Gustav Adolf Emil Hartmann

Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.

Gustav Adolf Emil Hartmann (født 26. juli 1834, død 5. august 1918) var prest. Han ble født i Sokndal i Dalane, og var sønn av sokneprest Johan Marius Hartmann (1789-1867) og Johanne Edvardine Kristine Fougner (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter rådmann i Roskilde, kanselliråd Morten Hartmann (1695–1780), se artikkelen Hartmann.

Karriere

Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i Sørum prestegjeld, og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten Søren Schive. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda. I 1867 ble han så kallskapellan i Modum prestegjeld, før han kom til Aurskog prestegjeld i 1873 som personell kapellan for sokneprest Lorentz Wittrup Schønheyder (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera Ottilie Bolette Schønheyder (1845-1933).

I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i Alstahaug. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i Sigdal, der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i Akersbakken 35B i Kristiania. Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Barn

Gustav Adolf Emil Hartmann er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:

1. Johan Marius Hartmann, født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med laudabilis i 1895.
2. Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
3. Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
4. Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
5. Wilhelm Andreas Hartmann, født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
6. Johanne Christine Edvardine Hartmann, født 8. januar 1878 i Alstahaug. Hun var assistent ved Statstelegrafen i 1910.
7. Helene Hartmann, født 9. september 1879 i Alstahaug. Hun var lærerinne i folkeskolen i 1910.
8. Marie Henriette Hartmann, født 17. januar 1881 i Alstahaug.
9. Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
10. Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i Storebrand i 1910.
11. Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal, død 27. august 1988.

Litteratur

Faksimile fra Aftenposten 7. august 1918: dødsannonse for sogneprest Gustav Hartmann.

• Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde i Store norske leksikon.
• Hartmann, G. En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle. Kristiania, 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lange, Albert J. Norges gejstlighet i 1914. Christiania: Hanche, 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Børke, Olaf mfl. Sørum herred: Sørum og Frogner sogn på Romerike. Annen utgave ved Gunnar Rude. Sørum, 1972.

Lenker

• Gustav Adolf Hartmann i folketelling 1865 for Sørum prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Gustav A. Hartmann i folketelling 1900 for Sigdal herred fra Digitalarkivet.
• Gustav A. Hartmann i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker

• Gustav Adolf Emil Hartmann i Historisk befolkningsregister.

Artikkelen Gustav Adolf Emil Hartmann er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland