Forside:Gamlebyen i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gamlebyen i Fredrikstad
Kart over Gamlebyen, tegnet av Finn Bjørklid.

Gamlebyen er den eldste delen av Fredrikstad by. Den ble grunnlagt 12. september 1567 på østsiden av Glomma, hvor elva deler seg i to løp. Kong Frederik II signerte byfundasjonsbrevet, og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.

Gå til artikkelen for å finne et klikkbart kart over Gamlebyen.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gaaserudgården, Torvgaten 57A med fasade mot Toldbodgaten, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830. Gården som brant i 1830 var oppført etter brannen i 1764, og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer Christian Mørch. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i empirestil. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.   Les mer …

Balaklava er en bygård som ligger i Færgeportgaten 39b i Gamlebyen i Fredrikstad. Huset ble oppført av kjøpmann Peter Bull i 1783 som bolig for sønnen Andreas og hans familie. Gården tjente som kjøpmannsgård frem til 1875 da det ble omgjort til hotell. Det fikk navnet «Balaklava», et navn som senere har blitt hengende igjen på gården.Balaklava er et hus med en spesiell historie, men er også et hus med mange rare historier. Spøkelser og rømte fanger hører til folkloren her.   Les mer …

Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.   Les mer …

Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten.
Vindebroen eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst.   Les mer …

Prins Georgs bastion sett fra øst
Prins Georgs bastion er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion.   Les mer …

Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion.
Foto: Trond Svandal (2008)
Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Smålenene til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660. Denne var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron og arbeidene begynte i 1663. Noe utvidelser og forbedringer ble foretatt på 1700-tallet, men i all hovedsak fremstår festningen slik den gjorde på 1660-tallet med vollgraver og bastioner.   Les mer …
 
Kategorier for Gamlebyen i Fredrikstad
 
Andre artikler