Gunvor Molaug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gunvor Molaug var politiadjutant og på slutten av sin karriere assisterende politimester i Stavanger. Hun er for mange kjent som «Mosseveiens skrekk», et tilnavn hun fikk da hun sto bak et stort antall fartskontroller på E6 i Follo i 1970-åra.

Hun ble i 1961 forlova med Hans Ottar Eriksen fra Stavanger.[1]

Hun avla examen artium i 1961, og var da med på den første «russepikebilen» i Stavanger.[2] Etter dette tok hun politiutdanning, og i 1968 ble hun konstituert til politifullmektig ved Follo politikammer.[3]

I 1969 ble hun nevnt i aviser over hele landet da hun deltok i rettsbehandlinga omkring tre polske avhoppere. De tre hadde bokstavelig talt hoppa av fartøyet «Batory» utafor Drøbak, og søkte asyl i Norge.[4] Bare noen måneder senere var hun i medias søkelys igjen, da hun var ansvarlig for en sak der en mann hadde sluppet ut blåsyre i Oslofjorden fra en fabrikk i Drøbak.[5]

Hennes ry som råkjørernes nemesis begynte i 1970. Da begynte politiet i Follo å intensivere arbeidet med fartskontroller, både på E6, E18 og på mindre veier. Det ble mange bøter og mange inndratte førerkort. Politiet i Follo, med Molaug og politiadjutant Thor Aasvold i spissen, la seg på strengeste mulige straff for fartssynderne.[6] I løpet av kort tid hadde hun fått tilnavnet «Mosseveiens skrekk», som blir nevnt i aviser fra september 1970. På samme tid var hun i forbindelse med ferieavvikling konstituert som politimester i Follo i noen dager.[7]

I 1970 var hun også involvert i en rettssak, der motparten krevde at hun måtte fradømmes sin stilling. Bakgrunnen var Hanisch-saken som hun hadde vært involvert i tidligere. Det ble tatt ut søksmål mot Molaug og overkonstabel Jan Klynderud etter at anklagene mot advokat Torgny Hanisch ble trukket. Han mente at polititjenestemenn, blant annet Molaug, hadde gått fra dør til dør i nabolaget for å oppfordre folk til å bli angivere i saken.[8] I søksmålet kravde han både tap av stilling og erstatning på opp til 300 000 kroner.[9] Selv om denne saken lurte i bakgrunn ble hun i 1971 utnevnt til politiadjutant ved Follo politikammer.

I 1971 ble hun gift med overkonstabel Bjørn Lilleslåtten, og tok navnet Gunvor Molaug Lilleslåtten. Hun har siden gått tilbake til Molaug som slektsnavn.

Saken Hanisch anla lot vente på seg. Først måtte et søksmål mot riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt behandles , ettersom dette hadde betydning for saken mot Molaug og Klynderud. Dette skjedde ikke før i 1972.[10] Omtrent på samme tid måtte Molaug dementere en del rykter i avisene. Hun var utsatt for en flom av rykter knytta til fartskontroller, åpenbart for å forsøke å svekke hennes omdømme. Det ble sagt at hun etter å ha bøtelagt en person fra bilsakkyndige hadde fått avskilta sin egen bil, at hun hadde fått fartsbot i Moss og at hun uten hjemmel hadde utvist en tysker som var stoppa for å kjøre for fort. Ingen av disse ryktene stemte.[11] Dette året ble hun også parodiert i filmen Norske byggeklosser, der en kreativ, kvinnelig politifullmektig (spilt av Sølvi Wang) setter ned fartsgrensene for å kunne ta flere. Selv om rollefiguren i filmen het Valle, etter forbruker- og familieminister Inger Louise Valle, kjente folk lett igjen «Mosseveiens skrekk».

I 1974 var det endelig klart for behandling av Hanisch' søksmål. Kravet var da saken skulle opp for Follo herredsrett gått ned til 100 000 kroner.[12]

Hun flytta i 1975 til Sandnes, der hun ble dommerfullmektig ved Sandnes sorenskriverembete i et ettårig engasjement.[13] Etter at engasjementer var over gikk hun inn i en stilling som politiadjutant ved Stavanger politikammer. Der var hun blant annet involvert i politiets innsats under Statfjord A-streiken i 1978.[14]

I 1980 ble hun leder av etterforskninga av Alexander L. Kielland-ulykka.[15]

Mens hun var assisterende politimester i Stavanger kom det opp en ubehagelig sak der hun var hovedperson. Ved siden av politijobben drev hun familiegården ved Stokkavatnet, og i 2000 reagerte dyrevernsnemnda på at dyrene på gården var underernærte og at fjøset var i uforsvarlig forfatning. Etter at dette kom ut i pressen valgte hun å slakte hele besetninga.[16]

Molaug gikk i 2006 av med pensjon fra politiet.

Referanser

  1. «Forlovelse» i Stavanger aftenblad 1961-09-05. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. «Skubb på russepikebilen» i Stavanger aftenblad 1961-05-08. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Kunngjøring i Arbeiderbladet 1968-12-07. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. «Avhopperne: Hensikten hele tiden å hoppe av» i Vårt Land 1969-04-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. «Bot for å ha tømt blåsyre ut i fjorden» i Stavanger aftenblad 1969-09-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «Fartsgrense-overtredelse blir straffet hardt i Follo!» i Arbeiderbladet 1970-07-06. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. «Politimester i skjørt» i Arbeiderbladet 1970-09-09. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. «Påstandene om angiveri er tøv, sier politifullmektigen» i Bergens Arbeiderblad 1970-05-05. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. «Gunvor Molaug i hardt vær» i Rogalands Avis 1970-10-21. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. «Første runde Hanisch-Dorenfeldt for retten» i Arbeiderbladet 1972-05-10. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. «– Jeg er ikke avskiltet» i VG 1972-07-01. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. «Krever 100 000 kr. av pfm. Lilleslåtten» i Aftenposten 1974-10-07. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. ««Mosseveiens skrekk» til Sandnes» i VG 1975-02-10. Digital versjonNettbiblioteket.
  14. «Ro på oljeplattformen» i Nordlands framtid 1978-10-23. Digital versjonNettbiblioteket.
  15. ««Alexander Kielland»-kommisjonen vet stort sett hva som skjedde» i Nationen 1980-11-05. Digital versjonNettbiblioteket.
  16. [https://www.dagbladet.no/nyheter/politimester-refses-for-dyreplageri/65570031 «Politimester refses for dyreplageri» i Dagbladet. Publ. 2000-01-14, lest 2018-07-02.