Gregers Pedersen Granavollen (1677–1746)
Gregers Pedersen Granavollen (født omkr. 1677, død februar 1746) var lensmann, gårdbruker og gjestgiver på Granavollen i Gran kommune. Han er særlig kjent for sin innsats under trefningen ved Harestua under store nordiske krig, der svenske tropper ble forsinka på veien mot Gjellebekk skanse og Anna Colbjørnsdatter Ramus fikk tid til å legge en plan for et bakhold på Norderhov prestegård to dager senere.
Slekt og familie
Han var sønn av gjestgiver og gårdbruker Peder Gregersen Granavollen (d. etter 1702) og Gudbjørg Pedersdatter Granavollen (omkr. 1637–1710).
Omkring 1702 ble han gift med Rangdi Rolfsdatter Molden (omkr. 1676–1739).
Liv og virke
Gregers Pedersen vokste opp på Granavollen, der faren drev både gården og gjestgiveriet. Det var hans farfar Gregers Jensen som etablerte gjestgiveriet i 1657. Omkring 1702 tok Gregers Pedersen over drifta. I tillegg eide han gården Søndre Hvattum og parter i andre gårder. Han var en av de rikeste i bygda, noe som illustreres av at han var en av kjøperne av kirkene i bygda under kirkesalget i 1720-åra. Han var også en av de som finansierte bygging av Nes kirke i 1730.
Han er mest kjent for sin lederrolle i bygda under store nordiske krig. I 1716, under det første Norgesfelttoget, klarte svenskene ikke å innta Akershus festning. De trengte også å åpne veien mot Drammen, men den var blokkert av Gjellebekk skanse på Lierskogen. Dersom de fikk kontroll over denne veien, kunne de rykke videre til Kongsberg og Skien, der den norske sivile ledelsen hadde søkt tilflukt. Karl XII bestemte seg for at styrkene måtte gå rundt og angripe skansen bakfra, der den hadde svakere forsvarsverker. De kunne ikke gå den korteste veien over Krokskogen, ettersom norske mannhusinger blokkerte den veien. Dermed måtte de gå over Hadeland og Ringerike.
Et svensk rytterkorps på 500–600 mann, leda av oberst Axel Löwen, ble sendt mot Hadeland via Hakadal. De ble observert i Hakadal, og det ble sendt melding til general Barthold Heinrich von Lützow på Gjellebekk. Generalen sendte ut rytterstyrker, men det var også nødvendig med andre styrker som kunne forsinke svenskene. Fogden på Hadeland, Johan Nernst, kalte inn mannhusingene. Dette var lokale bønder som skulle løse forskjellige oppgaver i fellesskap, inkludert det å «gå mann av huse» om fiendtlige styrker nærma seg. Omkring 60 mannhusinger ble sendt til Harestuskogen, og Gregers Granavollen ble deres leder.
Det var en sterkt underlegen styrke som møtte svenskene. De var utstyrt med gevær og økser, og den eneste fordelen de hadde var at de hadde brukt øksene til å lage provisoriske forskansninger. På tross av at svenskene var mange flere, klarte de allikevel å holde stand fra morgenen til ut på ettermiddagen den 27. mars 1716. Fire av mannhusingene falt, og to ble tatt til fange. De andre klarte å slå retrett da det var klart at slaget var tapt. Svenskene skal ha mista sju eller ti mann; kildene er som så ofte i krig uklare.
Trefninga fikk store konsekvenser for den videre utviklinga. Styrkene på Hadeland og Ringerike fikk tid til å omgruppere og plassere seg. Forsinkelsen ga også anledning for prestefrua Anna Colbjørnsdatter på Norderhov til å advare norske styrker i nærheten, og å organisere et bakhold på prestegården. Det svenske nederlaget på Norderhov førte til at Karl XII måtte legge nye planer, og senere på året trakk han seg helt ut av Norge.
Etter trefninga var Gregers Granavollen en tid lensmann i Gran. Men det var gjestgiverrollen som var den viktigste for ham. I 1717 søkte han Frederik IV om bevilling til drift av gjestgiveriet på Granavollen for seg selv og sine arvinger, med vern mot at prest eller allmue skulle kunne drive dem bort. For å få dette la han ved en vitneforklaring om sin innsats på Harestuskogen. Kongen anerkjente hans innsats for nasjonen, og innvilga søknaden. Dermed kunne han drive gjestgiveriet til sin død i 1746, og sønnen Peder Gregersen Granavollen drev det videre til 1788. Stedet var i slektas eie helt til 2010, da Opplysningsvesenets fond tok over eiendommen.
Gregers Granavollen ble gravlagt den 16. februar 1746, og må dermed ha gått bort kort tid før dette.
Ettermæle
I 1910 ble det reist en bauta til inne om Gregers Granavollen ved riksveien på Harestuskogen, og i 1916 ble det reist en bauta ved hans hjem på Granavollen. Bautaen på Harestuskogen ble flytta til Rundelen i 1978.
Granavolden Hotel & Gjæstgiveri er fortsatt i drift. Den opprinnelige bygningen, Gregersstua, står fortsatt der.
Peder Mork publiserte i 1933 skuespillet Slaget på Harestuskogen, der hovedpersonen er Gregers Granavollen.
Kilder og litteratur
- Gregers Pedersen Granavollen i Store norske leksikon.
- Gregers Granavollen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Granavolden Gjæstgiveri på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Granavolden Hotel & Gjæstgiveri.
- Mork, Peder: Slaget på Harestuskogen : historisk skuespel i 4 vendingar. Utg. [s.n.]. Brandbu. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 300-års markering for slaget på Harestuskogen i 1716 og historien om Gregers Granavolden. Utg. Gran historielag. Jaren. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.