Bernhardus Cramerius (død 1693) var den første og eneste president i Fredrikstad. Han var øverste leder for byens sivile administrasjon fra 1669 til 1693 og stod over borgermesteren i rang. Egentlig het han Bernhard Kramer og hadde tidligere arbeidet i det militære regnskapsvesenet og vært oppvarter ved hoffet.
Cramerius gjorde tjeneste ved hoffet i fjorten år, og var så fra 1668 til omkring 1673 zahlkommissær.
President-embedet hadde blitt opprettet i noen norske byer i 1666 og var et ledd i eneveldets kontroll med byadministrasjonen. Med stillingen fulgte høy status og en rikelig lønn. Cramerus tjente 300 riksdaler, det samme som byskatten gav årlig. Les mer …
 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer …
 En av skissene Isaac van Geelkerck lagde for å foreslå ulike forsvarsverk for byen i 1653, året da byen brant. som rammet Fredrikstad i 1653 var den første store brannen siden 1624. En av de første dagene i januar brøt det ut brann hos rådmann Henning Hansen Lemmich som bodde nord for kirken. Herfra spredte ilden seg raskt nordover, og i løpet av fem timer lå størsteparten av den nordlige delen av byen i aske. Les mer …
 Brannen brøt ut i enkefru Meitz' bolig, omtrent der Voldportgaten 74 ligger i dag. Foto: Trond Svandal (2008) var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen. Les mer …
 Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817.  Vanntroa til venstre rundt 1910-15. : I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne. Les mer … | 
