Fritz Moen
Fritz Yngvar Moen (født 17. desember 1941 i Sarpsborg, død 28. mars 2005 i Oslo) var offer for et av norgeshistoriens verste justismord, den såkalte Moen-saken. Han ble i to separate rettssaker i 1978 og 1981 idømt tilsammen 21 års fengsel med sikring for drapene på Sigrid Heggheim og Torun Finstad i Trondheim. Etter at privatetterforsker Tore Sandberg engasjerte seg i saken på 1990-tallet, ble Moen frikjent for begge drapene.
Bakgrunn
Fritz Moen ble født døv, og var en såkalt "tyskerunge". Hans far var en tysk korporal, moren arbeidet som sydame. Faren falt ved Østfronten i 1944. Moren ble gift i 1947, hun fikk senere to sønner.
I juni 1943 ble Fritz Moen plassert på et barnehjem, da moren ikke ønsket å ta seg av ham. Siden var kontakten mellom dem omtrent ikke-eksisterende. Moen sa selv at hans minner fra barndommen bare var vonde. Etter tiden på barnehjemmet ble Moen plassert ved en rekke institusjoner under hele oppveksten.
Skolegang og arbeid
Under tiden på barnehjemmet fikk Moen ingen opplæring i tegnspråk, noe som hemmet hans språkutvikling og muligheter til kommunikasjon med andre.
Fritz Moen gikk på Skådalen offentlige skole 1949-1957. Han gikk åtte klasser, og fikk for første gang språkopplæring. Moen trivdes svært dårlig på skolen og opplevde mobbing fra de andre barna.
Under årene 1957-1964 hadde han omkring 20 ulike arbeidsforhold, alle av kort varighet. Grunnen til dette er oppgitt å være tilpassningsvansker. Moen ble beskrevet som svært vanskelig å omgås og samarbeide med. Han kunne være aggressiv og stjal også penger.
Fra 1969 arbeidet han hvert år noen måneder som loddselger for Døves Landslotteri, men var for øvrig uten arbeid.
Alkoholproblemer og andre utfordringer
Fritz Moen utviklet tidlig alkoholproblemer. På grunn av dette var han plassert ved Mesnali arbeidshjem og senere Arneberg arbeidshjem i noen måneder rundt 1964. Han flyttet deretter til Hamar, hvor han ble innlagt på Sanderud sykehus i fem og en halv måned.
I 1966 kjørte Moen av vegen på en tyvlånt moped. Etter dette ble han lam i høyre arm, det ble også konstatert brudd på hodeskallen. I 1967 fikk han innvilget uføretrygd.
Årene 1974 til 1976 var han bosatt på Legården vernehjem i Stavanger. Her ble han seks ganger arrestert for fyll. Moen sa selv at han under denne tiden hadde blottet seg 15-20 ganger, alltid i edru tilstand.
I januar 1976 flyttet Moen til Trondheim, her bodde han først ved Frelsesarmeens herberge i Hvedingsveita. Våren 1977 fikk han plass ved hybelhuset til Trondheim vernelag. Også i disse årene hadde han et stort forbruk av alkohol, det kunne dreie seg om opp til 24 flasker eksportøl om dagen. Når han var beruset kunne han finne på å gå ut i byen og blotte seg. Etter rettssaken i 1978 ble Moen innsatt på Ila fengsel og forvaringsanstalt, og alkoholbruken stoppet.
Soning, ny dom og gjenopptakelse
Utdypende artikkel: Moen-saken
Den første drapsdommen, fra 1978, lød på 16 års fengsel og 10 års sikring. I 1981 ble så Moen satt under tiltale for nok et drap, som var begått i 1976. Ettersom han allerede hadde en lang dom, ble straffen for begge drap satt til 21 års fengsel og 10 års sikring. I 1990-åra begynte journalist Tore Sandberg å se på saken, og mente at det kunne være begått et justismord. Moen hadde i 1999 sona hele dommen på 21 års fengsel, men ble også satt på sikring i fem år, med mulighet for ytterligere fem år i 2004.
I 2004 ble Moen frikjent for det andre drapet, men det første drapet ble ikke gjenopptatt. Først etter at en annen person hadde kommet med en troverdig tilståelse ble den gjenopptatt, men dessverre døde Moen før man kom så langt. Først i august 2006, mer enn et år etter hans død, kom en frifinnelse også i det første drapet.
Kilder og eksternt stoff
- Stiftelsen Signo
- Art. fra nrk.no
- Jusleksikon.no om Moen-saken
- Art. fra M24
- Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Utg. Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Oslo. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fritz Moen i Historisk befolkningsregister.