Forside:Island

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Island
Norske og islandske flagg prydet Karl Johans gate i Oslo under statsbesøket fra Islands president Guðni Th. Jóhannesson i mars 2017.
Foto: Stig Rune Pedersen (2017)

Island (islandsk Ísland) er en øynasjon i Nordatlanteren. I landnåmstida bosatte bosatte mange nordmenn seg der, og i 1262 aksepterte bøndene på Island den norske kongen som overherre for øya. Island ble med inn i unionen med Danmark, og da Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 forble Island dansk. I 1874 fikk øya begrenset selvstyre, og i 1918 ble det innført en personalunion der Danmarks myndighet ble begrenset til forsvar og utenrikspolitikk. Da Danmark ble angrepet av tyske styrker i april 1940 tok den islandske regjeringen over også disse funksjonene, og den 17. juni 1944 erklærte Island seg som en selvstendig republikk.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Ole Myklestad (1841-1918) frå Tysnes kommune i Sunnhordland.

Ole Torbjørnsen Myklestad (fødd 19. januar 1841 i Tysnes, død 1918 i Fana) var agronom og gardbrukar, men er best kjent som mannen som utrydda smaleskabben i Noreg og på Island.

Myklestad vart fødd på garden Myklestad i Uggdal i Tysnes kommune. Han var yngste son på garden. Av det som finst att av dokument etter han tyder alt på at han må ha vore både driftig og føretaksam. Han vart elev ved jordbruksskulen i Kvinnherad, der han fekk tittelen ”Landbrugsseminarist”. Det finst mange attestar frå forskjellig hald etter han, og alle stader er det berre vellæta. Han vert omtala som ”et flittigt og agtværdig Menneske” med stor lærehug. Etter kvart vart han agronom, og garden han kjøpte i Fana, vart snart drive fram til eit mønsterbruk. Og slik kunne han ha enda sine dagar, som ein flittig og dyktig bonde om det ikkje hadde vore for smaleskabben som herja land og strand rundt.   Les mer …

Islandshøne på Solskjelsøya i Aure kommuneNordmøre.
Foto: Olve Utne
(2015)
Islandshøns eller landnåmshøns (isl. (íslensk) landnámshæna) er ein hønserase frå Island. Landnåmsfolket frå Noreg hadde med seg høns til Island da dei busette seg der kring slutten av vikingtida, og islandshønene har sin nærmaste slektning i den sørvestnorske jærhøna. Hønene er relativt store (kring 2 kg), med stor variasjon i kam, fjørdrakt og skinn- og fotfarge. Egga er kvite og relativt store (50–65 g). Islandshønene er hardføre og flinke til å finne sin eigen mat. Gemyttet er rolig. Dei er stabile eggleggarar og har gode rugeeigenskapar.   Les mer …

Islandsgeiter.
Foto:  Magga Dóra
Islandsgeit (isl. íslenska geitin, ‘den islandske geita’) eller islandsk landnåmsgeit (isl. íslenska landnámsgeitin, ‘den islandske landnåmsgeita’) er den tradisjonelle geiterasen på Island. Ein trur at geitene er ukryssa etterkommarar etter dei geitene som landnåmsmennene tok med seg frå Skandinavia i vikingtida. Det finst kring 650 dyr (2012).   Les mer …

Ólafia Jóhannsdóttir
Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989
Ólafia Jóhannsdóttir (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Olafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Olafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den.   Les mer …

Reinar i Norður-Þingeyjarsýsla på Island.
Foto: Chris Goldberg
På siste delen av 1700-talet vart det gjort forsøk på å sette i gang reindrift på Island, og i åra 17711787 så vel som kring 1850 vart det utsett rein fleire plassar der, inkludert sørvest, nord og aust på Island. Reinane vart innført frå Noreg, og blant dei som stilte dyr til rådigheit veit vi i alle fall om fjellfinnen Peder Jansen, som selde seks reinar til kongen og forærte enda tretti til for det formålet. Peder Jansen vart prisa av amtmann Ole Hannibal Sommerfelt på vintertinget i Alta i 1789, og skriftet Et Par Ord (1790) byggjer på denne talen.   Les mer …

 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Island
Island
ingen underkategorier
 
Andre artiklar