[8] at Kristoffer ble arrestert 24. juni 1917 for underslag. Datering av bildet er tilsvarende dato. |
| 10 | En face og profil | Signalementskontoret, Møllergata 19 |
Arrestasjonsfoto med dobbelteksponering forfra og profil. Det ble typisk plassert et skilt foran profilen hvor fangenummer og dato ble skrevet, og avbildet som del av portrettet. Bildene var ihht Bertillon-systemet som ble innført ved Opdagelsesavdelingen i 1905. |
Der hvor informasjonsskiltet er avbildet, så er dato for fotograferingen skrevet på skiltet på format "DD mmm ÅÅ", hvor måned (mmm) er uttrykt med romertall. Hvor informasjonsskiltet ikke er vist/skjult, kan framgangsmåter som beskrevet for sivil eller fangeuniform (over) benyttes. |
Eksempelet til høyre viser 18-årige Sverre Nikolai Nilsen som har blitt arrestert i Kristiania. Datoen som er påskrevet skiltet under profilbildet, viser "23 IV 06", mao. 23. april 1906, som er dato for avfotografering |
_.jpg)
Mediabruk og sensasjonalisme
Bilder fra forbryteralbum blir ofte presentert i media og bøker i en kontekst av tabloidisering med "skrekk og fryd" som tema. F.eks. bilder av personer som ble henrettet, som hadde utført grufulle forbrytelser, som var veldig unge eller gamle, som hadde "morsomme" kallenavn eller utseende, eller annet som bekreftet stereotypen av forbryteren som gal og/eller voldsom. Det disse gamle forbryteralbumene egentlig viser er menneskeskjebner som levde i en tid hvor fattigdom og vanskelige livsforhold var normen, og hvor hvert bilde har en historie med et menneske som krever den respekt vi gir folk i dag.
Tabellen under viser noen eksempler på bilder som ofte brukes som "sjokkerende", med en bakgrunnsbeskrivelse av person og bilde.
| Tabloid-portrett | Beskrivelse | Tidligere portrett |
|---|---|---|
|
Bildet av Ludvig Larsen Moe (1859-1932), med kallenavn "Potetbror", er ofte trukket fram og vist som illustrasjon til samlingen av gamle forbryterbilder i Norge. Politimester Krenkel i Trondheim, som også hadde vært Opdagelsessjef i Kristiania, hadde bildet på kontorveggen i mange år. Bildet vises også ofte som illustrasjon til forbryteralbumene, og gir "bekreftelse" både på gal og voldsom. Ludvig Larsen Moe var født i Høland i 1859, og viste seg tidlig som en begavet og original person. Han var født utenfor ekteskap, og ble oppdratt av moren. På skolen skriver læreren at mht. karakterer såLæreren tilknyttet straffeanstalten på Akershus skrev at
Ludvig utviklet etter hvert et anarkistisk syn på samfunnet, og forsøkte å presse systemet til det ytterste med bruk av juridiske og samfunnsmessige rettigheter, tyveri som levevei, og et sterkt tro på egen fortreffelighet. Han var fengslet i mange år, med mange dommer, og i fengslene ble han sett på som en oppvigler som kontinuerlig utfordret betjentene, og oppfordret medfanger til å tyveri og ødeleggelse mot samfunnet når de ble sluppet fri. Han studerte matematikk, fysikk og juss når han satt inne, og hadde prinsipielle og kompromissløse holdninger. Under soning på Akershus straffeanstalt, fikk han 1904 beskjed om at han skulle prøveløslates. Han sa da at han ikke ville fotograferes. Han var i dialog med fengselsdirektøren om dette, men fikk ikke gehør for ønsket. Da han ikke møtte til fotografering, ble løslatelsen utsatt. I 1905 søkte deretter Ludvig til Justisdepartementet om løslatelse med unntak for fotograferingen, men fikk avslag. Den 2. mars 1906 måtte Ludvig løslates da hele soningen var klar, og et par dager før fikk han beskjed om fotografering. "Over mitt lik", var svaret fra Ludvig, hvilket medførte at fengselsdirektøren måtte sende flere fengselsbetjenter som hentet Ludvig til fotoatelieret med tvang, og holdt deretter den kjempende og grimaserende Ludvig nede med makt til fotografen kunne ta et bilde. Resultatet er bildet til venstre.
|
||
| Se også artikkel om Rasmus Olai Olsen
Han viser under soning tegn til uskyldige brudd på fengselsreglene som innrissing av navnet sitt i fengselsmuren og advart for «at han under luftningen tag af sig tøflerne og dansede den hele tid i sneen i bare strømperne».
Fra han ble sendt på guttehjem som 11-åring satt han på institusjoner nesten hele livet sitt, med kun totalt ca. 18 måneder i frihet i sitt 41-årige liv. |
Bilder
Fotoapparat og stol til fotografering
Sokkel hvor stol ble plassert
Fotoutstyr ved Signalementskontoret, 1906
Liste over album
Tabellen under viser en oversikt over de album som ble produsert av Opdagelsesavdelingen og Signalementskontoret fra 1866.
Kristiania
Straffefanger og arrestasjoner
De forbryteralbum som er tilknyttet Kristiania- og Oslo-politiet er en samling som kommer fra bildene til Opdagelsespolitiet på Møllergata 19. Det ble produsert flere samtidige albumsett hvor samlingen som pt er ivaretatt av Arkivverket og Justismuseet, består av en blanding av de forskjellige settene. Det er uklart hvor de forskjellige settene ble holdt, men det er sikkert at ett sett ble holdt på politistasjonen i Møllergata, og sannsynlig at Akershus straffeanstalten, og muligens Botsfengselet, også hadde ett sett.
I 1895 ble det rapportert[9] at "Christiania-Politiets Forbryderalbum rummer i sine otte store Albumer 4087 Fotografier", mao at 8 album fantes på hoved-politistasjonen.
| Albumnr | Antall sider | Antall bilder | Nummerområde | Årsperiode | Arkivreferanse | Innhold | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| i | 195 | 1-195 | 1863-1869 | NRM.05591, Justismuseet | Arrestanter | Nummerområde usikkert | |
| ii | 1102 | 196-1297 | 1869-1876 | NRM.00277, Justismuseet | Arrestanter | Nummerområde usikkert | |
| iii | 186 | 1590-1775 | 1885-1885 | NRM.00278, Justismuseet | Arrestanter | Nummerområde usikkert | |
| iv | 601 | 1776-2376 | 1885-1886 | NRM.00274, Justismuseet | Arrestanter | Nummerområde usikkert | |
| v | 801 | 3100-3900 | 1890-1894 | NRM.00273, Justismuseet | Arrestanter | Nummerområde usikkert | |
| 1 | 69 | 647 | 1002-1748 | 1876-1885 | SAO/A-11137/U/Ua/L0001 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene*) | |
| 2 | 64 | 767 | 2404-3170 | 1886-1890 | SAO/A-11137/U/Ua/L0002 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 3 | 76 | 888 | 3891-4778 | 1894-1897 | SAO/A-11137/U/Ua/L0003 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 4 | 72 | 865 | 4033-4897 | 1895-1895 | SAO/A-11137/U/Ua/L0004 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | Duplikatalbum |
| 5 | 80 | 960 | 4779-5738 | 1897-1899 | SAO/A-11137/U/Ua/L0005 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 6 | 80 | 959 | 5739-6697 | 1899-1900 | SAO/A-11137/U/Ua/L0006 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 7 | 81 | 957 | 6698-7654 | 1900-1902 | SAO/A-11137/U/Ua/L0007 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 8 | 81 | 958 | 7655-8612 | 1902-1904 | SAO/A-11137/U/Ua/L0008 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 9 | 78 | 936 | 8613-9548 | 1904-1906 | SAO/A-11137/U/Ua/L0009 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra fengslene | |
| 10 | 80 | 920 | 9549-12043 | 1906-1911 | SAO/A-11137/U/Ua/L0010 i Digitalarkivet | Løslatte fra fengslene | |
| 11 | 78 | 704 | 9852-10555 | 1905-1907 | SAO/A-11137/U/Ua/L0011 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 12 | 77 | 685 | 10851-11830 | 1910-1911 | SAO/A-11137/U/Ua/L0012 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 13 | 78 | 712 | 11878-12959 | 1911-1913 | SAO/A-11137/U/Ua/L0013 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 14 | 80 | 964 | 12044-14423 | 1911-1915 | SAO/A-11137/U/Ua/L0014 i Digitalarkivet | Løslatte fra fengslene | |
| 15 | 80 | 719 | 13062-14213 | 1913-1914 | SAO/A-11137/U/Ua/L0015 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 16 | 80 | 721 | 14286-15501 | 1914-1917 | SAO/A-11137/U/Ua/L0016 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 17 | 80 | 959 | 14424-16601 | 1915-1920 | SAO/A-11137/U/Ua/L0017 i Digitalarkivet | Løslatte fra fengslene | |
| 18 | 86 | 755 | 15764-16830 | 1917-1920 | SAO/A-11137/U/Ua/L0018 i Digitalarkivet | Arrestanter | |
| 19 | 31 | 368 | 16602-17443 | 1920-1922 | SAO/A-11137/U/Ua/L0019 i Digitalarkivet | Løslatte fra hovedfengslene**) | |
| 20 | 83 | 814 | 16831-17910 | 1920-1922 | SAO/A-11137/U/Ua/L0020 i Digitalarkivet | Arrestanter, og et fåtall fra
hovedfengslene |
|
| 21 | 80 | 919 | 17911-18829 | 1922-1923 | SAO/A-11137/U/Ua/L0021 i Digitalarkivet | Arrestanter og løslatte fra hovedfengslene | |
| 22 | 865 | 18830-19694 | 1923-1925 | SAO/A-11137/U/Ua/L0022 i Digitalarkivet | |||
| 23 | 918 | 19695-20612 | 1925-1926 | SAO/A-11137/U/Ua/L0023 i Digitalarkivet | |||
| 24 | 919 | 20613-21531 | 1926-1927 | SAO/A-11137/U/Ua/L0024 i Digitalarkivet | |||
| 25 | 854 | 21532-22385 | 1927- | SAO/A-11137/U/Ua/L0025 i Digitalarkivet |
*) Fengslene: Botsfengslet, Akershus straffeanstalt/landsfengsel og kvinnefengslet
**) Hovedfengslene: Botsfengslet og Akershus landsfengsel
Utenbys register
Bildene i dette albumet ble forvaltet av Opdagelseskontoret, og inneholdt portretter mottatt fra politikammere utenfor Kristiania. Dette var typisk ifm en forespørsel fra det eksterne politikammeret på hjelp til identifisering av en arrestert mistenkt. Det kunne også være at Opdagelseskontoret skulle bidra med en nasjonal etterlysning via Polititidende.
| Albumnr | Antall bilder | Årsperiode | Referanse |
|---|---|---|---|
| 1 | 73 | Forbryteralbum Kristiania politikammer, NRM.06243 Justismuseet |
Sedelighetsalbum
Det finnes et album dedikert til sedelighetsforbrytelser, herunder prostitusjon. Dette er regulære forbryterfotografier for identifisering som politiets fotograf har tatt. De fleste har forbrutt seg mot "N.L 6-22-3" Dette er en gammel bestemmelse fra Christian Vs Norske lov som sier at "De, som forføre Ungdommen til Drik, Dobbel og anden forargelig Omgjængelse, straffis paa deris Boeslod og forvisis byen. have de ingen Boeslod, straffis paa Kroppen med fængsel og Arbeid, som Forseelsen er til". Det er en bestemmelse som kunne tolkes vidt, og som derfor var grei å bruke mot alle som hadde en eller annen form uakseptabel og usedelig oppførsel. De øvrige forbrytere i albumet er sortert etter forbrytelse, f.eks. voldtekt og voldtektsforsøk, blodskam, blotting m.m.[4]
Bilder som er fjernet er som oftest av prostituerte som har sluttet i yrket som følge av giftemål eller død.
| Albumnr | Antall bilder | Årsperiode | Referanse |
|---|---|---|---|
| 1 | 355 | Sedelighetsalbum Kristiania politikammer, NRM.04320 Justismuseet |
Trondheim
| Albumnr | Antall bilder | Årsperiode | Referanse |
|---|---|---|---|
| 1 | 471 | 1903-1922 | Forbryteralbum Trondheim politikammer, NRM.00949 Justismuseet |
Hokksund
Serie fangeportretter[10], personer fotografert i distriktsfengselet i Hokksund. Datering: 1866-72. Fotograf var Nils J. Engebretsen. Bildene var ikke organisert i et fysisk album, kun en samling bilder. Bildet ble funnet i en skuff i 1919, da Norsk Folkemuseum fikk inn en skrivepult fra kontoret til amtmann Platou i Buskerud.
| Albumnr | Antall bilder | Årsperiode | Referanse |
|---|---|---|---|
| 1 | 123 | 1866-1872 | Forbryterportretter Hokksund, NF.01587 Norsk Folkemuseum |
Liste over bilder - Kristiania
Forbryteralbum I
Tabellen under viser nummerområdene til katalogiseringen av albumene ved Kristiania-politiet. Årstallene viser omtrentlig når bildene er tatt.
| Fra | Til | Antall | Album | År fra | År til |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 195 | 195 | NRM.05591, Justismuseet | 1863 | 1869 |
| 196 | 1297 | 1102 | NRM.00277, Justismuseet | 1869 | 1876 |
| 1002 | 1002 | 1 | Album 1 i Digitalarkivet | 1876 | 1877 |
| 1103 | 1408 | 306 | Album 1 i Digitalarkivet | 1877 | 1878 |
| 1409 | 1748 | 340 | Album 1 i Digitalarkivet | 1878 | 1885 |
| 1590 | 1775 | 186 | NRM.00278, Justismuseet | 1885 | 1885 |
| 1776 | 2376 | 601 | NRM.00274, Justismuseet | 1885 | 1886 |
| 2404 | 3170 | 767 | Album 2 i Digitalarkivet | 1886 | 1890 |
| 3100 | 3900 | 801 | NRM.00273, Justismuseet | 1890 | 1894 |
| 3891 | 4247 | 357 | Album 3 i Digitalarkivet | 1894 | 1895 |
| 4033 | 4897 | 865 | Album 4 i Digitalarkivet | 1895 | 1895 |
| 4248 | 4778 | 531 | Album 3 i Digitalarkivet | 1895 | 1897 |
| 4779 | 5738 | 960 | Album 5 i Digitalarkivet | 1897 | 1899 |
| 5739 | 6697 | 959 | Album 6 i Digitalarkivet | 1899 | 1900 |
| 6698 | 7654 | 957 | Album 7 i Digitalarkivet | 1900 | 1902 |
| 7655 | 8612 | 958 | Album 8 i Digitalarkivet | 1902 | 1904 |
| 8613 | 9548 | 936 | Album 9 i Digitalarkivet | 1904 | 1906 |
| 9549 | 9851 | 303 | Album 10 i Digitalarkivet | 1906 | 1905 |
| 9852 | 10555 | 704 | Album 11 i Digitalarkivet | 1905 | 1907 |
| 10556 | 10850 | 295 | Album 10 i Digitalarkivet | 1907 | 1910 |
| 10851 | 10955 | 105 | Album 12 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 10956 | 10988 | 33 | Album 10 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 10989 | 11122 | 134 | Album 12 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11123 | 11156 | 34 | Album 10 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11157 | 11209 | 53 | Album 12 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11210 | 11230 | 21 | Album 10 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11231 | 11300 | 70 | Album 12 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11301 | 11319 | 19 | Album 10 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11320 | 11381 | 62 | Album 12 i Digitalarkivet | 1910 | 1910 |
| 11382 | 11569 | 188 | Album 10 i Digitalarkivet | 1910 | 1911 |
| 11570 | 11830 | 261 | Album 12 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 11831 | 11869 | 39 | mangler | 1911 | 1911 |
| 11870 | 11877 | 8 | Album 10 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 11878 | 12024 | 147 | Album 13 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 12025 | 12043 | 19 | Album 10 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 12044 | 12120 | 77 | Album 14 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 12121 | 12290 | 170 | Album 13 i Digitalarkivet | 1911 | 1911 |
| 12291 | 12381 | 91 | Album 14 i Digitalarkivet | 1911 | 1912 |
| 12382 | 12487 | 106 | Album 13 i Digitalarkivet | 1912 | 1912 |
| 12488 | 12575 | 88 | Album 14 i Digitalarkivet | 1912 | 1913 |
| 12576 | 12749 | 174 | Album 13 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 12750 | 12844 | 95 | Album 14 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 12845 | 12959 | 115 | Album 13 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 12960 | 13061 | 102 | Album 14 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 13062 | 13226 | 165 | Album 15 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 13227 | 13454 | 228 | Album 14 i Digitalarkivet | 1913 | 1913 |
| 13455 | 13778 | 324 | Album 15 i Digitalarkivet | 1913 | 1914 |
| 13779 | 13818 | 40 | Album 14 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 13819 | 13863 | 45 | Album 15 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 13864 | 13934 | 71 | Album 14 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 13935 | 14041 | 107 | Album 15 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 14042 | 14135 | 94 | Album 14 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 14136 | 14213 | 78 | Album 15 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 14214 | 14285 | 72 | Album 14 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 14286 | 14417 | 132 | Album 16 i Digitalarkivet | 1914 | 1914 |
| 14418 | 14423 | 6 | Album 14 i Digitalarkivet | 1914 | 1915 |
| 14424 | 14481 | 58 | Album 17 i Digitalarkivet | 1915 | 1915 |
| 14482 | 14626 | 145 | Album 16 i Digitalarkivet | 1915 | 1915 |
| 14627 | 14756 | 130 | Album 17 i Digitalarkivet | 1915 | 1915 |
| 14757 | 14797 | 41 | Album 16 i Digitalarkivet | 1915 | 1915 |
| 14798 | 14852 | 55 | Album 17 i Digitalarkivet | 1915 | 1917 |
| 14853 | 14945 | 93 | Album 16 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 14946 | 15078 | 133 | Album 17 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15079 | 15217 | 139 | Album 16 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15218 | 15255 | 38 | Album 16 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15256 | 15368 | 113 | Album 17 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15369 | 15501 | 133 | Album 16 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15502 | 15763 | 262 | Album 17 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15764 | 15916 | 153 | Album 18 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 15918 | 16095 | 178 | Album 17 i Digitalarkivet | 1917 | 1917 |
| 16096 | 16571 | 476 | Album 18 i Digitalarkivet | 1917 | 1919 |
| 16572 | 16601 | 30 | Album 17 i Digitalarkivet | 1919 | 1920 |
| 16602 | 16704 | 103 | Album 19 i Digitalarkivet | 1920 | 1920 |
| 16705 | 16830 | 126 | Album 18 i Digitalarkivet | 1920 | 1920 |
| 16831 | 16968 | 138 | Album 20 i Digitalarkivet | 1920 | 1920 |
| 16969 | 17113 | 145 | Album 19 i Digitalarkivet | 1920 | 1920 |
| 17114 | 17323 | 210 | Album 20 i Digitalarkivet | 1920 | 1920 |
| 17324 | 17443 | 120 | Album 19 i Digitalarkivet | 1920 | 1922 |
| 17445 | 17910 | 466 | Album 20 i Digitalarkivet | 1922 | 1922 |
| 17911 | 18829 | 919 | Album 21 i Digitalarkivet | 1922 | 1923 |
| 18830 | 19694 | 865 | Album 22 i Digitalarkivet | 1923 | 1925 |
| 19695 | 20612 | 918 | Album 23 i Digitalarkivet | 1925 | 1926 |
| 20613 | 21531 | 919 | Album 24 i Digitalarkivet | 1926 | 1927 |
| 21532 | 22385 | 854 | Album 25 i Digitalarkivet | 1927 |
Forbryteralbum II
Tabellen under viser album som har kun kvinnelige forbrytere. Alle albumene er pt. klausulert for innsyn
| Fra | Til | Antall | Album | År fra | År til |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 705 | 706 | Kvinnealbum 1 i Digitalarkivet | 1928 | 1934 |
| 706 | 1425 | 720 | Kvinnealbum 2 i Digitalarkivet | 1935 | 1944 |
| 1426 | 2152 | 727 | Kvinnealbum 3 i Digitalarkivet | 1944 | 1957 |
Litteratur og kilder
- Kolsrud, Ole: Botsfengslets fotosamling - Arkivmagasinet. no. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Holmsen, Paul. Kristiania politis historie 1624-1884. Utg. Fabritius. 1884. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v. Utg. [s.n.]. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Birkelund, H. J.. Kortfattet veiledning i fingeravtrykk. Utg. [s.n.]. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket
- For alle. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Valen-Sendstad, Fartein. For lov og rett i 200 år. Utg. Gyldendal. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norsk politiblad. no. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Dagbladet 1912.11.24. Digital versjon på Nettbiblioteket
Referanser
- ↑ Morgenbladet 1867.06.19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Morgenbladet 1867.06.19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Aftenposten 1927.11.19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ 4,0 4,1 Justismuseet på Digitalt museum.
- ↑ https://www.nb.no/items/4dd42654c53f1e5044e9f757190f36b8?page=0&searchText=%22fotografering%20forbrydere%22~5
- ↑ Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ ''Polititidende''. no. 1900. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001|side=388}}
- ↑ Polititidende. no. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Morgenbladet 1895.03.07. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Norsk Folkemuseum på Digitalt museum.