Glomfjord
Glomfjord er et tettsted og et industristed i Meløy kommune i Nordland. Tettstedet ligger innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, nord for Svartisen, og er omgitt av høye og bratte fjell som Sfinxen, Selstadtinden, Reben og Glomsteet. Tettstedet har ifølge SSB 1 047 innbyggere per 1. januar 2025.
Det er et typisk industristed med røtter tilbake til omkring første verdenskrig da det ble etablert kraftverk på Fykan ved fjordbotnen. Stedet har mange likheter med andre industristeder fra perioden som Rjukan og Odda, og benyttet mange av de samme arkitektene og ingeniørene i utformingen. Stedet fikk en oppsving i etterkrigstida og opplevde en gullalder etter at Norsk Hydro etablerte ny virksomhet på stedet fra 1949.
Fykantrappa er ei tretrapp på 1 129 trinn som ble bygget av rallarer i 1916/17, som en snarvei opp på fjellet Nedre Naver. Fra dalbunnen går man ca 1,7 kilometer og 300 høydemeter, på en sti og trappa før man når toppen. Fykantrappa er vernet, og eies og vedlikeholdes av Statkraft. Trappa ble permanent stengt for all ferdsel i 2020.[1] Anleggsperioden har opp gjennom tiden blitt markert gjennom lokale arrangement som Rallarmarsjen, en fjellmarsj i terrenget som rallarne jobbet i.
Glomfjord alpinsenter er blant Nordlands største skianlegg.
Fylkesvei 17, også kalt "Kystriksvegen", passerer Glomfjord før den går gjennom Svartistunnelen og sørover langs den nasjonale turistvegen mellom Bodø og Steinkjer.
Kraftproduksjon
Se hovedartikkel: Glomfjord kraftverk
Da ingeniøren Bernt Lund kom til stedet for å anlegge kraftverk på vegne av sin fars ingeniørselskap fantes det kun et par små gårder og noen sildefiskere som bodde på stedet. I anleggsperioden var det snart flere hundre mann i aksjon, og en måtte bygge opp et nytt samfunn. Da faren døde i 1915, tok Bernt over og skulle bli en markant skikkelse i opparbeidelsen av industrien. Først som anleggssjef, senere som bestyrer av kraftverket frem til han gikk av med pensjon i 1949.
Kraftverket var i drift fra 1912, og i sin nåværende form fra 1920. Arkitekt for kraftstasjonen er Olaf Nordhagen. Spørsmålet var hvordan kraften best kunne utnyttes. Det var i mange år store utfordringer med å skape en bærekraftig industri på stedet, og Stortinget måtte flere ganger inn for å berge virksomheten. I 1918 kjøpte staten alle aksjer i Glomfjord Aktieselskap, og bergingsaksjonene gikk blant annet ut over bevilgningene til Nordlandsbanen.
Dette ble den første statlige kraftutbyggingen utenfor Østlandet, og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
En stund planla man å benytte kraften til jernverket i Mo i Rana, men overføringen over høye fjell, fjorder og isbreen Svartisen ble for komplisert, og det endte med at Mo fikk eget kraftverk.
Industristed
Glomfjord smelteverk kom i gang med fremstilling av sink i 1918, deretter aluminium fra 1926. Under krigen hadde tyskerne store planer for å øke produksjonen av aluminium på stedet. Glomfjord kraftverk ble derfor sabotert av de allierte i "Operasjon muskedunder" i september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen.[2] Driften ble innstilt av tyskerne i 1943. Etter krigen gikk Norsk Hydro inn og etablerte fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk på stedet, og utskipingen førte til at Glomfjord ble blant Nord-Norges travleste havner. Det ble også produsert tungtvann i Glomfjord.[3] På 1990-tallet ble selskapets virksomhet trappet ned.
Det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler, en virksomhet som på det meste hadde 900 ansatte. Etter 2011 har også den produksjonen blitt vesentlig redusert i Glomfjord. I dag er industrien mer sammensatt. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg.
Kilder
- ↑ Fykantrappa, VisitHelgeland
- ↑ Utførte vellykket sabotasjeaksjon, men led grusom skjebne, NRK 18.1.2015
- ↑ Herfra fikk Israel atomvåpenhjelp, NRK 25.1.2015