 Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten. , Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen. Les mer …
 Vennehaabet ligger på hjørnet av Kasernegaten og Kirkegaten , Kasernegaten 46, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen ble oppført i 1796 og tjente som forsamlingslokale for klubbselskapet Vennehaabet fra 1796 frem til 1912. I dag holder frimurerlogen St. Magnus til i huset.
Bygningen var opprinnelig oppført som en symmetrisk én-etasjes tømmerbygning med front mot Kasernegaten. Den opprinnelige hovedinngangen var via en trapp, også fra Kasernegaten. Denne er nå fjernet. I 1851 ble det oppført et tilbygg. Foruten klubbaktiviteten tjente også bygningen som konsertlokale og enkelte ganger som teaterlokale, som da en trupp fra Christiania i 1850-årene opptrådte med «to arabere og en italiener». Under Napoleonskrigene ( 1807- 1814) måtte huset tjene som sykestue. Bygningen ble i 1912 solgt til frimurerlogen St. Magnus som fremdeles er eier av huset. St. Johanneslogen St. Magnus ble innviet i 1913. Les mer …
 Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten. eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst. Les mer …
 Prins Georgs bastion sett fra øst er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion. Les mer …
 Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig. Les mer … | 
