lokalhistoriewiki.no

Fritz Gottlieb Zapffe (1869–1956)

Fritz Gottlieb Zapffe (født 9. oktober 1869 i Larvik, død 2. juni 1956 i Tromsø). Zapffe ervervet i 1915 Storgata 42 i Tromsø og etablerte apoteket Nordstjernen der.[1] Dette er en mann som i byens historie skulle bli kjent for mye mer enn å være apoteker. Han ble en svært kjent mann i bybildet i Tromsø. Han deltok blant annet i Roald Amundsens Nordpolekspedisjon i 1925 som sanitetsmann og proviantforvalter.[2] I 1935 utkom Zapffes bok Roald Amundsen. Han var også svært aktiv i byens foreningsliv.

Fritz Gottlieb Zapffe
Foto: Ukjent

Familiebakgrunn

Fritz Gottlieb Zapffes foreldre var malermester Carl Johan Zapffe (født 1824 i Kristiania) og Caroline Wilhelmine Zappfe, f. Hansen i 1832. Han kom tilflyttende til Tromsø i 1894, og var da nygift med Gudrun Wessel (1870-1950) fra Verdal. Giftemålet hadde de inngått ett år tidligere den 19. august 1873. Hennes mor, Hanna Birgitte Giæver (1841–1919) var fra Tromsø og Giæver-familien var godt etablert i Tromsø, så de hadde mye familie i byen.[3]

Som nygifte flyttet flyttet Zapffe og Gudrun inn Grønnegata 276 i 1897. Huset var delt i to boliger og i den andre bodde «tante Silla», morens tante som var enke.[3] Fritz far, Carl Johan Zapffe (1824 – 1906) var blitt enkemann og flyttet med dem til Tromsø.

Fritz og Gudrun fikk to barn, forfatteren, filosofen, friluftsmannen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe (1899–1990) og Signe Wessel Zapffe (1906–1927). Hun døde av tuberkulose 21 år gammel.

Farmasøyten Zappfe

Zappfe hadde allerede 21 års erfaring fra apotekarbeid i Tromsø da han i 1915 kjøpte Storgata 42 av baptistpastor O.B. Hansson, på sørsiden av baptistkirken og etablerte apoteket «Nordstjernen.» Apoteket viste seg å være et påkrevet tilskudd i byen, det var nok å gjøre både for ham, Apoteket Renen og Svaneapoteket. Alt fra starten av samarbeidet disse tre apotekene, og de fikk til en avtale om å veksle på å holde åpent på søndagene.

I årene 1894 – 1917 arbeidet Zapffe på forskjellige apotek som farmasøyt, eller provisor som tittelen var den gangen på de som hadde tatt apotekereksamen men (ennå) ikke hadde fått kongelig bevilling til å drive eget apotek. Han bestyrte også Svaneapoteket en stund, men arbeidet mest på byens eldste apotek, Renen opprettet i 1825. Det holdt til i en egen gård på «Renen-hjørnet» ved torget i Storgata nedenfor der kulturhuset ligger nå. Det var bygget i 1830 og huset apoteket til 1962.[4]

De gamle apotekene førte både legemidler, gifter, krydder og mange varer vi i dag forbinder med kolonial (som nå er blitt dagligvarer!), fargehandel eller parfymeri.[5] Laboratoriet var en sentral del av apoteket, og Zapffe ble kjent for å komponere egne preparater. Han tok patent på «Zapffes hudbalsam» med uttrekk av bringebærblad som ifølge sønnen var ganske lukrativ.

Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider.[6] Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.

Vennskapet med Roald Amundsen

Zapffe beskriver selv hvordan det begynte i sin bok «Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år.[7] Det var i 1901. Hver dag hadde jeg i et par uker sett en ung, fremmed mann passere forbi apoteket hvor jeg hadde mitt arbeide. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til hans eiendommelige gang. Når han førte benene frem, bøide han knærne svakt – omtrent som når man går på ski. Og over hans raske, energiske gang var det alltid noget overordentlig målbevisst. Det var klart å se at han hadde noget bestemt fore, men hvad?

Som korrespondent for «Morgenbladet» blev min «journalistiske» mistanke vakt, og så besluttet jeg meg til å optre som privat detektiv. Han fikk kontakt med Roald Amundsen (1872-1928) som var i ferd med å få forsterket skipet Gøa. Amundsen innrømmet at han hadde tenkt seg opp i isen og ville prøve å komme gjennom nordvestpassasjen. Det ble starten på et 25 års langt vennskap. Det hjalp nok at artiklene i Morgenbladet førte til to nye sponsorer.

Fritz Zapffe var nok litt til nytte for Amundsen: Han komponerte et rimelig og velegnet bakepulver og vanntett støvlesmøring som ifølge Amundsen var den eneste virkelig vannavstøtende smøring han hadde fått. Mens Gjøa lå i Tromsø fikk de sydd klær, soveposer, kommager og skaller av reinskinn. Reinskinn isolerer jo ekstra godt fordi hver hår er fylt av luft. Han satte Amundsen i kontakt med en samekvinne kjent for å skaffe veldig bra sennegress, og Amundsen skriver at tørt sennegress er mye bedre enn ullsokker – så lenge det holder seg tørt. Og mye lettere å skifte til tørt hvis føttene er blitt fuktige! Zapffe skaffet også to av mannskapet: Islosen Helmer Hansen og førstestyrmann Anton Lund (5 Boman Larsen s 63). Da mannskapet på «Gjøa» pakket ut julepresanger i isødet på julaften 1903, var det fra Zapffe et drikkebeger av sølv til hver av dem med inngravert navn og en flaske curaçau-likør.[8]

Når Amundsen senere besøkte Tromsø, overnattet han privat hos apotekerfamilien, og Zappfe besøkte Amundsen flere ganger. Amundsen ville gjerne ha Zapffe med på sine ekspedisjoner, men Zapffe takket lenge nei på grunn av jobb og familie-forpliktelser. Men i 1925, Spitsbergenekspedisjonen mot Nordpolen med flybåtene N-24 og N-25, ble Zapffe med som materialforvalter og sanitetsmann for bakkestyrken på Kings Bay (Ny Ålesund). Og han ble med på triumfferden tilbake til Oslo. For polferden som Amundsen og Umberto Nobile (1895 – 1978) gjennomførte med luftskipet Norge i 1926 ble også Zapffe hyret inn som materialforvalter og driftssjef for startstedet Kings Bay.[9]

Etter at Amundsen omkom i Nordishavet, skrev Zappfe en bok om Roald Amundsen hvor han viser stor beundring for polfareren: Mennesker i alminnelighet vil ikke kunne forstå en slik hengivenhet, men den som har stått Amundsen nær og lært ham å kjenne – han forstår det.

Syk kan jo alle bli!

I september 1951 kom visitator Mørk og skrev bl.a.: «Apoteker Zapffe har vært fraværende i 6 av årets 8 måneder. Da det må antas at han på grunn av sin høye alder og gjennomgått alvorlig sykdom heretter ikke vil kunne forestå den daglige ledelse av apotekets drift, vil det bli nødvendig å få ansatt en autorisert bestyrer». Dette falt ikke i god jord. Svarbrevet fra Zapffe gikk i korthet ut på at syk kan jo alle bli, også unge mennesker, men det er ikke derfor sagt at man er sykelig! Han hadde deltatt i turnstevne i Lillehammer året før! Og i Lingiaden i Stockholm 1949, hadde blodtrykk 130 – 135 og to uker tidligere hadde han avsluttet en medisinerfest med en dans kl. 3. Han vedla en helseattest fra sykehusets medisinske overlege. Det var ikke kommet noen klager fra leger eller publikum på medisiner eller service – tvert imot! Og bestyrer var det ikke plass til! Brevet avsluttes med «De vil sikkert både forstå og tilgi at jeg ikke foreløpig – i alle fall – uten påviselig grund – lar meg drive ut i «ørkenen.»[10]

Saken løste seg på en måte ved innføring av pensjonstrygd for apoteketaten i 1953, og han fratrådte 1. april 1954. Men det hører med til historien at Apoteket Nordstjernen fortsatte i de samme lokalene til 1971. Da var nabohuset, Baptistkirken, nybygget og apoteket flyttet dit. I den gamle apotekgården ble det en populær restaurant i apotekerleiligheten: Peppermøllen (1972 - 2009) med Amundsen-rom og «Abboteket» bar med skranken fra apoteket. Restaurant «Amundsen» fortsatte til 2012. I første etasje var først fiskerestauranten «Fiskekrogen», så møtestedet Le Mirage. Nå (2025) er det en «Hard Rock Cafe» i det tradisjonsrike huset.

Samfunnsborgeren Zapffe

Zappfe engasjerte seg raskt i det lokale foreningsliv og var allerede i 1895 overturner i Tromsø turnforening, et verv han hadde til 1901. I 1937 ble han æresmedlem. Foruten å delta aktivt i turnstevner like fra det første nasjonale stevnet i 1886, tok han også initiativet til etableringen av Hålogalands turnkrets. Han ble oppnevnt av Departementet som styremedlem av Tromsø distriktslag for idrett, og var medstifter av Tromsø Skiklubb og i Tromsø Roklubb var han også aktivt medlem. Han ble tildelt Norges Turn- og Gymnastikkforbunds gullmedalje og ble utnevnt som æresmedlem av Tromsø Turnforening og Tromsø Skiklubb.

Gjennom sin deltakelse i byens turn- og friluftsliv og sitt arbeid i apoteket skaffet han seg en stor kontaktflate. Dette var til stor nytte for Roald Amundsen da de to ble kjent. Zapffe tok aktiv del i arbeidet med å skaffe mannskap og utruste Amundsens ekspedisjoner og skulle egentlig vært med til Sydpolen. Særlig under og etter første verdenskrig samarbeidet de nært og Zapffe var med til Spitsbergen i 1925.

Zapffe var suppleant til Tromsø bystyre og medlem av «overligningsnevnden». Dessuten var han oppnevnt som medlem av kontrollkomiteen i Tromsø Handels- og Privatbank under offentlig administrasjon og medlem av Tromsø Sparebanks representantskap. I ca. 30 år fra 1896 var han Morgenbladets korrespondent i Tromsø og skrev flere hundre artikler, vesentlig om polarekspedisjoner.

I 1925 ble apoteker Zapffe utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.

Zappfe trakk seg tilbake i 1954, 87 år gammel. Da var sønnen, Peter Wessel Zapffe, blitt en landskjent filosof, humorist og fjellklatrer. Da Fritz Zapffe gikk bort i 1956 skrev avisa Nordlys i Tromsø 4. juli: «Budskapet om hans bortgang vil bli mottatt med sorg i vide kretser, og for oss Tromsøværinger vil det føles som noe mangler i bybildet når vi ikke lenger finner apoteker Zapffes ranke og elegante skikkelse i våre gater». Folk som husker 1950-årene, forteller nemlig om en herre med stokk med sølvhåndtak og «mustasjer man ellers bare ser på engelske tobakksbokser» ifølge Arne Hestenes.

Referanser

  1. ↑ Arkitekturhistorie - arc! - Peppergården, Storgaten 42
  2. ↑ Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999, s. 462
  3. ↑ 3,0 3,1 Haave J. Naken under kosmos. Petter Wessel Zappfe, En biografi. Pax forlag. Oslo 1999
  4. ↑ Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere
  5. ↑ Sverre NA. Et studium av farmasiens historie. Oslo 1982
  6. ↑ Komposisjonsbok fra apoteket Nordstjernen i Tromsø. Privat eie.
  7. ↑ Zappfe FG. Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1935
  8. ↑ Kløver O.G. Gustav Juel Wiiks dagbøker. Nordvestpassasjen 1903-1906. Frammuseet. Oslo 2016
  9. ↑ Hus med historie. Avisa "Tromsø". Onsdag 9. november 1988
  10. ↑ Zappfe PW. Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1969.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fritz_Gottlieb_Zapffe_(1869–1956)&oldid=2795088»