Rasmus Olai Olsen (1877-1918)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rasmus Olai Olsen (født 19. juli 1877 i Stavanger, død 12. april 1918 i Bergen) var straffefange og pasient ved mentalsykehus.

Rasmus Olai Olsen. Forbryterportrett fra Kristiania politikammer, 1896

Han ble født[1] i Stavanger av foreldrene bokbinder Rasmus Olsen og enke Gitlau Bjørnsdatter. Rasmus ble født utenfor ekteskap, hvor faren aldri var tilstede. Moren kunne ikke brødfø Rasmus og da han var 11 år i 1888 ble han overtatt av fattigvesenet, og innsatt[2] på den nyåpnete oppdragelsesanstalten «for moralsk fordærvede gutter» på Lindøy i Stavanger. Guttene på hjemmet var forventet å arbeide ved anstaltene til de ble konfirmert, men Rasmus viste seg tidlig å være en stabeis, og ble som eneste gutt utskrevet før konfirmasjonen pga dårlig oppførsel og «som uforbederlig». Utskrivningen skjedde i mars 1894, og Rasmus dro deretter til sjøs et halvårs tid, før han endte opp i Bergen. I Bergen ble han raskt plukket opp av politiet for løsgjengeri, og innsatt på tvangsarbeidsanstalten i byen. Etter løslatelse ble 16-årige Rasmus snart arrestert[3] for tyveri, og fikk 32 dagers fengsel fra juni 1895. Signalementet hans lyder «1.64, blondt haar, brune øine, middels størrelse, et ar og en blaa prik paa venstre haand ovenfor tommelfingeren, samt en liden vorte under venstre øre».


Rasmus slipper ut én måned etter, men har ikke noe grunnlag til å gjøre radikale endringer i livet sitt. Han forsøker å arbeide litt som «murhaandlanger» i Bergen, men 2 måneder etter løslatelse, i september 1895 arresteres han likevel igjen[4], denne gang for innbrudd og tyveri. Han forsøker å stjele en «blaa dress», dømmes til 1 års straffearbeid og sendes[5] til Botsfengslet i Kristiania. I fengslet viste Rasmus god oppførsel uten registrerte advarsler, og fikk privilegier i fengslet som belønning. Rasmus løslates[6] i august 1896 og drar til hjembyen Stavanger, og deretter tilbake til Bergen. I Bergen plukker politiet ham opp, og sikter ham for vold mot tjenestemann[7], hvorpå han settes igjen inn på tvangsarbeidsanstalten uten dom. Han arbeider der som murhåndtlanger i 5 måneder, og da han slapp ut reiste han igjen til Stavanger. I Stavanger oppholder han seg, som han selv sier, «uten at have saagodtsom noget at bestille», og da gikk det som det pleide. Rasmus blir arrestert[8] for simpelt tyveri i mai 1897, dømmes til 8 måneders straffearbeid[9], og sendes igjen til Botsfengselet i Kristiania. I denne perioden viser han små, men uskyldige, tegn til ulydighet i fengslet som å risse navn og dom inn i fengselsmuren, klatring på muren, og «Advaret for at han under luftningen tag af sig tøflerne og dansede den hele tid i sneen i bare strømperne».


30. desember 1897 løslates[10] Rasmus, og det går nå «hele» 3 måneder før han arresteres igjen, hvilket viser seg å være den lengste tiden i frihet Rasmus har i sitt liv, etter han som 16-åring ble arrestert i Bergen. 341 dager totalt i frihet får han. Han har vært innsatt i Bergens tvangsarbeidsanstalt, distriktsfengslene i Bergen, Mandal, Porsgrunn, Stavanger, Hamar, Kristiania, Kragerø og Skien, i tillegg til Botsfengslet og Akershus straffeanstalt. I mars 1898 arresteres han da i Kristiania for en mindre forseelse han har gjort i Hamar[11]. Hans identifikasjonsbilde som tas i forbindelse med transporten til Hamar viser ham taubundet, og indikerer at Rasmus begynner å vise tegn til motstand og aggresjon mot fengslets rutiner.


Han løslates fra Hamar distriktsfengsel i april, men arresteres[12] igjen i Kristiania siktet for tyveri i Kragerø måneden etter, i mai 1898. Dette blir siste arrestasjon av Rasmus. Han dømmes[13] til 3 års straffearbeid, og blir sendt tilbake til Akershus straffeanstalt. Rasmus viste fra denne innsettelsen en økende mental ubalanse, med aggressiv oppførsel ovenfor de ansatte i fengslet, ødeleggelse av sine klær og interiør. Han havnet i en ond sirkel hvor økende disiplinærstraffer medførte økende raserianfall. Tilslutt ble han satt under tiltale av fengselsdirektøren, og i oktober 1898 dømt[14] til 1 ½ års ekstra straffearbeid for oppførselen. At fengslets interne disiplinærstraffer ikke hadde effekt, og at en ny tiltale og dom ble utstedt, var veldig uvanlig. Dette rapporteres[15] senere også av media, som «Hans rulleblad i Anstalten karakteriserer ham som en ganske enestaaende Grad voldsom og vanskelig Person at behandle og frembyder en lang Række af til dels strenge Disciplinærstraffe, som imidlertid har vist sig ganske virkningsløse».


Når han satt i varetekt i Kragerø fengsel i forkant av fengselsoppholdet truet han politimesteren og en politibetjent der på livet, som han skulle 'ta hånd' om etter løslatelse. Det samme gjentok han ovenfor fengselsdirektøren ved Akershus straffeanstalt, og pga hans generelle oppførsel tok myndighetene dette nå på alvor. I august 1899 ble han derfor dømt til forvaring[16] inntil «han stiller saadan borgen eller kaution som ansees betryggende for politimester Heyerdahl, politibetjent Frithjof Knudsen og direktør Solberg». Rasmus kunne nok ikke kontrollere sitt mentale sinn på dette tidspunktet. Myndighetene deklarerte ham sinnssyk, og 5. januar 1900 ble han overført[17] til Kriminalasylet i Trondheim, 22 år gammel. Det er usikkert hvor lenge han var på Kriminalasylet, men på et tidspunkt ble han overført videre til Fastings Minde (Rosenberg asyl) i Bergen, hvor han ble livet ut.


Rasmus døde[18] av nyresvikt 21. april 1918, og levde bare 41 år, de fleste i fangenskap.

Bilder

Litteratur og kilder

Referanser