Norske byggeklosser

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Huset som ble bygd i Norske byggeklosser fra 1972 står fortsatt, om enn noe ombygd.
Foto: Chris Nyborg (2018).

Norske byggeklosser er navnet på to norske filmer, fra 1972 og 2018. Den nyeste er ikke direkte en nyinnspilling, men kanskje heller en oppdatering av manus slik at dagens seere lettere kan kjenne seg igjen. De handler begge om problemene man støter på når man skal bygge hus, i form av egenrådige håndverkere, kyniske entreprenører, vanskelige banker og kommunalt byråkrati. Et annet fellestrekk er at henholdsvis Rolv Wesenlund og Atle Antonsen spiller en rekke roller.

Filmen fra 1972 har fått en kultstatus i Norge, og flere uttrykk fra den – som bygningsinspektør Berrefjords karateutrop «Mazda! Toyota!» – kan man fortsatt høre, uten at den som sier det engang nødvendigvis vet hvor det kommer fra.

Filmen fra 1972

Annonse for Norske byggeklosser i Akershus Amtstidende 6. mars 1972

Regissør var Pål Bang-Hansen, og i hovedrollene finner vi Bjørn Sand som husbygger Olav Femte, Thea Stabell som hans kone Ingrid Femte, Arve Opsahl som entreprenør Kleppe og Rolv Wesenlund i hele åtte roller.

Filmen ble innspilt sommeren 1971 i Oslo og Drøbak. Innspillinga tok bare 21 dager. Huset som ble bygget var ikke en kulisse, men et virkelig nybygg. Steder en kan kjenne igjen inkluderer:

Det lå en rekke referanser til aktuelle samfunnsforhold i navn og hendelser. Mange av disse er i dag vanskelig å forstå, dersom man ikke har detaljkunnskap om forholdene rundt 1972. Blant annet er mange navn henta fra medlemmer av Trygve Brattelis første regjering (mars 1971–oktober 1972). Noen eksempler er:

  • Elektrikeren Steen (Wesenlund) kjører rundt i rallybil. Dette er en referanse til samferdselsminister Reiulf Steen, som fikk gjennom et forbud mot rallykjøring etter flere ulykker. Forbudet gjaldt fra 1972 til 1987.
  • Fartskontrollen der Femte blir lurt av politifullmektig Valle (Sølvi Wang og politikonstabel Nordli (Wesenlund) viser til Gunvor Molaug Lilleslåtten, kjent som «Mosseveiens skrekk» på grunn av de mange fartskontrollene hun sto bak på E6 i Østfold. Navnet Valle er tatt etter familie- og forbrukerminister Inger Louise Valle. Politikonstabel Nordli hadde navn etter kommunalminister, senere statsminister, Oddvar Nordli.
  • Boligmangelen og prisreguleringa av boliger er et viktig tema i filmen. Det var takstplikt og omsetningskontroll for borettslagsleiligheter, noe som førte til en omfattende svart økonomi med betaling under bordet. Denne prisreguleringa holdt seg til 1982.
  • Familien som kjøpte Femtes blokkleilighet het Seip, en referanse til Venstres formann Helge Seip, som da han var kommunalminister hadde ansvaret for boligpolitikken.
  • Bygningsinspektør Berrefjord (Wesenlund) hadde navn etter justisminister Oddvard Berrefjord.
  • Entreprenør Kleppe (Opsahl) hadde navn etter industriminister Per Kleppe.
  • Antikvitetshandler Gjerde hadde navn etter kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde. Hans utseende var insipirert av Henrik Wergeland, som filmen er dedisert til.
  • Gartner Treholt (Gunnar Haugan) hadde navn etter landbruksminister Thorstein Treholt.
  • Rørleggermester Cappelen (Wesenlund) hadde navn etter utenriksminister Andreas Cappelen.
  • Snekker Trygve (Wesenlund) hadde navn etter statsminister Trygve Bratteli.
  • Naboen Højdahl (Wesenlund) hadde navn etter sosialminister Odd Højdahl.
  • Bankfunksjonær Christiansen hadde navn etter finansminister Ragnar Christiansen.

Filmen fra 2018

Arild Frølich hadde regien på denne filmen. I hovedrollene finner vi Anders Baasmo Christiansen som oppdragsgiver Jens Berge, Ine Jansen som hans kone Merete Berge, Anne Marit Jakobsen som Jens Berges mor og Atle Antonsen i hele elleve roller.

Handlinga er lagt til Jessheim i Ullensaker kommune, men innspillingene ble gjort sommeren 2017 i Leirsund i Skedsmo kommune. Huset ligger i Heisshageveien. Innspillinga tok bare 26 dager, altså fem dager mer enn for 1972-filmen. Årsaken til at filmen ble spilt inn i Skedsmo i stedet for Ullensaker var at de ikke fant et egna sted der.[1] Ullensaker kommune hadde i utgangspunktet sagt seg villige til å stille med lokaler og praktisk tilrettelegging, men sa nei til å bevilge pengestøtte.[2] Da det ble klart at de måtte spille inn filmen i Skedsmo var manus skrevet og replikker innøvd, så handlinga ble uansett lagt til Jessheim.

Andre lett gjenkjennelige innspillingssteder er:

Problemene paret støter på er av samme art som i 1972-filmen, men er oppdatert til dagens virkelighet. I den nye filmen brukte de ikke navnereferanser som i den forrige, så det er færre åpenbare referanser til konkrete personer.

Referanser

  1. «Filminnspilling på Leirsund» i Romerikes Blad 2017-05-30. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. «Ikke pengestøtte til filminnspilling» i Romerikes Blad 2017-02-02. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder