Raadhusgaten (Fredrikstad)

Raadhusgaten sett fra Færgeportgaten. Tøihusgaten 41 er synlig i enden av gaten.

Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket

Gaten sett fra samme veikryss omtrent 90 år senere.

Foto: Siri Johannessen (2016).

Raadhusgaten sett fra krysset med Tøihusgaten i syd.

Foto: Siri Johannessen (2016).

Raadhusgaten i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».

Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet.

Gatens beboere

I tabellen over beboerne er bare de med fast bopæl i huset tatt med, og ikke de besøkende («mt»). I eierlisten er eiernes navn, tittel og fødested hentet fra folketellingen – med stavefeil og alternative skrivemåter. Personinformasjonen kan være sammensatt av data fra eiendoms- og personlistene, som for eksempel for hus nr. 13 i 1875:

Huslisten: Gårdens eier: Snedker A. Meyer

Personlisten: Albert G. Meyer 1829 Wüttemberg hf g Snedker og Restaurateur b

som i tabellen ble til «Snedker og Restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Wü[r]ttemberg».^[1]

I 1875

I nr. 21 bodde blant annet Christen og Elisabet Myhrvold.

Foto: Siri Johannessen (2016).

Folketellingen i 1875 er gaten en del av tellingskrets 001a. Det var 236 mennesker, likt fordelt på kvinner og menn, bosatt her. Av disse er en mann født i Tyskland, ni menn og seks kvinner i Sverige, 131 (65 kvinner og 66 menn) i Fredrikstad (det vil si i Gamlebyen), og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en eier av et boktrykkeri, en trompeter, bakermestere, hjulmakere, et postbud og en politibetjent til andre som ble understøttet av fattigkassen eller sine barn.

De 236 er fordelt over 55 husholdninger. I nummer 19 befinner den største seg, den er på 11 personer og husfader er enkemann og tollbetjent Anthon Marthin Gran (f. 1817 i Elverum, Østerdalen). Den omfatter seks døtre og to sønner mellom ni og 25 år som forsørges av ham, en sønn som er styrmann og den tyve år gamle tjenestepiken Caroline Pettersen fra «Leer Sokken Bohuslæn i Sverige».

Hvilket kirkesamfunn de telte tilhørte eller regnet seg til var også et tema. For 100 personer er dette ikke angitt, 85 angir at de er lutherske eller av «Luthers lære», 25 tilhører «s» (statskirken) og 19 er «Evangelisk lutherske». De siste syv er dissentere som er medlemmer av den «Biskplige Methodistkirke» [sic!] eller «Methodist Episkopalske».

Det er få beboere over 60 år, gatens nestor med sine 82 år er den tidligere høkeren Christen Andersen Myhrvold, født 1793 i Høland prestegjeld. Han bor sammen med konen Elisabet (f. 1799 i Borge Pr.) i nummer 21 og «Forsørges for en del af Børnene». Det er syv gutter fra 7–14 år som angis å være «skolediscipel», men de tilhører alle to husholdninger i nr. 18. Dermed kan det være fler skoleelever i gaten enn disse.

	0-14 år	15-29	30-59	Over 60
Kvinner	36	42	33	7
Menn	47	29	36	6
Total	83	71	69	13

Husnr.	Ant. hushold	Beboere	Kvinner	Menn	Eier
13	3	14	8	6	Snedker og Restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Wü[r]ttemberg
15	4	24	16	8	Madam Pauline Helgesen, høker, f. 1802 i Kongsberg
16	1	7	4	3	Kæmner, Hospitals forstander, Agent Ole Sandberg f. 1827 i Frederikstad
17	17	41	17	24	Madame Berte Eeck (Bogtrykkereier) f. 1809 i Onsøe og Sergeant Christian Ellingsen Holm f. 1823 i Tune
18	5	32	13	19	Handlende Adam Reutz Steen f. 1822 i Øster Riisøer
19	5	30	17	13	Christoffersens Enke
20	8	42	21	21	Guldsmed Jacobsen
21	6	21	11	10	Christen Andersen Myhrvold f. 1793 i Hølands Pr.
22	2	16	7	9	Slagter M. Thoresen
23	4	9	4	5	Julmager Chrestian Pettersen f. 1819 i Vestby Pr.
Totalt	55	236	118	118

I 1885

Huslisten for Raadhusgaten 16. Fra Digitalarkivet.

Da neste folketelling finner sted i 1885 bor det 54 færre mennesker i gaten. Folketallet har sunket til 182, likt fordelt mellom kvinner og menn. Den største forskjellen er i aldersgruppen 15-29 år, der antallet beboere er halvert siden 1875.

Blant beboerne er en mann født i Tyskland, fire kvinner og tre menn fra Sverige, 98 (45 kvinner og 53 menn) er født i Fredrikstad, og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en handelsborger, «spisevært», bybud, arsenalfyrverker, en «Modehandlerinde» og en «Udgiver af Fredriksstad Ugeblad» til en uten næringsvei og noen som ble understøttet av fattigkassen. I denne folketellingen er det ikke angitt hvem som hører til de ulike husholdningene, ei heller er det undersøkt hvilket kirkesamfunn de telte tilhørte eller regnet seg til.

Det er bare 11 beboere over 60 år, gatens eldste befinner seg i nummer 20. Det er 76 år gamle Johanne Stenersdatter (f. 1809 i Fredrikstad), og hun får «Understøttelse af Fattigvæsenet».

	0-14 år	15-29	30-59	Over 60
Kvinner	30	21	34	6
Menn	44	21	34	5
Total	74	33	64	11

Husnr.	Beboere	Kvinner	Menn	Eier
13	8	4	4	Ikke angitt, men muligens den samme som for ti år siden: Snedker og restaurateur Albert G. Meyer f. 1829 i Württemberg^[2]
14	0	0	0	Ubeboet
15	20	9	11	Slagter Engebret Hansen f. 1856 i Torsnæs
16	8	4	4	Handlene Ole Rømer Aagaard Sandberg f. 1827 i Fredriksstad
17	17	8	9	Mad. Eeck & Sergeant Holm
18	40	21	19	Handlende Adam Kentz Steen f. 1822 i Risør
19	18	10	8	Bager Christoffersens Enke
20	34	19	15	Guldsmed N. Jakobsen (Ingeborg Jacobsen)
21	21	9	12	Christen Myhrvold (muligens den samme som for ti år siden)
22	12	5	7	Slagter H. Thoresen
23	4	2	2	Hjulmager Pettersen
Totalt	182	91	91

I 1900

I sidebygningen til nummer 13 bodde Thora Johanness. som «Modtog logerende» i 1900.

Foto: Siri Johannessen (2016).

3. desember 1900 ble igjen en folketelling foretatt. Nå er folketallet sunket til 152, 86 kvinner og 66 menn. Folketellingene i 1875 og -85 viste en jevn fordeling mellom kjønnene, mens det denne gang er færre menn. I aldersgruppen 0-14 år er antallet innbyggere mer enn halvert.

Blant beboerne er fire kvinner og tre menn fra Sverige, 98 (45 kvinner og 53 menn) er født i Fredrikstad, og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulik status, alt fra en slagterborger, Vin-Handlende, Skræddermester og et bankbud ved Fr.stad privatbank til en «Løs Arbeider Stenpukker. fattigunderstøttelse». Noen har to yrker, som «Logivertinde & frugthandler» eller «Blikkenslagermester og Kirkeværge», eller arbeider i tillegg til at de mottar fattigunderstøttelse. 15 angir at deres trossamfunn er methodist mens en er «Udtraadt. intet samfund», og majoriteten tilhører statskirken.

Antall beboere som er eldre enn 60 har vokst til 18 og antall kvinner i aldersgruppen er doblet siden 1885, med Lena Jørgens. som gatens eldste på 89 år. Hun ble født 30. januar 1811 og døpt Leena Margrethe 10. februar i Gamle Glemmen kirke. Foreldrene hennes var Jørgen Larsen og hustruen Johanne Joensdtr fra Bjølstadgrund på Kragerøen i Smaalenene^[3]. Hun forsørges av Frederiksstads hospital, og bor hos enken Thora Johanness. som «Modtager logerende» i andre etasje i sidebygningen til Raadhusgaden 13.

	0-14 år	15-29	30-59	Over 60
Kvinner	22	22	30	12
Menn	19	21	20	6
Total	41	43	50	18

Husnr.	Beboere	Kvinner	Menn
13	13	8	5
14	0	0	0
15	9	7	16
16	7	2	9
17	7	7	14
18	18	14	32
19	9	8	17
20	12	7	19
21	7	6	13
22	7	5	12
23	2	5	7
Totalt	152	86	66

I 1910

Raadhusgaten 17 der familien Holm ble tellet i 1875, 1985, 1900 og 1910.

Foto: Chris Nyborg (2016).

Folketellingen fra 1. desember 1910 forteller at folketallet ikke er videre forandret de siste ti årene. Folketallet er steget med fire personer til 157, og forholdet mellom kvinner og menn er jevnet ut. Sammenlignet med folketellingen i 1875 er antallet kvinner i aldersgruppen 15–29 redusert med 2/3.

Blant beboerne er to menn og syv kvinnerfra Sverige, av disse er en tjenestejente mens resten er gift eller enke(menn). 97 (42 kvinner og 55 menn) er født i Fredrikstad, og de øvrige på ulike steder i Norge. Beboerne har ulike yrker, alt fra «Furer og depotarbeider», «Seilmager tilsjøs», «Kommunemand graver paa [Ø]stsidens Kirkegaard», cellulosearbeider og sjauerarbeidere til en «Maaneds-Tjener» og en «Arbeidsledig Vaktmand». Med hensyn til trossamfunn er syv medlemmer av den Luth. Evang. Frikirke, ni tilhører Metodistkirken mens resten angir at de er medlemmer i statskirken.

I 1910 er huseier Johanne Holm i Raadhusgaten 17 gatens eldste med sine 84 år. Hun deler boligen på fire rom og kjøkken med tre ugifte barn: Datteren Karoline (f. 1853), og sønnene Hartvig (sjømann, f. 1851) og Kristian (bankbud, f. 1867). Johannes mann, Sergeant Christian Ellingsen Holm, stod oppført som en av husets eiere allerede under folketellingen i 1875. Tellingen i 1865 forteller at familien allerede da bodde i Gamlebyen, i gård 53 a.^[4]

	0-14 år	15-29	30-59	Over 60
Kvinner	25	14	34	7
Menn	25	21	25	6
Total	50	35	59	13

Husnr.	Beboere	Kvinner	Menn
13	12	5	7
15	21	9	12
16	5	4	1
17	16	9	7
18	42	22	20
19	12	7	5
20	18	8	10
21	9	5	4
22	14	7	7
23	8	4	4
Totalt	157	80	77

Bygninger

Her er alle bygninger som har fasade mot gaten tatt med, fra sør til nord. Beskrivelsene følger bygningenes beliggenhet per kvartal, og de på gatens vestre (venstre) side beskrives før den østre.

Adresse	Kvartal	Navn/beskrivelse
Tøihusgt. 41	Første	Tøihuset
Kirkegt. 25	—	Østre Fredrikstad kirke
Tøihusgt. 42	Fjerde	Rådhuset i Fredrikstad
Kasernegt. 47	Sjette	Torvkasernen
Raadhusgt. 13	Syvende	To-etasjes bolighus i tre
Raadhusgt. 14	Syvende	Tomten er enten ikke omtalt, eller omtalt som ubebygd i folketellingene 1875, 1885, 1900 og 1910.
Raadhusgt. 15	Syvende	To-etasjes bolighus i tre
Torvgt. 63	Syvende	To-etasjes bolighus i tre
Torvgt. 62	Niende	En-etasjes bolighus i tre
Raadhusgt. 17	Niende	To-etasjes bolighus i tre
Voldportgt. 71	Niende	Halvannen-etasjes trehus, dels bolig, dels kafe.
Torvgt. 64	Tiende	Pusset murgård i to etasjer
Raadhusgt. 16	Tiende	Raadhusgaten 16 ligger i Tiende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Dette var en av gårdene som brant ned under bybrannen i 1830. Enken Maren Guldbrandsen lot den gjenoppbygge, men solgte den i 1839 til overtollbetjent F.C. Bøhme. Huset brant igjen ned under bybrannen i 1844, og denne gang ble det gjenoppbygget i mursten. I 1846 solgte Bøhme eiendommen til skomaker og brennevinshandler Lars Johannesen Hafslund, og han solgte den videre til kemner, hospitalsforstander og agent Ole Rømer Aagaard Sandberg (1827–1918) i 1864. To-etasjes murstensgård.
Voldportgt. 73	Tiende	En-etasjes pusset murgård, kafedrift.
Voldportgt. 72	Tolvte	Graffgården
Raadhusgt. 19	Tolvte	To-etasjes trehus
Raadhusgt. 20	Tolvte	To-etasjes trehus
Raadhusgt. 21	Tolvte	To-etasjes trehus
Færgeportgt. 82	Tolvte	Bøckmanngården
Raadhusgt. 18A	Trettende	To-etasjes trehus.
Raadhusgt. 18B	Trettende	To-etasjes hus, 1. etasje i sten, 2. i tre.
Færgeportgt. 83	Trettende	En-etasjes trehus. Oppført av festningens vollmester Peter Hoff etter bybrannen i 1830.
Færgeportgt. 81	Femtende	To-etasjes trehus.
Raadhusgt. 22	Femtende	To-etasjes trehus.
Raadhusgt. 23	Femtende	En-etasjes trehus.
Smedjegt. 88	—	En-etasjes trehus.