Det grunnmurede provianthus er den eldste gjenværende bygningen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er som navnet tilsier en grunnmurt bygning, hovedsakelig i granitt, men med teglsten i gavlveggene. Proviantmagasinet ble oppført i årene 1674-1696 og skulle tjene som magasin for festningens proviant. Det avløste et eldre provianthus som er kjent fra 1661. Det nye huset inneholder hvelvede kjellere, to hvelvede kasematter samt loft. Ett av de hvelvede rommene i kjelleren tjente som kruttmagasin. I tillegg var det et bryggeri og fire store bakerovner i kjelleren til brødbakning for festningens garnison eller hæren i tilfelle krig. Les mer …
Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere. Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område. Les mer …
Balaklava er en bygård som ligger i Færgeportgaten 39b i Gamlebyen i Fredrikstad. Huset ble oppført av kjøpmann Peter Bull i 1783 som bolig for sønnen Andreas og hans familie. Gården tjente som kjøpmannsgård frem til 1875 da det ble omgjort til hotell. Det fikk navnet «Balaklava», et navn som senere har blitt hengende igjen på gården.Balaklava er et hus med en spesiell historie, men er også et hus med mange rare historier. Spøkelser og rømte fanger hører til folkloren her. Les mer …
Poul Rønn (født 1716, død 5. september 1789) var sogneprest i Fredrikstad fra 1766 til 1789. Rønn var født i Danmark som fattig bondesønn og ble tidlig foreldreløs. Han ble tatt hånd om av den lokale amtmannen og fikk en teologisk utdannelse. Sognepreststillingen i Fredrikstad var hans første embete, selv om han var da over femti år gammel. Rønn bodde i en staselig to-etasjes murgård i åttende kvartal reist etter bybrannen i 1764. Gaaserudgården ligger her idag.
Da Rønn kom til Fredrikstad lå byen i ruiner etter brannen to år før, men han gjorde sitt for å få oversikt over sitt embete og sine andre stillinger som inspektør for kirken, skolen og hospitalet. En virkelig stor oppgave for Rønn var å få gjenreist kirken og han arbeidet aktivt med det i årene etter ankomsten. Som midlertidig kirke ble tredje etasje i det tømrede provianthuset benyttet. Først i 1779 sto den nye kirken ferdig. Med andre ord i hadde sognepresten i tretten år vært nødt til å holde gudstjenester på et loft! Les mer …
 Prins Georgs bastion sett fra øst er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion. Les mer …
 Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig. Les mer … | 
